Påtalemyndigheten kan fremme borgerlige krav som springer ut av den samme handling som straffesaken gjelder, f.eks. erstatningskrav eller regresskrav, sammen med straffesaken dersom den berettigede begjærer det.

Spørsmålet om felles behandling av straffekrav og borgerlige krav er også aktuelt i ankeinstansen. Etter dagens regler kan partene kreve ny behandling også av de borgerlige krav ved anke eller gjenopptakelse der det skal foretas prøving av bevisene under skyldspørsmålet. Ellers prøves borgerlige krav så langt avgjørelsen umiddelbart beror på den avgjørelse som treffes i straffesaken.

I høringsbrevet foreslo departementet at borgerlige rettskrav i lagmannsretten også skal kunne kreves behandlet ved begrenset anke.

Alle høringsinstansene som uttaler seg, støtter en utvidelse av adgangen til å behandle borgerlige rettskrav sammen med straffesaken i ankeinstansen, men flere mener adgangen på ulike måter bør begrenses.

Departementet er enig med de høringsinstansene som fremhever at det normalt ikke bør være adgang til å behandle borgerlige rettskrav der det bare er lovanvendelsen under skyldspørsmålet eller saksbehandlingen som skal prøves, fordi dette vil kunne vanskeliggjøre og forsinke straffesaksavviklingen. Det vil også være uheldig om en sterkt avgrenset straffutmålingsanke skal utvikle seg til en omfattende erstatningssak. Departementet foreslår etter dette at domstolen får kompetanse til å avgjøre om det borgerlige kravet skal kunne behandles sammen med straffekravet.

Det bør for øvrig etter departementets mening ikke være ubegrenset adgang til å fremsette nye borgerlige krav ved ankebehandlingen, og departementet foreslår at adgangen ikke skal være videre enn for anker i sivile saker.

Det vises for øvrig til forslaget til endring av straffeprosessloven § 434.

Komiteens merknader

Komiteen er enig med departementet i at adgangen til å behandle borgerlige rettskrav sammen med anke i straffesaker utvides, og støtter det fremlagte forslag.

Komiteen viser til at departementet foreslår det skal legges samme begrensninger på å ta opp nye borgerlige krav i ankerunden som det som i dag gjelder ved anker i sivile saker. Høyesterett har i en kjennelse avsagt 30. januar 2001 uttalt at fornærmede ved fullstendig anke etter omstendighetene bør kunne fremme sitt krav til behandling sammen med straffesaken, selv om dette først skjer under ankebehandlingen. I svarbrev til komiteen av 28. februar 2001 fra justisministeren fremgår det at departementet etter dette ikke lenger ser samme behov for en avklaring av lovteksten, og at departementets opprinnelige forslag til presisering innebærer en realitetsendring som eventuelt bør vurderes nærmere.

Komiteen foreslår etter dette at straffeprosessloven § 434 tredje ledd siste punktum utgår. Etter dette vil rettens adgangen til å avskjære borgerlige rettskrav, uavhengig av om disse har vært behandlet i førsteinstansen, reguleres av straffeprosessloven § 428. I henhold til denne bestemmelsen kan retten på ethvert trinn av saken nekte å behandle et krav dersom dette vil være til «vesentlig ulempe».