10. Om økonomisk kompensasjon og økonomisk tilsyn
Overføringane frå staten utgjer ein stor del av inntektsgrunnlaget for kommunane og fylkeskommunane. I 1999 utgjorde øyremerkte tilskot om lag 16 pst. og rammetilskotet om lag 25 pst. av dei totale inntektene for kommunesektoren. Endringar i kommunestrukturen kan påverke overføringane frå staten. Den nåverande lova om kommune- og fylkesinndelinga omtaler ikkje dette tilhøvet.
Kapittel 10 gjeld samanslåingssituasjonar, og inneheld dels ein omtale av praksis når det gjeld økonomisk kompensasjon frå staten ved samanslåing. Det blir gjort framlegg om ein regel om delvis kompensasjon for eingongskostnader som er direkte knytt til samanslåingsprosessar, og at staten skal gi kompensasjon for bortfall av rammetilskot i ein overgangsperiode. Vidare inneheld kapittel 10 ei vurdering av spørsmålet om behov for å lovregulere skjerpa statleg tilsyn med økonomiforvaltninga ved samanslåing. Reglane i kommunelova om statleg kontroll med kommunebudsjetta er nyleg endra, slik at automatisk kontroll nå berre skjer dersom særskilde, lovfesta kriterium er oppfylt. Departementet meiner det er ønskjeleg at alle kommunar/fylkeskommunar i ein samanslåingsprosess blir behandla likt, og føreslår at departementet fører lovlegkontroll med budsjettvedtaka til alle involverte kommunar eller fylkeskommunar når utgreiing om samanslåing er sett i gang.
Sjå §§ 15 og 28 med nærmare omtale i kap. 12.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig at det legges opp til gode økonomiske ordninger for de kommunene som slår seg sammen. Flertallet er enig i at dagens kompensasjonsordninger med delvis tilskudd til engangsutgifter og for bortfall av rammetilskudd videreføres. Det vil si at det gis et inndelingstilskudd som innebærer at man får tilskudd tilsvarende basistilskudd for den eller de kommunene som sammenslås med annen kommune. Dette tilskuddet gis i 10 år. I tillegg får de kommunene som tidligere mottok regionaltilskudd, men som ved kommunesammenslåing får flere enn 3 000 innbyggere, beholde dette. Regionaltilskuddet skal legges inn i inndelingstilskuddet. Flertallet vil understreke at dette fører til at kommunene ikke får reduserte statlige overføringer som følge av kommunesammenslåinger.
Flertallet vil for øvrig vise til at det ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ble vedtatt å se på muligheten for en gradvis nedtrapping av regionaltilskuddet når en kommune passerer 3 000 innbyggere.
Flertallet ser det som positivt at disse ordningene lovfestes. Dette gir de kommunene som vurderer å slå seg sammen forutsigbarhet.
Komiteen vil vise til at reglene for statlig kontroll av kommunebudsjettene er endret slik at det ikke lenger foregår noen automatisk kontroll. På denne bakgrunn finner komiteen det riktig at det innføres lovlighetskontroll med budsjettene til alle involverte kommuner eller fylker når utredning om sammenslåing er satt i gang.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke urimeligheten som ble begått mot de kommuner som ble «tvangssammenslått» i 1991. Disse kommunene har ved flere anledninger bedt om kompensasjon. De nye «storkommunene» fikk bare beholde basistilskuddene for alle kommunene i to år. I forhold til det gjeldende regelverket fram til 2000 tapte kommunene Arendal, Fredrikstad, Hamar og Larvik kompensasjon for tre år.
Etter dagens regler beholder kommuner som slår seg sammen basistilskuddet i 10 år.
Den nye politikken overfor kommuner som opplever sammenslåinger viser at det nå er politisk flertall for en langt sterkere kompensasjon. Det er derfor grunn til å anta at synet på hva som er rimelig og formålstjenlig i denne sammenheng har endret seg og det vil derfor være riktig å rette opp gamle skjevheter og sørge for at disse fire kommunene får kompensert sitt tap. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 252 (1999-2000) og i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) og vil komme tilbake med forslag om tapskompensasjon ved behandlingen av kommuneproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kommunesammenslåinger så lenge dette skjer frivillig, og er videre av det syn at det bør legges til rette for kommunesammenslåinger ved å omgjøre basistilskuddene til tilskudd basert på antall innbyggere og andre mer objektive kriterier. Det bør etter disse medlemmers syn ikke lønne seg for kommuner å være små.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet ynskjer ikkje den overstimulering i retning kommunesamanslåing som Regjeringa legg opp til med sine framlegg om tilskott. Denne medlemen viser til Innst. S. nr. 252 (1999-2000) frå kommunalkomiteen om kommuneøkonomien 2001 mv. der Senterpartiet gjekk inn for at inndelingstilskottet skulle ytast i 5 år i staden for 10. Senterpartiet støtta ikkje framlegget om at kommunane skulle få behalde regionaltilskottet dersom ei kommunesamanslåing fører til at innbyggjartalet vert høgare enn 3 000.