2. Endringer i apoteklovens eierbegrensningsregler
Etter apotekloven § 2-3 første ledd bokstav a og b kan personer med rekvireringsrett for legemidler, deres nærstående eller foretak som tar syke i behandling, ikke gis apotekkonsesjon. I bokstav c er det bestemt at heller ikke et foretak som eies med 10 pst. eller mer av person med rekvireringsrett for legemidler eller deres nærstående, kan gis apotekkonsesjon. Bokstav d regulerer hvor stor indirekte eierinteresse et foretak som tar syke i behandling, kan ha i et apotek, og fastslår at et slikt foretak ikke kan være morselskap til et apotek, dvs. ikke kan ha bestemmende innflytelse over mer enn 50 pst. av stemmene i et selskap som søker om apotekkonsesjon. I tillegg er det fastsatt at et foretak som tar syke i behandling, ikke kan eie mer enn 33 pst. av apotekets morselskap.
Det foreslås å endre begrensningene i bokstavene c og d for indirekte eierskap. Det uttales at den foreslåtte endringen i bokstav c og ny bokstav e innebærer en betydelig forenkling og klargjøring av hvilke eierkonstellasjoner som skal være avskåret fra å eie apotek.
Departementet mener det ikke skal være mulig å omgå eierbegrensningene ved for eksempel å opprette holdingselskaper, og at dette best ivaretas ved å likestille indirekte og direkte eierskap i apotek. Departementet mener videre det er unødvendig å oppstille én andelsbegrensning for morselskap og en annen for eiere av morselskap.
Et annet forhold som framheves, er at foretak med kontroll over for eksempel et legesenter vil kunne påvirke de ansatte til å øke sin forskrivning til fordel for et bestemt apotek. Departementet mener et slikt foretak skal likestilles med rekvirenter og foretak som tar syke i behandling, og dette er gjennomført i departementets forslag.
Apotekloven § 2-3 første ledd bokstavene a og b fastslår at en industriell tilvirker av legemidler ikke kan innvilges apotekkonsesjon. En fysisk person som tilvirker legemidler på industriell basis, kan i henhold til bokstav c heller ikke eie 10 pst. eller mer av foretak som søker om apotekkonsesjon. Bokstav d regulerer nærmere hvor stor indirekte eierinteresse en industriell legemiddeltilvirker kan tillates å ha i et apotek, og en legemiddeltilvirker kan ikke være morselskap til et apotek, dvs. ikke ha bestemmende innflytelse over mer enn 50 pst. av stemmene i et selskap som søker om apotekkonsesjon. En industriell legemiddeltilvirker kan heller ikke eie mer enn 33 pst. av apotekets morselskap.
Det foreslås en justering i lovens eierbegrensningsregler for legemiddelindustrien i § 2-3 bokstav d som etter departementets syn innebærer en nødvendig presisering av gjeldende rett, og det uttales at på samme måte som for foretak som tar syke i behandling, vil endringsforslaget bety en forenkling og tydeliggjøring av eierbegrensningene.
Departementets forslag innebærer at adgangen til å eie opp til 50 pst. bortfaller, og etter departementets syn er dette tilstrekkelig for å sikre apotekenes uavhengige stilling i forhold til legemiddelindustrien.
Forslag til ny bokstav d sikrer at personer og foretak som tilvirker legemidler industrielt, behandles likt med hensyn til både direkte og indirekte eierskap i en apotekkonsesjonær.
Komiteen er enig i de eierbegrensninger som det legges opp til i presiseringen i § 2-3 første ledd bokstav c, d og e, og mener det er viktig å sikre likebehandling med hensyn til direkte og indirekte eierskap ved ny bokstav e.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at sykehusapotekene, som i dag er eid av fylkeskommunene eller staten, har nøyaktig de samme rammebetingelser som de private apotekene. Flertallet finner gjeldende lovgivning tilfredsstillende for å ivareta hensynet til like rammebetingelser for sykehusapotek og private apotek.
Flertallet mener at det fortsatt bør gjøres unntak for at apotek kan ha samme eier som det sykehuset apoteket betjener, og mener det er klargjørende med presiseringen i forslag til § 2-5 nytt annet punktum at private sykehus fortsatt kan ha samme eier, dersom særlige grunner taler for det.
Flertallet støtter proposisjonens forslag om en språklig rettelse i § 2-7 annet ledd bokstav a første punktum. Flertallet mener det er et viktig helsepolitisk mål å få flest mulig medisinutsalg erstattet av apotek. For å oppnå interesse for dette må en unngå å møte konkurranse fra medisinutsalg ved eventuell apoteketablering. Flertallet legger vekt på at nyetablering av apotek i marginale markeder i distriktene og grisgrendte strøk gir et bedre tilbud til brukerne enn medisinutsalg. Flertallet vil fortsatt sikre garanti for at interessenter for apoteketablering ikke vil møte konkurranse fra medisinutsalg.
Flertallet ønsker å legge tilsynsmyndigheten til departementet. Flertallet vil understreke at Statens legemiddelverk vil få delegert myndighet i tråd med sin kompetanse og sine muligheter for tilsyn, men at Statens legemiddelverk ikke har noe regionalt nivå, og at det derfor er ønskelig og nødvendig for eksempel å kunne bruke fylkeslegene til enkelte tilsynsoppgaver. Flertallet støtter derfor proposisjonens utforming av bestemmelsen om tilsyn i § 8-1.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er av den oppfatning at sykehusapotekene må fristilles og drives på linje med andre apotek. Disse medlemmer vil vise til at det er viktig at disse apotekene drives med de samme betingelser og på like vilkår som øvrige apotek slik at konkurransen i apotekmarkedet får fungere.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om apotek skal § 2-5 annet ledd lyde:
Konsesjon til sykehusapotek kan også gis til privat søker som oppfyller kravene i § 2-2 jf. § 2-3. Dette gjelder selv om kravet i § 2-3 første ledd bokstav c eller e ikke er oppfylt.»
Disse medlemmer vil vise til at departementet har valgt å videreføre apoteklovens bestemmelse om at tillatelse til å etablere medisinutsalg skal kalles tilbake hvis det etableres et apotek på stedet. Disse medlemmer er uenig i at det skal være automatikk i dette. Disse medlemmer kan ikke se at etablering av et apotek et sted i seg selv skal være grunnlag for at det ikke skal kunne være et medisinutsalg i samme kommune eller på samme sted.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om apotek skal § 2-7 bokstav a) annet punktum lyde:
Tillatelse til å ha medisinutsalg kan kalles tilbake med 6 måneders varsel.»
Disse medlemmer har merket seg at departementet redegjør for at etter at Statens legemiddelverk ble opprettet 1. januar 2001, så ble en del funksjoner overført fra Statens helsetilsyn til det nye Legemiddelverket, deriblant forvaltningen og tilsynet med legemiddelforsyningskjeden, det vil si med legemiddelprodusenter -grossister og apotek. På denne bakgrunn ble bestemmelsen i apotekloven § 8-1 om at ansvaret skulle tillegges Statens helsetilsyn ikke satt i kraft. På bakgrunn av den nye organiseringen foreslår derfor departementet at tilsynsbestemmelsen overføres til departementet. Det vises for øvrig til at departementet vil delegere tilsynsmyndigheten til Statens legemiddelverk, men departementet uttrykker at det også kan bli aktuelt å delegere begrenset tilsynsmyndighet til andre organer.
Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig at det i lovteksten klart fremgår hvem som skal ha tilsynsmyndigheten. Slik disse medlemmer ser det, er det naturlig at tilsynsmyndigheten skal være Statens legemiddelverks oppgave, og dette bør derfor fremgå av lovteksten.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om apotek skal § 8-1 lyde:
§ 8-1 Tilsynsmyndighet
Statens legemiddelverk er tilsynsmyndighet og fører tilsyn med at krav til apotekvirksomhet i lov og forskrifter er oppfylt.»