Stiftelser registreres i dag i tre forskjellige registre: I fylkesmennenes registre over stiftelser, i Enhetsregisteret og i Foretaksregisteret.

Fylkesmennenes stiftelsesregistre omfatter stiftelser med en forvaltningskapital på 50 000 kroner eller mer. Disse stiftelsene skal også registreres i Enhetsregisteret. Næringsdrivende stiftelser skal dessuten registreres i Foretaksregisteret.

Utvalget mener at det bør opprettes et sentralt stiftelsesregister, som skal være tilknyttet Enhetsregisteret. Både publisitetshensyn, kontrollhensyn, hensynet til notoritet, hensynet til legitimasjon utad og firmabeskyttelse tilsier at man har en offentlig registreringsordning.

Utvalget legger opp til at næringsdrivende stiftelser fortsatt skal være registrert i Foretaksregisteret. Andre stiftelser skal være registrert i Enhetsregisteret foruten det nye Stiftelsesregisteret. Det skal bare være nødvendig å fylle ut en blankett ved registrerings- og endringsmeldinger for stiftelser, og denne behøver bare å sendes til Stiftelsestilsynet.

De fleste høringsinstanser støtter utvalgets forslag på dette punkt.

Departementet er enig i at det bør opprettes et sentralt register for alle stiftelser og som føres av Stiftelsestilsynet.

Opprettelsen av et sentralt register for stiftelser vil ikke fjerne dagens ordning med et «to- og tresporet» system for registrering. Departementet legger betydelig vekt på at registreringen i disse registrene blir samordnet. Dette krever rutiner som sørger for at registrering av en opplysning i ett register, også fanges opp og blir registrert på samme måte i andre relevante registre. Videre krever det at vedtak som er truffet i forhold til ett register, får virkning også i forhold til andre registre. Departementet ser det også som avgjørende at publikum kan forholde seg til en enhet, og at alle opplysninger som skal meldes til de ulike registre, kan meldes ett sted på en felles blankett.

Enkelte av høringsinstansene går inn for at Stiftelsesregisteret legges til Brønnøysundregistrene. Som nevnt ovenfor, er departementet av den oppfatning at Stiftelsesregisteret bør føres av Stiftelsestilsynet. Hvor Stiftelsestilsynet skal legges, har imidlertid departementet ikke tatt endelig stilling til, men det er departementets forutsetning at det må være en nær tilknytning mellom de tre registrene.

Departementet går inn for at stiftelsene bør finansiere driften av Stiftelsestilsynet helt eller delvis gjennom gebyrer for registrering. Det legges opp til et prinsipp om høyere gebyrsats for første gangs registrering og en lavere gebyrsats for andre meldinger. Departementet vil komme tilbake med et forslag til nærmere regler om gebyrenes størrelse i forbindelse med at det tas stilling til Stiftelsestilsynets plassering og budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i dag er tre måter stiftelser blir registrert på, gjennom Foretaksregisteret, Enhetsregisteret eller i fylkesmennenes register over stiftelser. Komiteen har merket seg at det er lagt opp til at registreringen skal skje samordnet i så stor grad som mulig, og at det er laget en fellesblankett som kan brukes til registrering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at forslaget om opprettelse av et sentralt stiftelsesregister bare i begrenset grad vil medføre noen forenkling i forhold til dagens system. Den nåværende «to- og tresporede» ordning vil ikke forsvinne, og ifølge proposisjonen vil næringsdrivende stiftelser fortsatt bli registrert i Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og i Stiftelsesregisteret, mens alminnelige stiftelser skal registreres i de to sistnevnte registrene. Flertallet ser at det er mulig at man kan oppnå en for­enklingsgevinst ved opprettelsen av et felles register, men mener at det ikke er rimelig å belaste stiftelsene med uoversiktlige kostnader til dette i form av gebyrer for registrering. Flertallet viser til at det er mange små stiftelser i Norge. Kostnadene ved gebyrer vil kunne bli tyngende for disse stiftelsene, samtidig som stiftelsenes evne til å tilgodese allmennyttige formål vil bli redusert.

Flertallet mener at med dagens teknologi vil fylkesmennene kunne bruke og ha tilgang til et felles register, uten at det må opprettes et eget og kostnadskrevende byråkrati i den sammenheng. Alle kostnader som forutsettes dekket av stiftelsene vil måtte forventes å redusere stiftelsenes evne til å tilgodese sitt allmennyttige formål. Disse kostnadene vil kunne bli svært tyngende, særlig for de mindre, ofte lokale stiftelsene. I stedet bør tilsynet og registeret, som i dag, være statlig finansiert, noe som vil holde kostnadene nede, samtidig som det representerer et positivt bidrag fra staten overfor stiftelsene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine merknader vedrørende organiseringen av det offentliges tilsyn med stiftelser, og ber departementet komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for gebyrer for registrering av stiftelser. Eventuelle gebyrer må under ingen omstendigheter overstige de reelle utgiftene med ordningen.