1. Innledning
Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart.
I både nasjonal og internasjonal luftfart er det et økende problem at passasjerer oppfører seg klanderverdig om bord i luftfartøy. Etter de reglene som gjelder i dag, er det i luftfartslovgivningen ingen direkte hjemmel til å kunne straffe passasjerer som oppfører seg på en måte som går ut over sikkerheten. Et klarere regelverk på dette området kan derfor være med på å gjøre flytrafikken sikrere, jf. forslag til endringer i bl.a. § 6-3 og § 14-11. Her går det fram at flypassasjerer skal ha plikt til å rette seg etter anmodninger fra fartøysjefen og flymannskapet om å følge god skikk og orden om bord og ikke oppføre seg på en måte som går ut over sikkerheten til flyet, besetningen eller andre passasjerer (§ 6-3). Den som bryter et slikt påbud, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder eller begge deler (§ 14-11).
Proposisjonen omfatter også forslag til en del mer lovtekniske endringer og tilpasninger, i tråd med internasjonalt regelverk innenfor luftfarten.
Som bakgrunn for lovforslagene vises til at det høsten 1998 ble nedsatt en intern arbeidsgruppe i Samferdselsdepartementet, med fast representasjon fra Luftfartsverket, for å vurdere en revisjon av luftfartsloven.
Arbeidsgruppen la fram en rapport 11. juni 1999 med forslag til endringer som burde gjøres for å få et mer fullstendig bilde av gjeldende rettstilstand på luftfartens område. På bakgrunn av rapporten har en utarbeidet forslag til revisjon av enkelte bestemmelser i luftfartsloven.
Forslag til endringer i luftfartsloven og avholdspliktloven ble sendt på høring 17. desember 1999. Høringsfristen ble satt til 1. mars 2000. Spørsmålet om utvidet forklaringsplikt overfor undersøkelsesmyndigheten (jf. § 12-5) ble sendt på fornyet høring til berørte instanser.
Liste over høringsinstanser går fram av vedlegg 1 til proposisjonen. En nærmere redegjørelse for høringsinstansenes syn er gitt under drøftelsene i proposisjonen av de enkelte forslag til endringer.
Luftfartstilsynet, Luftfartsverket og Utenriksdepartementet har uttalt at det kunne være ønskelig med en mer gjennomgripende gjennomgang av hele luftfartsloven.
Et par høringsinstanser har kommet med uttalelser av mer generell karakter. Miljøverndepartementet har foreslått å ta inn en formålsbestemmelse (formålsparagraf som inkluderer miljøvern i vid forstand) og Flyselskapenes Landsforening har foreslått at det bør tas inn en grunnregel for lufttrafikk (gjennomføre flyging hensynsfullt m.v.).
Departementet vil på sikt foreta en total gjennomgang av loven. Dette er imidlertid et meget omfattende arbeid og ligger fram i tid. Det er følgelig i denne omgang bare foretatt de endringer som ble ansett påkrevd eller nødvendig å gjennomføre. Ved en totalgjennomgang av loven vil det være naturlig å vurdere forslagene til formålsbestemmelser.
Luftfartstilsynet ble opprettet som ordinært forvaltningsorgan fra 1. januar 2000. Samferdselsdepartementets myndighet etter luftfartsloven er i hovedsak delegert til Luftfartstilsynet. Det har ikke vært behov for å endre luftfartsloven som følge av denne omorganiseringen.
I henhold til kgl. res. av 15. mars 1996 nr. 270 er luftfartsloven gitt anvendelse på Svalbard. Svalbard er imidlertid ikke omfattet av EØS-reglenes virkeområde, jf. lov 27. november 1992 nr. 109 § 6.