Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jon Olav Alstad, Gerd Johnsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, frå Kristeleg Folkeparti, Modulf Aukan og Ola T. Lånke, frå Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Sandberg, frå Høgre, Trond Helleland, frå Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, frå Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, og representanten Inger Stolt-Nielsen, viser til at lov om familievernkontorer trådte i kraft 1. januar 1998 og har fungert i vel 3 år. Komiteen ser det som positivt at departementet fylgjer nøye med i dei erfaringar som vert gjort og at dei nå kjem med einskilde framlegg til endringar av lova. Komiteen har merka seg at lova har synt seg å vera uklår når det gjeld korvidt kyrkja sine familievernkontor vert sett på som organ for stat eller kommune, og at dette har ført til ulik praksis kontora i mellom. Komiteen er samd i at dei ulike kontora i størst mogleg grad bør ha det same regelverket.

Komiteen har merka seg departementet sitt framlegg om å la forvaltingslova sine reglar gjelda, med unntak av andre ledd som omhandlar arbeidsgjevaransvar. Komiteen ser dette som rimeleg ut frå omsyn til likskap. Komiteen har vidare merka seg at teieplikta har vore nøye vurdert, og støttar framlegget om at dette framleis vert regulert i denne lova i § 5 som viser til helsepersonellova sine §§ 21 og 23. Komiteen er vidare samd i at lov om familievernkontor bør innehalda ei eiga føresegn om samtykke, på same måte som barnelova. Det same gjeld barn sin rett til å verta høyrt i saka. Komiteen ser det som viktig at barna vert høyrt og at deira synspunkt vert tillagt vekt i høve til modnad og alder. Komiteen ser det som praktisk at fylkesmannen, i tillegg til departementet, kan avgjera at opplysningar skal underlegast teieplikt trass i samtykke.

Komiteen er kjent med at mange tilsette ved familievernkontora tek på seg meklingsoppgåver der dei kan få informasjon om barn som barnevernet bør få kjennskap til, og støttar framlegget om at dette vert regulert i § 5 andre avsnitt i lova som viser til lov om ekteskap § 26 a. Det same gjeld nytt andre ledd i § 9 om at fagpersonellet ved familiekontora utan hindring av teieplikta skal gje opplysningar til sosialtenesta når det er grunn til å tru at ei gravid kvinne misbrukar rusmiddel på ein slik måte at det er overvegande sannsynleg at barnet vil verta født med skade. Komiteen har heller ingen merknader til presisering i § 11 i lova når det gjeld føring av klientjournal.

Komiteen har merka seg at det i dag er ei føresegn i lova som regulerer høve til å utlevere opplysningar som er underlagt teieplikta til bruk for fors­king. Komiteen ser at ein her kan møta eit dilemma der omsyn til kunnskap om familievernområdet må vegast opp mot omsyn til personvernet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og representanten Inger Stolt-Nielsen, har merka seg at departementet på nytt har vurdert korvidt det er tenleg å oppretthalde spesielle krav til kompetanse for leiar av familievernkontora. Fleirtalet er oppteken av at kompetansen må vera høg innan ein teneste som vert definert som spesialisthelseteneste, men at dette kan ivaretakast av fylkeskommunen som ansvarleg for dei fylkeskommunale kontora og som ansvarleg for driftsavtalar med dei kyrkjelege kontora. Fleirtalet vil elles, som departementet, understreka at det er viktig å ha ein tverrfagleg samansett stab og at fagleg leiar må ha tilstrekkeleg kompetanse til å ivareta det faglege ansvaret for behandlingsopplegget og for å vedlikehalde og utvikla kontoret sin faglege standard.

Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og representanten Inger Stolt-Nielsen, viser til at da lov om familievernkontorer ble vedtatt av Stortinget i 1997, var det bred politisk enighet om at dette skulle være en lavterskeltjeneste. Hvem som helst skulle kunne oppsøke tjenesten på sine egne premisser uten noen form for henvisning.

De forslåtte lovendringene vil etter dette flertallets mening heve terskelen til familievernkontorene. Risikoen for at sensitive opplysninger om brukeren og brukerens familie påføres personnummer og sendes ut av kontoret på statistikkskjemaer, fører til at personvernet svekkes og bidrar til at mange avstår fra å benytte tjenesten.

Dette flertallet viser til at Justisdepartementets lovavdeling i en uttalelse til Barne- og familiedepartementet av 16. oktober 2000 uttrykte skepsis til om det skulle være nødvendig å bruke personnummer for å få statistikkført ønskede opplysninger og uttaler bl.a.:

«Når det endelig gjelder de reelle hensyn som anføres, stiller Lovavdelingen seg noe tvilende til om ikke-anonymiserte opplysninger er nødvendige for at statistikken skal bli «tilstrekkelig pålitelig og nyansert».

Dette flertallet går på denne bakgrunn imot den foreslåtte endringen av § 8.

Dette flertallet fremmer følgende forslag til lovendring:

«I lov om familievernkontorer skal § 8 nytt første ledd andre punktum lyde:

Opplysningene skal gis uten individualiserende kjennetegn.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at departementet har kome fram til ei forsvarleg balanse ved å gjera framlegg om at departementet i § 8 får fullmakt til å gje pålegg om at opplysningane skal gjevast utan hindring av teieplikta og at opplysningar kan gjevast til bruk for både forsking og statistikk. Desse medlemene vil framheva at det i sjølve lovteksten er teke ein føresetnad om at «Opplysningene skal så langt det er mulig gis uten individualiserende kjennetegn» og meiner at dette må understrekast sterkt når departementet gjer seg bruk av den fullmakta lova gjev. I dei tilfella der personvernomsyn kryssar behovet for statistikk, skal personvernomsyn vege tyngst.

Desse medlemene har elles ingen merknader og støttar dei framlagde lovendringane i lov om familievernkontorer av 19. juni 1997, lov om rettergangsmåten for tvistemål av 13. august 1915 og lov om rettergangsmåten i straffesaker av 22. mai 1981.

Når det gjelder § 8 første ledd foreslår desse medlemene såleis følgjande tekst til nytt andre punktum tilsvarande lovforslaget i proposisjonen:

«I lov om familievernkontorer skal § 8 første ledd andre punktum lyde:

Opplysningene skal så langt det er mulig gis uten individualiserende kjennetegn.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og representanten Inger Stolt-Nielsen har merket seg at departementet på bakgrunn av høringsnotatet fra Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått å sløyfe kravet i gjeldende lov om at familievernkontorene skal være tverrfaglig sammensatt. Dette begrunnes med at det må være opp til fylkeskommunene å bestemme hvilke krav til faglig kompetanse som bør stilles.

Disse medlemmer er uenig i dette synet og vil vise til at tverrfaglighet har vært fremholdt som noe av familievernets styrke og fortrinn. Nåværende lov sikrer en kombinasjon av helse- og sosialfaglig kompetanse som sikrer både en bredde i tilnærmingen til og forståelsen av problemene brukerne kommer til familievernet med.

Etter disse medlemmers mening sikres kompetansekravet best gjennom lovhjemmel.

Disse medlemmer vil også påpeke det uheldige i at et så vidtrekkende lovendringsforslag fremmes uten at det har vært sendt ut på høring.

Disse medlemmer vil opprettholde gjeldende lovparagraf og fremmer følgende forslag:

«I lov om familievernkontorer skal § 4 lyde:

§ 4. Legers selvstendige beslutningsansvar

Familievernkontorenes personell skal være tverrfaglig sammensatt. Det bør være ansatt psykiater eller annen lege, psykolog og sosionom. Jurist, prest og andre yrkesgrupper med relevant utdanning kan også være ansatt ved familievernkontor.

I tilfeller der faglig leder ikke er psykiater eller annen lege, og det er ansatt lege/psykiater ved kontoret, berører ikke dette legens selvstendige beslutningsansvar etter helsepersonelloven § 4 tredje ledd.»