6. Tiltak som kan bidra til å bedre skyldnerens rettsstilling
I stortingsdebatten som foranlediget Banklovkommisjonens utredning om oppkjøp av fordringer, ble behovet for å motvirke hardhendte pengeinnkrevingsmetoder fremhevet. Departementet legger til grunn at de innkrevingsmetoder der vold, tvang og trusler benyttes, først og fremst bør motvirkes ved kriminalpolitiske virkemidler. Det kan se ut som bruken av hardhendte innkrevingsmetoder har økt de siste årene.
Bruk av vold eller trusler ved pengeinnkreving vil kunne straffes som tvang etter straffeloven § 222. Dersom frihetsberøvelse også benyttes, vil det være straffbart etter straffeloven § 223. Skadeverk straffes etter bestemmelsene i straffeloven §§ 291 og 292. Også straffeloven § 390 a, som rammer den som «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred» kan anvendes der det benyttes plagsomme innkrevingsmetoder. Etter omstendighetene vil også de strengere regelene om utpresning eller ran kunne anvendes. Grove eller gjentatte brudd på inkassoloven § 8 om god inkassoskikk er dessuten straffbare etter inkassoloven § 26 bokstav b.
Justisdepartementet antar at den eksisterende strafferettslovgivning som rammer ulike former for ulovlig pengeinnkreving, er så omfattende at den er tilstrekkelig til å møte de utfordringene som torpedokriminaliteten reiser. Departementet foreslår derfor ikke lovendringer på dette området nå.
Kredittilsynet har i dag ansvaret for tilsynet med inkassobransjen. Kredittilsynet har imidlertid i liten utstrekning kontroll med om det utøves god inkassoskikk etter inkassoloven § 8 og om vederlagsberegningen overfor skyldneren er korrekt. Flere høringsinstanser etterlyser bedre kontroll med at inkassolovens regler følges.
Departementet legger til grunn at det vil være en stor fordel med en styrking av tilsynet med inkassobransjen, og mener forholdene kan ligge til rette for å opprette en klagenemnd. Det vil være nødvendig å utrede saken nærmere og sende forslaget på alminnelig høring. Det bør også vurderes om opprettelsen av en egen klagenemnd bør kombineres med en styrking av sanksjonsmidlene ved brudd på reglene om god inkassoskikk.
Det kommer ofte kritikk mot at inkassobransjen bevilger seg for høye salærer. Beregning av inkassosalær er etter inkassoforskriften § 2-2 og 2-3 knyttet til rettsgebyret. Rettsgebyret har økt betydelig de siste årene, og konsekvensen er at inkassobyråene på lovlig vis har fått en formidabel inntektsøkning.
Departementet vil derfor utarbeide og sende på høring forslag om reduksjon av inkassosalæret der salæret for eksempel reduseres til det halve. Det kan også vurderes om inkassosalæret bør kobles til en annen norm enn rettsgebyret.
Krav om opplysning til skyldneren om dennes adgang til å søke om gjeldsordning ved overdragelse av fordringer
Departementet viser til at gjeldsordningsloven vil kunne gjøre seg gjeldende i alle forhold der skyldneren er kommet i en umulig eller vanskelig økonomisk situasjon. I forbindelse med behandling av spørsmålet om oppkjøp og inndriving av fordringer kan det være grunn til å foreslå en regel som pålegger den opprinnelige kreditor å opplyse skyldneren om muligheten for å søke om gjeldsordning når kravet overdras. Departementet vil sende spørsmålet på høring.
Komiteen er bekymret over at bruken av hardhendte innkrevingsmetoder synes å ha økt de siste årene og at det har etablert seg selvstendige pengeinnkrevere som benytter vold og trusler som fremgangsmåte for å få skyldnere til å betale.
Komiteen har grunn til å tro at dette først og fremst skjer der det ikke finnes noe juridisk grunnlag for kravet fordi det for eksempel dreier seg om spillegjeld eller krav som er oppstått ved salg av narkotika eller annen ulovlig virksomhet. Men det finnes også eksempler på at kriminelle grupper kjøper opp misligholdte pengekrav som deretter kreves inn ved bruk av vold og trusler.
Komiteen er enig i at innkrevingsmetoder der vold, tvang og trusler benyttes i hovedsak bør motarbeides ved bruk av eksisterende strafferettslovgivning og er en sak for politi og påtalemyndighet. Utvidelsen av rammene for å kreve inkassobevilling vil imidlertid også sikre bedre kontroll og motvirke at useriøse kan inndrive fordringer.
Komiteen er i utgangspunktet positiv til et eget klageorgan for inkassosaker for å styrke tilsynet med inkassobransjen og ber departementet utrede saken nærmere.
Komiteen er enig i at det samtidig må vurderes om sanksjonsmidlene mot brudd på god inkassoskikk bør styrkes.
Komiteen støtter intensjonen om en reduksjon av inkassosalæret og merker seg at departementet vil utarbeide og sende på høring forslag om dette. Komiteen viser til departementets påpeking av at det nå er vanlig praksis å kreve maksimalsatser ved alle inkassooppgjør. Det må derfor understrekes overfor inkassobransjen at inndriving ikke gir noen ubetinget rett til å nytte maksimalsatsene ved beregning av salær, og at kostnadene ikke i noe tilfelle må overstige det som er «nødvendig».
Komiteen viser til at gjeldsordningsinstituttet er et viktig virkemiddel for å hindre at skyldnere forblir i en umulig gjeldssituasjon og mener det kan være behov for spre mer informasjon til skyldnere om denne ordningen. Komiteen er derfor positiv til at departementet sender på høring et forslag om en informasjonsplikt for kreditor ved overdragelse av fordringer. Komiteen vil påpeke at en slik opplysningsplikt om muligheten for å søke gjeldsordning ikke skal endre på vilkårene for å få dette.