Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til komiteen, datert 9. mai 2001
Jeg viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug om å gjøre endringer i merverdiavgiftsloven § 30.
Representantene Sponheim og Kongshaug mener det er lite hensiktsmessig for mindre virksomheter med lav omsetning å sende inn omsetningsoppgave annen hver måned. Forslagsstillerne viser til at næringsdrivende innen jord- og skogbruk mv. allerede leverer årsoppgave. Siden rutinger rundt innkreving er utviklet hevdes det at det bør være en enkel oppgave å utvide årsoppgave til å gjelde alle næringsdrivende med årsomsetning under en viss sum, for eksempel 1 million kroner. Forslagsstillerne viser til at i Sverige kan bedrifter som har skattepliktig omsetning på mindre enn 1 million svenske kroner innberette moms en gang per år. Forslagsstillerne mener dette systemet på en enkel måte kan innføres i Norge.
Innledningsvis vil jeg fremholde at jeg ser positivt på forslag som har til sikte å forenkle regelverket for små og mellomstore bedrifter. Jeg er også enig med forslagsstillerne i at innføring av årsoppgave vil kunne medføre lettelser for de mindre virksomhetene. Forslaget om innføring av årsoppgave for mindre virksomheter må imidlertid vurderes i lys av hvilke ulemper det kan medføre. Forslaget nødvendiggjør en lovendring og det berører en rekke næringsdrivende. Jeg finner det ikke riktig å vedta innføring et slikt system uten at dette er utredet skikkelig og at forslaget på vanlig måte sendes på ordinær høring slik at berørte virksomheter får anledning til å uttale seg om spørsmålet. Jeg vil nedenfor framheve en del argumenter som støtter at et slikt forslag bør utredes nærmere.
Et forhold er at særregler for en gruppe næringsdrivende kan virke kompliserende på regelverket Dette gjelder blant annet med hensyn til hvem som er omfattet av en slik ordning og hvordan en grense skal beregnes, for eksempel ved svingende omsetning. Innføring av årsoppgave vil også kunne øke risikoen for mislighold av avgiftskravene. Jeg viser her til at dersom årsoppgaveplikten for næringsdrivende med liten omsetning skal følge de frister som gjelder for næringsdrivende innen jordbruk og skogbruk, så er innbetalingsfristen 3 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp. Det vil si at innbetaling skal skje 10. april året etter omsetningen har funnet sted. Det kan bety at den næringsdrivende har mottatt salgssummen som er inkludert merverdiavgift fra kjøper i januar et år. Først 10. april året etter skal merverdiavgiften innbetales videre til statskassen. Tilsvarende kan en næringsdrivende som hovedregel ikke trekke fra inngående avgift på sine innkjøp med merverdiavgift før oppgavefristen er gått ut. Dersom inngående avgift overstiger utgående avgift vil det overskytende beløp kun bli utbetalt en gang i året. Dette vil eksempelvis kunne gjelde bedrifter i en etableringsfase som har store investeringer i startfasen.
Årsoppgave vil medføre at det går lengre tid før innkrevingsmyndighetene får kunnskap om en avgiftspliktigs eventuelle sviktende betalingsevne. Den avgiftspliktiges bo kan bli tappet i denne perioden og samtidig løper fristen for omstøtelse av den avgiftspliktiges disposisjoner i tilfelle vedkommende går konkurs.
Finansdepartementet har forelagt forslaget i Dokument 8:99 for Skattedirektoratet for raske merknader. Skattedirektoratet har i brev av 4. mai 2001 som utgangspunkt stilt seg positivt til forslaget og pekt på at det kan medføre administrative fordeler både for de avgiftspliktige og for avgiftsetaten. Når det gjelder eventuell iverksettelse av ordningen 1. juli 2001 har Skattedirektoratet imidlertid pekt på enkelte problemer. Skattedirektoratet har lagt til grunn at ca. 160 000 enheter samlet vil bli årsoppgavepliktige. Oppgaveplikten må endres for hver enkelt av de enhetene som allerede er registrert i avgiftsmanntallet. For de nye enhetene vil det bli nødvendig å innhente tilleggsinformasjon med hensyn til omsetningens størrelse. Implementeringen av nytt datateknisk system og det ekstra arbeidet som merverdiavgiftsreformen medfører gjør det vanskelig å få foretatt en så vidt vidtgående endring manuelt. En overgangsordning for å lette situasjonen vil imidlertid også nødvendiggjøre datatekniske tilpasninger. Det er usikkert om dette kan være klart til 1. juli 2001. Skattedirektoratet har også tatt opp at innføring av årsoppgave nødvendiggjør administrative ordninger som ivaretar en ujevn årssyklus ved fylkesskattekontorene og som gjør etaten i stand til å ta unna det store antall saker som vil komme samtidig. Skattedirektoratet anser at tidspunktet for ikrafttredelse av ordningen med årsoppgave bør utredes nærmere. Uavhengig av iverksettelsestidspunktet anser Skattedirektoratet videre at det vil være nødvendig med en utfyllende forskrift om gjennomføring og avgrensing av ordningen.
I forslaget er det vist til at i Sverige kan bedrifter som har en skattepliktig omsetning på mindre enn 1 million svenske kroner innberette moms en gang i året. Det svenske systemet er imidlertid ikke problemfritt. Jeg er kjent med at den svenske ordningen benyttes til organisert kriminalitet i form av momsbedragerier, såkalte momskaruseller. Bedrageriene kan bestå i at transaksjoner gjentas igjen og igjen med de samme varene. I en rapport fra det svenske Riksskatteverket (RSV Rapport 2000:8 «Kontroll av karuselhandel innom momsområdet») antas at momsbedragerier, inkludert de tilfeller hvor det skjer misbruk av ordningen med årsoppgave, hittil kan beregnes å ha kostet den svenske staten over en milliard kroner. Ordningen med årsoppgave for mindre næringsdrivende er med på å vanskeliggjøre situasjonen. Transaksjonene i karusellhandel foregår gjerne mellom selskap med årsoppgave og selskap med terminoppgave. Foregår salg fra selskap med årsoppgave til selskap med terminoppgave vil selskapet med terminoppgave straks sende inn avgiftsoppgave. Avgiftsmyndighetene vil innen kort tid foreta tilbakebetaling til dette selskapet. Selskapet med årsoppgave har ikke plikt til å innbetale den korresponderende avgiften på lang tid. I mellomtiden er dette selskapet vanligvis forsvunnet.
Fordi innføring av årsoppgave vil berøre mange næringsdrivende og som nevnt over har en rekke forskjellige effekter anser jeg det påkrevet med en grundig vurdering av konsekvensene før det tas nærmere stilling til forslaget. Slik saken står i dag, er den ikke tilstrekkelig godt belyst.
Jeg er imidlertid positiv til intensjonene i forslaget og har allerede til vurdering de ulike sider ved innføring av årsoppgave. Målet er å få frem et vel fundert beslutningsgrunnlag slik at dette kan sendes på alminnelig høring på vanlig måte. Mitt siktemål er at dette skal kunne skje raskt slik at et forslag hvor siktemålet er forenkling for små mellomstore bedrifter kan sendes på høring i løpet av høsten.