I proposisjonen fremmes forslag til ny lov om gjennomføring av fengselsstraff, strafferettslige særreaksjoner, varetekt og samfunnsstraff.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning erstatter Fengselsstyret, og vil sammen med departementsavdelingen utgjøre den sentrale ledelsen for fengselsvesenet og friomsorgen. Lovforslaget hjemler opprettelsen av et regionalt nivå som på de fleste områdene vil fungere som klageinstans for avgjørelser fattet på lokalt nivå.

I lovens kapittel 3 reguleres gjennomføringen av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner. Lovutkastet innebærer samlet sett en betydelig innstramming når det gjelder reglene for gjennomføring av fengselsstraff. Det foreslås bl.a. å etablere fengselsavdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå og en rekke nye kontrollbestemmelser for å hindre smugling og bruk av narkotika. Departementet foreslår videre at rømning gjøres straffbart.

Departementet ønsker å videreføre den senere tids innstramming av praksisen rundt prøveløslatelse ved 2/3 tid, samtidig som det legges opp til større effektivitet i reaksjonene ved brudd på prøveløslatelsesvilkår.

Lovutkastet har flere bestemmelser som viderefører gjeldende rett. Domfelte skal fortsatt som hovedregel påbegynne gjennomføringen av straffen i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, og alle skal vurderes for «normal utslusing» fra strengere til mindre restriktive fengsler i løpet av soningstiden. Domfelte skal bare innvilges permisjon når det ikke er grunn til å anta svikt i form av nye straffbare handlinger eller rømning. Det legges videre opp til at postsendinger, telefonering og besøk som hovedregel skal kontrolleres i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. For øvrig videreføres dagens praksis når det gjelder adgangen til å gi innsatte permisjoner, frigang og straffavbrudd.

På noen områder foreslås det en oppmyking av dagens regler. Adgangen til å la domfelte påbegynne/gjennomføre straffen i fengsel med lavere sikkerhetsnivå foreslås utvidet, og i særlige unntakstilfelle skal domfelte kunne gjennomføre deler av straffen utenfor fengsel.

Kapittel 4 i lovforslaget regulerer forholdene for varetektsinnsatte. For å bedre forholdene for varetektsinnsatte underlagt restriksjoner, foreslår departementet lovfestet at tiltak som kan dempe skadevirkningene av isolasjon skal prioriteres. For øvrig er reg­lene om varetektsinnsatte en videreføring av gjeldende rett.

Kapittel 5 i lovforslaget regulerer gjennomføringen av samfunnsstraff. Samfunnsstraff blir foreslått å være en hovedstraff som «tar opp i seg» samfunnstjeneste, betinget dom med tilsyn og tilsynsprogram (promilleprogram blir fortsatt en prøveordning). Adgangen til å ilegge tilsyn ved betinget dom oppheves som følge av dette. Muligheten til å idømme betinget dom med andre særvilkår blir imidlertid opprettholdt.

Normen for hvor mange timer samfunnsstraff den domfelte skal gjennomføre økes i forhold til reglene om samfunnstjeneste fra 20 til 30 timer pr. måned, og det maksimale timetallet økes fra 360 til 420 timer som i hovedregel skal gjennomføres i løpet av ett år. Kriminalomsorgen skal, innenfor gitte rammer, fastsette det konkrete innholdet av reaksjonen for den enkelte. Kriminalomsorgen får kompetanse til å fremme begjæring om gjennomføring av subsidiær fengselsstraff. Innskjerping og fastsettelse av nye vilkår skal være forsøkt før slik begjæring fremmes.

Loven erstatter gjeldende fengselslov av 1958.