6.1 Bør det gjelde særregler for stiftelser som tar del i næringsvirksomhet?

Nåværende stiftelseslov har enkelte særregler om næringsdrivende stiftelser i kap. V. Begrepet «næringsdrivende stiftelse» er regulert i § 24. Bestemmelsen omfatter tre typer næringsdrivende stiftelser:

• 1. Stiftelser som har til formål å drive næringsvirksomhet selv (såkalte hovednæringsdrivende stiftelser).

• 2. Andre stiftelser som driver næringsvirksomhet selv (såkalte binæringsdrivende stiftelser).

• 3. Stiftelser som gjennom aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen (såkalte holdingstiftelser).

Når det gjelder hvilke stiftelser som skal anses som næringsdrivende stiftelser, foreslår utvalget en definisjon som langt på vei svarer til definisjonen i nåværende lov. Utvalget går imidlertid ikke inn for å videreføre gjeldende lovs ordning med forskjellige reg­ler for forskjellige typer næringsdrivende stiftelser. Særreguleringen bør gjelde generelt for næringsdrivende stiftelser. Utvalget forutsetter at begrepet «næringsvirksomhet» skal forstås på samme måte som etter nåværende stiftelseslov.

Utvalget foreslår følgende særregler for næringsdrivende stiftelser:

• Næringsdrivende stiftelser skal etter forslaget ha en grunnkapital på minst 200 000 kroner, mens alminnelige stiftelser kan ha en grunnkapital på 100 000 kroner.

• Det foreslås mer detaljerte krav når det gjelder utformingen av vedtektene og registreringsmeldingens innhold.

• Det foreslås særlige krav når det gjelder aktivitetsplikt ved tap av stiftelsens kapital.

• Kravet om at minst halvdelen av styremedlemmene skal være bosatt i riket, gjelder ikke for statsborgere bosatt i stater som er part i EØS-avtalen.

• Det foreslås visse særregler om regnskapsføring og revisjon.

Departementet er enig med utvalget i at det også i en ny stiftelseslov er behov for visse særregler for næringsdrivende stiftelser. Først og fremst fordi næringsdrivende stiftelser i større grad enn andre stiftelser har kreditorer. Ingen av høringsinstansene synes å gå imot at det fortsatt skal gjelde enkelte særregler for de næringsdrivende stiftelsene.

Departementet er enig med utvalget i at de tre formene for næringsdrivende stiftelser som omfattes av definisjonen i nåværende lov, fortsatt bør regnes som næringsdrivende. Departementet slutter seg til at det skulle være liten grunn til å skille mellom de stiftelser som har til formål å drive næringsvirksomhet, og de stiftelser som rent faktisk driver slik virksomhet. For holdingstiftelsene er likevel ikke spørsmålet like opplagt, jf. nærmere nedenfor.

De høringsinstanser som har gitt uttrykk for innvendinger når det gjelder forslaget om hvilke stiftelser som skal regnes som næringsdrivende, synes først og fremst og være opptatt av de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene forslaget kan få. Departementet bemerker at legaldefinisjonen av næringsdrivende stiftelser bare er ment å gjelde i forhold til stiftelseslovens regler.

Departementet er enig med utvalget i at det vil være en fordel om de tre formene for næringsdrivende stiftelser kan underlegges de samme reglene.

Holdingstiftelser driver ikke næringsvirksomhet selv, men er bare indirekte involvert i næringsvirksomhet som drives av andre. Stiftelsen selv pådras som sådan ikke direkte forpliktelser som følge av slik næringsvirksomhet, og hensynet til kreditorene gjør seg dermed ikke gjeldende på samme måte som for de to andre formene for næringsdrivende stiftelser. Departementet mener likevel at holdingstiftelser i prinsippet bør anses som en form for næringsdrivende stiftelser, og i hvert fall som et utgangspunkt reguleres av de samme særreglene som de to andre formene for næringsdrivende stiftelser. Departementet foreslår imidlertid at holdingstiftelser holdes utenfor reguleringen når det gjelder flere sentrale bestemmelser.

Departementet foreslår følgende særregler for næringsdrivende stiftelser:

• Alle næringsdrivende stiftelser skal fortsatt registreres i Foretaksregisteret, jf. utkastet § 13 og foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 4.

• Næringsdrivende stiftelser skal ha et firma som skal fremgå av vedtektene, jf. utkastet § 10 annet ledd og firmaloven § 2-2 syvende ledd.

• I andre næringsdrivende stiftelser enn holdingstiftelser, der grunnkapitalen er på 3 mill. kroner eller mer, skal det ansettes en daglig leder, jf. § 34 annet punktum. I slike stiftelser kan daglig leder ikke velges til styremedlem.

• Ansatte skal ha rett til styrerepresentasjon i næringsdrivende stiftelser når det gjelder saker om næringsvirksomhet etter de regler som gjelder for aksjeselskaper. Når det gjelder holdingstiftelser beror representasjon i holdingstiftelsens styre på samtykke fra Bedriftsdemokratinemnda.

• For andre næringsdrivende stiftelser enn holdingstiftelser foreslås det enkelte særlige krav til egenkapitalen, jf. utkastet §§ 22 flg. Om begrunnelsen for at ikke holdingstiftelser er omfattet av disse kravene, se kap. 7.1 nedenfor.

• Stiftelser som blir næringsdrivende, kan tilpasse vedtektene til de særlige krav som gjelder for næringsdrivende stiftelser uten at dette anses som omdanning, jf. § 45 tredje ledd annet punktum.

6.2 Overgang fra alminnelig stiftelse til næringsdrivende stiftelse

Spørsmålet om det er behov for egne regler ved overgang fra alminnelig stiftelse til næringsdrivende stiftelse er ikke vurdert av Stiftelseslovutvalget, og det er heller ikke noen av høringsinstansene som uttaler seg om problemstillingen.

Hvis en alminnelig stiftelse legger om virksomheten på en slik måte at den etterhvert må anses for å drive næringsvirksomhet, er stiftelsen å regne som en næringsdrivende stiftelse. Dette innebærer for det første at stiftelsen skal meldes til Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold. En næringsdrivende stiftelse må ha et firma som skal være angitt i vedtektene, og stiftelsen må dermed endre vedtektene i forbindelse med overgangen til næringsdrivende stiftelse.

En næringsdrivende stiftelse skal ha en grunnkapital på minst 200 000 kroner, jf. utkastet § 22. Dette kravet må være oppfylt fra det tidspunkt stiftelsen er å anse som næringsdrivende. Det foreslås en regel om at stiftelsen skal ha en reell dekning for grunnkapitalen ved overgangen til næringsdrivende stiftelse i § 23.

I næringsdrivende stiftelser er grunnkapitalen bundet, jf. utkastet § 24. Dette innebærer at styret etter at stiftelsen er blitt næringsdrivende, må ta hensyn til de begrensninger for utdelingsadgangen som denne bestemmelsen innebærer.

6.3 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med at de forskjellige formene for næringsdrivende stiftelser i utgangspunktet underlegges det samme regelverket. Komiteen ser det er behov for visse særregler for næringsdrivende stiftelser, bl.a. fordi næringsdrivende stiftelser i større grad enn andre stiftelser har kreditorer. Komiteen slutter seg til departementets forslag til særregler.

Komiteen viser til departementets uttalelse om at legaldefinisjonen av næringsdrivende stiftelser kun er ment å gjelde i forhold til stiftelseslovens regler. Komiteen understreker at det ikke er komiteens intensjon å utvide området for hvilke stiftelser som kan skattlegges.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger av når en alminnelig stiftelse går over til å bli en næringsdrivende stiftelse, og hvilke krav som bør stilles til grunnkapital og egenkapital på overgangstidspunktet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at Utvalget forutsetter at begrepet «næringsvirksomhet» skal forstås på samme måte som etter nåværende stiftelseslov. Flertallet har videre merket seg at departementet åpner for at begrepet «næringsdrivende» må utformes på grunnlag av de stiftelsesrettslige konsekvenser som skal knyttes til begrepet. Departementet påpeker at denne definisjonen ikke får betydning for annen lovgivning. Endelig har flertallet merket seg at en rekke høringsinstanser er bekymret for at begrepsdefinisjonen skal medføre eller medvirke til en skjerpet beskatning av stiftelsenes midler.

Flertallet er av den oppfatning at stiftelser med et allmennyttig formål fortsatt skal være fritatt for beskatning. I denne sammenheng vil flertallet understreke at en forsvarlig kapitalforvaltning heller ikke i fremtiden skal utløse skatteplikt. Det samme gjelder aktiv kapitalforvaltning der aksjer eller andre formuesgjenstander omsettes med en viss hyppighet eller der inntekter oppnås ved forvaltning av fast eiendom når dette bidrar til å finansiere realiseringen av det allmennyttige formål med stiftelsen. Etter flertallets syn bør ikke en stiftelse anses som næringsdrivende utelukkende fordi den har innflytelse på en virksomhet.