I St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble det foreslått endringer i en rekke regler som gjelder eierskap og drift av landbrukseiendommer. Stortinget sluttet seg i hovedsak til endringsforslagene, se Innst. S. nr. 167 (1999-2000). Departementet har lagt til grunn at forslagene om opphevelse av forkjøpsrett, endringer i boplikten og endrede arealgrenser i konsesjonsloven § 5 nr. 1 og odelsloven § 2, bør behandles for seg, og fremmes snarest mulig. Foreliggende odelstingsproposisjon er en oppfølging av dette.

Departementet foreslår at forkjøpsretten oppheves i sin helhet. Forslaget er tidligere fremmet i St.meld. nr. 19 (1999-2000). Næringskomiteen sluttet seg da til forslaget. Et stort flertall av høringsinstansene tilrår at forkjøpsretten oppheves. I samsvar med næringskomiteens innstilling og uttalelsene fra høringsinstansene foreslås videre en styrking av mulighetene for å avslå konsesjon med sikte på å ivareta hensynet til en samfunnsmessig utvikling i bruksstrukturen. Konsesjonslovens mål for bruksstruktur blir i samsvar med jordlovens formålsbestemmelse.

St.meld. nr. 19 (1999-2000) inneholdt tre ulike forslag til endringer i forbindelse med boplikt på landbrukseiendom. Ett forslag gjaldt konsesjonslovens formålsbestemmelse, ett gjaldt innholdet i det å bo, og ett forslag gjaldt vilkårene for å gi fritak fra lovbestemt boplikt. Næringskomiteen sluttet seg til disse forslagene. Flertallet av kommunene og også landbrukets egne organisasjoner har i høringsrunden gitt uttrykk for at boplikten bør skjerpes. Lovutkastet er utformet med det for øye å bidra til at eksisterende reg­ler samlet kan gi rammer for noe strengere håndheving av reglene om boplikt. Det foreslås at hensynet til bosetting uttrykkelig nevnes i konsesjonslovens formålsbestemmelse, og at innholdet i boplikten blir positivt lovregulert.

I St.meld. nr. 19 (1999-2000) ble det også fremsatt forslag om endringer i arealgrensene i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2 og odelsloven § 2. I den forbindelse la en vekt på at dagens små bruk har hatt synkende betydning som arbeidsplass for næringsutøveren. For disse små enhetene er det funksjonen som boplass som er av størst samfunnsmessig og privat betydning. Under stortingsbehandlingen la næringskomiteens flertall til grunn at disse grensene skulle trekkes ved 20 dekar etter begge de to bestemmelsene. Ønsket om å heve arealgrensen i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2 ble begrunnet ut fra hensyn som knytter seg til landbrukseiendom. Bestemmelsen er imidlertid generell, og departementet har i lovutkast og i høringsbrev foreslått at endringen av arealgrensen også bør gjelde erverv av eiendom til annet enn landbruksformål, og at grensen i alle tilfeller avgrenses til eiendom med et totalareal ikke større enn 20 dekar. Forslag til tilleggskrav forutsetter at erververen ikke foretar bruksendring som er i strid med reguleringsplan for eiendommen. Ved erverv av eiendom med jordbruksareal foreslås det at det stilles som vilkår for konsesjonsfrihet at eiendommens jordbruksareal skal holdes i hevd, jf. jordloven § 8.

Departementet tar sikte på å gjennomføre forslagene til endringer så snart de er vedtatt i Stortinget. Endringene gjør det imidlertid nødvendig å endre skjemaer og veiledningsmateriale. Endringen i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2 gjør det også nødvendig for ca. 70 kommuner å foreta en revurdering av sine forskrifter etter samme lov § 5 tredje ledd. På bakgrunn av disse forholdene mener departementet det blir behov for å sette endringene i kraft i etapper. En tar sikte på at opphevelse av forkjøpsretten og endringene i reglene om boplikt settes i kraft umiddelbart etter Stortingets vedtakelse av endringene.