2. Lovforslag om utvidelse og endring av tilsynet med tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4
Det framholdes at det særlig er to virkemidler som er viktige for å oppnå rettssikkerhet for mottakerne av sosiale tjenester, nemlig for det første reglene om saksbehandling og klage som skal sikre at de som søker om sosiale tjenester får de tjenestene de har krav på, og for det andre statens tilsyn med den kommunale sosialtjenesten.
Det pekes spesielt på at psykisk utviklingshemmede i hovedsak mottar omsorgstjenester i eget hjem, og at de derfor ikke omfattes av dagens tilsyn. Sivilombudsmannen har engasjert seg i rettssikkerheten til mennesker med psykisk utviklingshemming og etterlyst bedre tilsynsordninger.
Det redegjøres for dagens kontroll- og tilsynsordninger. Så langt departementet kjenner til, er det stor variasjon i kommunene med hensyn til hvilke tiltak som er iverksatt for å kontrollere egen virksomhet. Det framholdes at en stor del av den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i dag ikke er underlagt organisert statlig tilsyn. I 1999 var det 122 465 brukere som mottok tjenester i hjemmet. Samtidig var det bare 7 536 plasser i boliger med heldøgns omsorgstjeneste som var underlagt fylkesmannens tilsyn. Tall per 1. januar 1999 viser at av 19 006 personer med psykisk utviklingshemming bor 54 prosent i egen bolig, og en stor andel av disse har behov for tjenester i hjemmet. Videre har omstrukturering av behandlingsapparatet innen psykisk helse ført til at flere mennesker med psykiske lidelser bor i egen bolig og får tjenester fra kommunen. Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens er det i Norge mellom 55 000 og 60 000 personer med demenssykdommer, og av disse bor omtrent 50 prosent utenfor institusjon. I 1999 hadde 83,2 prosent av kommunene og bydelene døgntjenester utenfor institusjon for å dekke brukernes behov. Det uttales at utviklingen har ført til at grensene mellom tjenester i og utenfor institusjon viskes ut, og at det satses på å utvikle helhetlige tiltaks- og tjenestekjeder i kommunene.
Departementet ser det verken som ønskelig eller praktisk mulig å utvide det tilsynet som fylkesmannen i dag fører med institusjoner, til å omfatte alle steder der det ytes tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Det uttales at et slikt tilsyn ikke vil kunne utformes slik at det innen rimelige økonomiske og praktiske rammer kan ivareta behovet for oppfølging og kontroll av tjenestene til den enkelte bruker.
Departementet mener at det gjennom systemrevisjon er mulig i større grad å avklare hvordan brukernes rettssikkerhet blir ivaretatt over tid, og at i tillegg til å avdekke svikt i pleie- og omsorgstjenesten på tilsynstidspunktet, kan tilsynet da avdekke uheldige forhold som på sikt kan medføre et rettssikkerhetsproblem og dermed forebygge brudd på lover og forskrifter.
Det redegjøres for forsøk med bruk av internkontroll og systemrevisjon i sosialtjenesten, og det uttales at erfaringene fra forsøkene viser at internkontroll og systemrevisjon er en metode som er godt egnet til å brukes i omsorgstjenesten. Gjennom internkontroll kan kommunen selv påse at den fyller krav i lover og forskrifter, og det er et redskap kommunene kan bruke i kvalitetssikringen av sine tjenester. For fylkesmannen er systemrevisjon en god metode for å avdekke feil og mangler i kommunenes omsorgstjeneste.
Departementet foreslår å flytte hjemmelen for tilsyn med tiltak etter kapittel 6A fra sosialtjenesteloven § 7-9 til ny § 2-6. Hjemmelen for tilsyn med tjenester etter kapittel 4 og kapittel 6A samles dermed i én bestemmelse der fylkesmannens tilsyn blir utvidet til også å omfatte hjemmebaserte tjenester. Lovforslaget gir hjemmel for å gi forskrift om tilsyn. Departementet tar sikte på å utarbeide en forskrift som tar utgangspunkt i at tilsynet skal utføres etter systemrevisjonsmetoden.
Det uttales at det er ønskelig å gjennomføre endringene med virkning for hele sosialtjenesteloven, men at situasjonen på de ulike områdene er så forskjellige at lovendringene bør skje etappevis. Forslaget begrenses i første omgang til å gjelde lovens kapittel 4 og kapittel 6A. Departementet vil arbeide videre med forslag i forhold til kapittel 5 om økonomisk stønad og kapittel 6 om særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.
Utvidelsen av tilsynet og endringen av tilsynsmetodikk vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunene. Etter departementets vurdering vil heller ikke fylkesmennene få varig økte utgifter ved omlegging til systemrevisjon. Departementet vil bidra til at fylkesmennene får nødvendig opplæring.
Departementet tar sikte på at lovendringen skal tre i kraft fra 1. januar 2002. Opplæring av fylkesmennene vil starte i 2001 slik at fylkesmennene er forberedt til å gjennomføre endringen.
Komiteen slutter seg til forslaget til ny § 2-6 om fylkesmannens tilsyn med sosiale tjenester m.v. etter kapittel 4 og 6A, som nå også vil omfatte sosiale tjenester utenfor institusjon, og de endringene dette medfører i §§ 7-9 og 7-10. Komiteen har merket seg at erfaringer fra forsøkene med internkontroll og systemrevisjon viser at dette er metoder som er bedre egnet til bruk i omsorgstjenestene enn dagens form for tilsyn. Ut fra de erfaringer som er gjort med en omlegging til systemrevisjon som tilsynsform, bør det så snart som mulig utarbeides en forskrift som tar utgangspunkt i dette.