Sammendrag

Departementet foreslår en hjemmel i utdanningsstøtteloven til at Statens lånekasse for utdanning, i særlige tilfeller, skal kunne delta i utenrettslige gjeldsforhandlinger. Lånekassen får dermed mulighet til å gå inn i seriøs drøfting om realistisk tilbakebetaling av studiegjelden. Lovhjemmelen vil også innebære at Lånekassen vil kunne ta et nødvendig tap tidlig for å unngå større tap senere. Tiltaket vil forenkle behandlingen av misligholdssaker både for låntakerne og Lånekassen.

Departementet foreslår videre at lån, renter og omkostninger kan ettergis i den utstrekning fordringen ikke anses mulig å inndrive. Ettergivelse bør kunne skje både i forbindelse med en gjeldsordning og i andre inkassosaker. En individuell og skjønnsmessig vurdering av den enkelte misligholder må foretas. Lovformuleringen ligger nær opp til en tilsvarende bestemmelse i husbankloven.

Departementet finner det ikke hensiktsmessig å etablere klageadgang i denne typen saker. Avtaler om å komme fram til en løsning i saker som ellers ville måtte avskrives fullt ut, er ikke enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til de foreslåtte endringene i lov om utdanningsstøtte.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og råder Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endring i lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter

I

Lånekassen kan delta i forhandlinger om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Statens innkrevingssentral kan delta i utenrettslige gjeldsforhandlinger dersom Lånekassen permanent har overført sin fordring til Statens innkrevingssentral. I særlige tilfeller kan Lånekassen delta i utenrettslige gjeldsforhandlinger. Lån, renter og omkostninger kan ettergis i den utstrekning fordringen anses som ikke mulig å inndrive. Departementet gir forskrifter om utøvelse av skjønn ved ettergivelse av lån, renter og omkostninger. Vedtak fattet i saker etter dette ledd kan ikke påklages i henhold til forvaltningslovens regler.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 18. januar 2001