Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 23. april 2001

Det vises til dokument nr. 8:81 hvor stortingsrepresentantene Per Sandberg og Øyvind Vaksdal legger frem forslag til endring i lov 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 2-32 første ledd; Interkommunale selskaper som opptrer i konkurranse med kommersielle aktører skal anses å ha erverv som formål (p.g.a. konkurransevridning).

Spørsmål om beskatning av interkommunale aksjeselskap har jeg besvart i Stortinget i spørsmål nr. 5 (2001) fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg. I brev av 10. mars 1999 har også daværende finansminister Restad behandlet samme tema i svar på spørsmål nr. 184 (1999) fra stortingsrepresentant Ranveig Frøiland.

Kommuner og fylkeskommuner er etter skatteloven § 2-30 første ledd bokstav c fritatt for skatteplikt. Skattefritaket gjelder ikke dersom kommunen eller fylkeskommunen organiserer deler av sin virksomhet i aksjeselskapsform. For interkommunale selskaper som er egne skattesubjekter (dvs. aksjeselskap og selskap med delt ansvar) kan skattefriheten likevel følge av skatteloven § 2-32 første ledd. Denne bestemmelsen fritar selskaper, innretninger som ikke har erverv til formål for skatteplikt. Skattefriheten etter denne bestemmelsen er uavhengig av om selskapet er offentlig- eller privateid. Begrunnelsen for skattefriheten må først og fremst søkes i at de aktuelle selskaper og ivaretar samfunnsfunksjoner som det offentlige ellers tar seg av.

Hva som nærmere bestemt ligger i vilkåret «ikke har erverv til formål» har utviklet seg gjennom retts- og ligningspraksis. Hvorvidt lovens vilkår er oppfylt i et konkret tilfelle må her, som i andre saker, avgjøres av de lokale ligningsmyndigheter etter en totalvurdering av en rekke momenter. Skattedirektoratet har i Lignings-ABC gitt anvisning på sentrale tolkningsmomenter. Sentralt i vurderingen, men ikke alltid avgjørende, er vedtektenes bestemmelser om drift uten sikte på overskudd. Det kan videre bli lagt vekt på hvordan selskapet er finansiert, om det har et ideelt formål, hvem midlene tilfaller ved oppløsning og om selskapet utdeler utbytte.

At et selskap konkurrerer med andre om oppdrag, både lokalt og innenfor EØS området, medfører ikke i seg selv at selskapet må anses å ha erverv til formål i skattelovens forstand. Driver imidlertid selskapet virksomhet av samme art og på samme måte som privateide bedrifter og i konkurranse med disse, vil dette kunne trekke i retning av at selskapet har erverv som formål. Ligningsmyndighetenes oppgave vil være å håndheve skattelovgivningen ut fra de faktiske forhold.

Ut fra et lovgivningssynspunkt vil det være uheldig i en skjønnsmessig totalvurdering å lovfeste at ett moment skal tillegges mer vekt enn de andre. Dersom eksempelvis interkommunale selskaper som opptrer i konkurranse med kommersielle aktører skal anses å ha erverv til formål som sådanne, ville det være å gi en type selskap i en spesiell situasjon en bestemt skattemessig behandling. Interkommunale aksjeselskaper er, på lik linje med andre typer selskaper, skattepliktige subjekter dersom de anses å ha erverv til formål. Totalvurderingen ligger som nevnt til de lokale ligningsmyndigheter i det konkrete tilfellet. Det er i denne sammenheng ønskelig med generelle regler og man kan heller ikke unngå elementer av skjønn. I mange deler av skattelovgivningen er det lagt opp til utøvelse av skjønn, da dette er mest hensiktsmessig for avgjørelse av enkelttilfeller. Finansdepartementet anser dagens regler for å være tilstrekkelige til å ivareta de hensyn som ligger bak lovforslaget.

Jeg vil også påpeke at interkommunale selskaper kan forekomme i mange forskjellige typer samarbeidsforhold. For eksempel kan formen brukes innen vann, avløp, renovasjon og annet kommunalteknisk samarbeid, energiforsyning, samferdsel, næringsmiddelkontroll og næringspolitiske tiltak, både til rene næringsutviklingsselskap, selskaper som driver med utleie av industri- eller kontorbygg og til vernede bedrifter innenfor sysselsettingssektoren. Slik lovforslaget er utformet, vil alle selskaper som er organisert som interkommunale selskaper bli skattepliktige dersom det finnes konkurrerende kommersielle aktører. Det blir for generelt.