8.1 Hvilke organer skal en stiftelse ha?

Etter gjeldende stiftelseslov § 5 skal enhver stiftelse ha et styre, som representerer stiftelsen utad, og som har ansvar for at stiftelsen forvaltes tilfredsstillende.

Selv om det ikke er uttrykkelig fastsatt i loven, kan en stiftelse også ansette en daglig leder eller forretningsfører. For næringsdrivende stiftelser skal det tilsettes en daglig leder dersom stiftelsen har en grunnkapital på 3 mill. kroner eller mer.

Stiftelseslovutvalget foreslår at styret fortsatt skal være et obligatorisk organ i en stiftelse. Det foreslås også at styret skal være stiftelsens øverste organ og at forvaltningen av stiftelsen hører under styret. Utvalget går inn for at det fortsatt bør være adgang til å ansette en daglig leder for stiftelsen. Styret kan bestemme dette med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. Utvalget foreslår en mer vidtgående regulering av daglig leder enn det man finner i gjeldende lov. Gjeldende lovs regler om at visse næringsdrivende stiftelser skal ha daglig leder, er ikke videreført.

Noen høringsinstanser støtter prinsippet om at det skal være obligatorisk med styre. Ingen av høringsinstansene uttaler seg om de mer prinsipielle spørsmål når det gjelder de foreslåtte reglene om daglig leder.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at styret fortsatt skal være et obligatorisk organ for stiftelser, jf. utkastet § 26. Departementet mener også at det må være adgang til å ansette en daglig leder i en stiftelse, og at det er hensiktsmessig med en mer utfyllende regulering enn det man finner i gjeldende lov, jf. utkastet §§ 34 og 35.

Departementet mener imidlertid at det for noen stiftelser også bør være en plikt til å ha daglig leder. Det foreslås at påbudet begrenses til næringsdrivende stiftelser som ikke er holdingstiftelser og som har en grunnkapital på 3 mill. kroner eller mer.

8.2 Adgangen til å ha andre organer enn styre og daglig leder

Etter gjeldende stiftelseslov kan det bestemmes i vedtektene at stiftelsen skal ha andre organer enn styret.

Utvalget mener at loven fortsatt bør gi en slik adgang, men at det bør fastsettes klare regler for den kompetansen et slikt organ skal kunne ha. Begrunnelsen for dette er at det i praksis har reist seg enkelte problemer vedrørende kompetansefordelingen mellom styret og det andre organet.

Forslaget støttes av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, men flere høringsinstanser går imot de begrensninger utvalget foreslår når det gjelder hva slags kompetanse som kan legges til et annet organ. Ingen av høringsinstansene går imot prinsippet om at styret er stiftelsens øverste organ. Med ett unntak synes det heller ikke å være noen av høringsinstansene som mener at en stiftelse skal kunne ha organer med kompetanse som griper inn i styrets kompetanse på en slik måte at styret i realiteten ikke lenger er stiftelsens øverste organ, eller ikke lenger har et generelt ansvar for forvaltningen av stiftelsen. Departementet slutter seg på dette punktet fullt ut til utvalgets vurderinger av at en slik ordning kan medføre uklare ansvarsforhold. Loven bør ikke åpne for at det opprettes organer som har en overordnet stilling i forhold til styret, eller organer som er sideordnet styret på den måten at organet har eksklusiv kompetanse innenfor visse saksområder.

8.3 Krav til antall styremedlemmer

Nåværende stiftelseslov har ikke noen generell regel som stiller krav til antallet styremedlemmer. For offentlige stiftelser er det likevel et krav at styret har minst to styremedlemmer. Næringsdrivende stiftelser med en grunnkapital på 3 mill. kroner eller mer skal ha et styre på minst tre medlemmer.

Stiftelseslovutvalget foreslår at enhver stiftelse skal ha et styre på minst tre styremedlemmer.

Blant høringsinstansene er det delte oppfatninger om forslaget.

Departementet har ikke fulgt opp utvalgets forslag. Selv om et slikt krav vil være med å sikre en mer betryggende saksbehandling, mener departementet at kravet kan virke vel strengt særlig for de små stiftelsene. Departementet foreslår at plikten til å ha et styre på minst tre styremedlemmer, bare bør gjelde for stiftelser (alminnelige og næringsdrivende) som har en grunnkapital på 3 mill. kroner eller mer, jf. utkastet § 26.

8.4 Begrensninger i adgangen til å delta i styret for den som har avgitt en formuesverdi som inngår som grunnkapital i stiftelsen

Stiftelsesloven har ikke uttrykkelige regler om adgangen for oppretteren eller den som har avgitt formuesverdien som inngår som stiftelsens grunnkapital, til å delta i styret. Selvstendighetskravet, jf. § 2, innebærer imidlertid at stiftelsen må forvaltes på en selvstendig måte i forhold til oppretteren, og Justisdepartementet har lagt til grunn at oppretteren ikke kan være enestyre eller styreleder i et styre med to medlemmer.

Stiftelseslovutvalget foreslår en regel om at styrets flertall ikke kan bestå av den som har avgitt formuesverdien som inngår som grunnkapital i stiftelsen, vedkommendes nærstående eller person som har tillitsverv i, eller står i et ansettelses- eller underordningsforhold til vedkommende. Utvalget foreslår også et forbud mot at den som har avgitt formuesverdien som inngår som grunnkapital, er styrets leder. Bakgrunnen for reglene er et ønske om at stiftelsens formuesverdi så langt som mulig underlegges en uavhengig forvaltning.

Utvalget foreslår en dispensasjonshjemmel som gir Stiftelsestilsynet myndighet til å gjøre unntak fra forbudene, fordi et generelt forbud kan rekke lenger enn formålet med forbudsbestemmelsene tilsier.

Blant høringsinstansene er det delte oppfatninger om forslaget.

Departementet mener at utvalgets forslag prinsipielt sett har mye for seg. En slik regel kan bl.a. ha betydning når det gjelder mulighetene for å misbruke stiftelsesformen. På den annen side er det nok heller ingen tvil om at de foreslåtte forbudene kan bli oppfattet som strenge i praksis. De synspunkter som har fremkommet under høringen, tyder på det. Det kan være av stor betydning for personer som ønsker å avsette midler til samfunnsnyttige formål, at de får være med på å realisere sine gode intensjoner.

Departementet har under en viss tvil kommet til at utvalgets forslag ikke bør følges opp. Departementet foreslår i stedet en mindre vidtgående regel, som forbyr den som har avgitt formuesverdien som inngår som grunnkapital, og hans eller hennes nærstående mv., å være de eneste medlemmene av styret, jf. § 27. De nevnte personene kan heller ikke være styrets leder hvis styret bare har to styremedlemmer. Bakgrunnen for denne regelen er § 33, som bestemmer at ved stemmelikhet i styret er møtelederens stemme avgjørende.

I likhet med utvalget foreslår departementet at Stiftelsestilsynet skal kunne gi dispensasjon fra forbudene. Departementet foreslår også i likhet med utvalget at regelen retter seg mot den som reelt har avgitt grunnkapitalen, og ikke mot den formelle oppretteren.

8.5 Bør juridiske personer kunne være styremedlemmer?

Etter stiftelsesloven kan ikke bare fysiske personer, men også juridiske personer være styremedlemmer.

Når en juridisk person er valgt til styremedlem, er det den juridiske personen som sådan som har dette vervet. Myndigheten til å opptre på vegne av den juridiske personen i styret følger av de alminnelige reglene om representasjonsrett for vedkommende institusjon.

Utvalget foreslår at bare fysiske personer skal kunne være styremedlemmer. Dette innebærer dels at styret i en stiftelse ikke kan utgjøres av en juridisk person, og dels at ingen juridisk person kan være styremedlem i en stiftelse. Formålet med bestemmelsen er å forhindre «ansvarspulverisering», blant annet hvor styremedlemmet som selskap har begrenset og indirekte gjeldsansvar. Unntak fra forbudet bør gjelde hvor Stiftelsestilsynet har gitt sitt samtykke til fellesforvaltning av flere stiftelsers midler.

Av høringsinstansene er det bare Kommuneadvokaten i Bergen som har uttalt seg om spørsmålet. Han mener at juridiske personer bør kunne være styremedlemmer, og at administrasjonen av en del stiftelser ellers kan bli for tungvint og dyr.

Departementet er enig med utvalget i at faren for ansvarspulverisering tilsier at juridiske personer ikke bør kunne være styremedlemmer i stiftelser, og viser til at juridiske personer ikke kan være styremedlemmer i aksjeselskaper eller ansvarlige selskaper.

Departementet peker på at det fortsatt vil være mulig å bestemme at ett eller flere styremedlemmer skal velges blant ledelsen eller de ansatte i en juridisk person, eventuelt at den juridiske personen selv har rett til å oppnevne styremedlemmer. Forskjellen fra dagens ordning trenger dermed ikke å bli så stor i praksis.

8.6 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at ingen høringsinstanser går imot at styret skal være stiftelsens øverste organ. Bare en høringsinstans mener at stiftelsen skal kunne ha andre organer med myndighet til å gripe inn i styrets kompetanse. På den bakgrunn slutter komiteen seg til departementets forslag.

Komiteen viser til at det fortsatt skal være adgang til å opprette andre organer enn et styre, og at det skal gis klare bestemmelser for hva slags kompetanse disse organene skal ha.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om krav til antall styremedlemmer. Komiteen er fornøyd med at det ikke settes et generelt krav på minimum tre styremedlemmer for alle stiftelser, da et slikt krav ville ha virket urimelig overfor små stiftelser. Komiteen mener det er et vel begrunnet krav at stiftelser som forvalter en grunnkapital på 3 mill. kroner eller mer skal ha minimum tre styremedlemmer.

Komiteen vil understreke at det kan ha stor betydning for den som bruker sine midler til å opprette en stiftelse, at vedkommende selv har mulighet til å være med på stiftelsens virksomhet og får være med på å realisere sine gode intensjoner.

Komiteen ser i utgangspunktet ikke dette som noe negativt, og er derfor tilfreds med at departementet foreslår regler som ikke hindrer stiftelsens grunnlegger eller noen av hennes/hans nærstående å være med i stiftelsens styre. Komiteen slutter seg til at de samme personene ikke kan være enestyre eller styreleder dersom styret bare har to medlemmer. Komiteen viser dessuten til at det er mulig å gjøre unntak fra disse reglene.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om at juridiske personer ikke kan være styremedlemmer.