Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, og fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, viser til at det er viktig å ha konkurransedyktige vilkår for å rekruttere personell og gi trygghet for de som arbeider på norsk kontinentalsokkel.

Flertallet finner ut fra rimelighet- og rettferdighetssynspunkt å foreta endringer som i større grad likestiller arbeid på sokkelen med arbeid i land. Flertallet legger vekt på at internasjonal trygdepolitikk baserer seg på at arbeidslandet tar ansvaret for arbeidstakerne. Det er derfor rimelig at dette ansvaret ivaretas for dem som arbeider på sokkelen, på lik linje som for dem som arbeider på norsk territorium. Flertallet legger derfor til grunn at arbeidstakerne på sokkelen bør bli medlemmer med fulle rettigheter etter folketrygdloven, og at de som tilhører EØS-avtalens personkrets, i tillegg gis rett til helsetjenester og barnetrygd for forsørgede familiemedlemmer bosatt i EØS-området. Flertallet støtter forslaget om at barnetrygdloven skal endres slik at barnetrygd utbetales. Flertallet støtter videre at de som har klaget, gis etterbetaling fra EØS-avtalens ikrafttredelse i samsvar med forslaget. Videre støtter flertallet å gi tilbud til sokkelarbeidere om at medlemskap kan innvilges for aktuelle perioder fra 1. januar 1994. Flertallet legger til grunn at trygdeavgiftsinnbetaling er en forutsetning for medlemskapsperioden.

Flertallet vil framheve at medlemskap i folketrygden vil innebære at arbeid på sokkelen vil telle med i det internasjonale koordineringssystemet for trygd, slik at tid på sokkelen tas med ved anvendelse av sammenleggingsbestemmelser i trygdeavtalene for å fylle minstevilkår for medlemstid. Flertallet legger til grunn at dette vil kunne åpne rett til ytelser fra Norge så vel som fra andre land der arbeidstakeren har vært eller blir medlem.

Flertallet vil også understreke at fri mobilitet for arbeidskraft innebærer særlig fokus på enkeltarbeidstakers rettigheter.

Flertallet viser til at Norge i dag krever arbeidsgiveravgift for alle arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel. Arbeidstakere har i dag bare rett til yrkesskadetrygd. Med tilbud om ytterligere sikring, må alle arbeidstakerne på sokkelen også betale trygdeavgift til Norge.

Flertallet legger til grunn at kontoret for utenlandssaker kan sørge for nødvendig saksbehandling og kontroll også med disse medlemmene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til at Regjeringen legger fram et forslag om å åpne for medlemsskap i folketrygden for personer som er i arbeid på norsk kontinentalsokkel i samme utstrekning som ved arbeid på norsk territorium. Det legges til grunn at bestemmelsene i EØS-avtalens trygdedel skal gjøres gjeldende for personer som er i arbeid på norsk sokkel. Det vil gi ansatte EU-borgere på norsk sokkel rett til barnetrygd og kontantytelser fra folketrygden, selv om de ikke er bosatt i Norge.

Disse medlemmer mener at det er viktig å sik­re at alle arbeidstakere i norsk virksomhet på land, til vanns og på sokkelen er inkludert i velferdsordninger som gir enhver trygghet for inntekt ved arbeidsledighet, sykdom, uførhet og alderdom. Norske arbeidere på norsk sokkel er medlem i folketrygden dersom de er bosatt i Norge. Det skilles altså ikke mellom statsborgerskap, for også norske statsborgere faller utenfor folketrygden selv om de arbeider i norsk virksomhet på sokkelen, hvis de bosetter seg i et annet land.

Disse medlemmer viser til at personer som ikke er bosatt i Norge, men som arbeider på norsk sokkel, i dag kun har rett til ytelser ved yrkesskader.

Disse medlemmer vil peke på at Norge har gjensidige trygdeavtaler med en rekke land. Det gjelder også gjennom EØS-avtalen for norske statsborgere som bosetter seg i et EU-land, og for borgere fra EU-land som bosetter seg i Norge.

Disse medlemmer vil peke på at det spesielle ved denne saken er at det gjelder norsk sokkel, og ikke norsk territorium for øvrig. EØS-avtalen gjelder bare medlemsstatenes territorium, og kommer derfor ikke til anvendelse ved spørsmål som angår norsk kontinentalsokkel. Videre er det heller ingen klar og entydig praksis på trygderettigheter innenfor EU-området, ved at verken f.eks Nederland eller England har gjort EUs trygderegler gjeldende for sine kontinentalsokler. Disse medlemmer vil derfor peke på at det ikke vil bli noen gjensidighet når det gjelder trygderettigheter mellom norske statsborgere som arbeider på for eksempel nederlandsk sokkel, og nederlandske statsborgere som arbeider på norsk sokkel.

Disse medlemmer viser til at det også er andre ansatte på norsk sokkel som ikke bor i land innenfor EØS-avtalens virkeområde, og som etter Regjeringens forslag ikke vil få samme trygderettigheter som bosatte i land i EU.

Disse medlemmer mener at det ikke er riktig å innlemme EØS-avtalens trygdedel i folketrygden, når EØS-avtalen ikke gjelder for norsk sokkel. Det er heller ikke riktig å innlemme EØS-avtalens trygdedel med tanke på at slike regler ikke er gjort gjeldende innenfor EU-landene selv, ved at Nederland og England ikke har gjort EUs trygderegler gjeldende for sine kontinentalsokler. Det er videre ikke riktig fordi norske borgere ikke får tilsvarende trygderettigheter dersom de arbeider på enten nederlandsk eller engelsk kontinentalsokkel. Det er heller ikke riktig å innlemme EØS-avtalens trygderegler fordi disse reglene bare gjelder de som er bosatt i et land i EU, og det da fremdeles vil være ansatte på norsk sokkel som ikke er innlemmet i norsk trygdelovgivning.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer foreslå at Regjeringen ikke lar EØS-avtalens trygderegler komme til anvendelse på norsk sokkel, men i stedet tar initiativ til gjensidige internasjonale trygdeavtaler med alle land som er aktuelle for arbeidstakere på norsk sokkel.

Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringen bør arbeide for trygderegler som gir god trygghet for den enkelte arbeidstaker, men samtidig sørge for at rettighetene må stå i et visst samsvar med eventuelle utbetalinger, slik at selve trygdeordningene ikke koster mer i ren administrasjon, enn trygdeytelsen selv.

Disse medlemmer vil også peke på den urimelighet mange vil føle hvis EØS-borgere bosatt i sitt hjemland skal få rett til norsk barnetrygd uten at barnet eller familien noensinne setter ben på norsk jord. Barnetrygden er en omfordeling mellom de som ikke har barn, til de som har barn og er bosatt i Norge. Barnetrygden har en helt annen begrunnelse og kan ikke regnes som en rettighet i forhold til arbeidstaker/arbeidsgiverforhold på samme måte som andre trygdeytelser.

Disse medlemmer vil stemme mot de foreslåtte lovendringene.