5. Enkelte andre endringer i lov om foretakspensjon
- 5.1 Livsforsikringsselskapets plikter
- 5.2 Rett til medlemskap
- 5.3 Hvem skal være medlem
- 5.4 Opptjening av pensjon
- 5.5 Regler for medregning
- 5.6 Grense for samlede pensjonsytelser
- 5.7 Barne- og ektefellepensjon
- 5.8 Særregler for pensjonskasser
Lov om foretakspensjon § 2-5 omfatter bestemmelser om livsforsikringsselskapets plikter. Paragrafens tredje ledd lyder:
«Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder så langt de passer for pensjonskassser.»
Lovdata har pekt på at «pensjonskasser» i denne bestemmelsen feilaktig er skrevet med tre s"er.
Departementet foreslår å rette § 2-5 tredje ledd i tråd med dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Lov om foretakspensjon § 3-2 første ledd lyder:
«Arbeidstakere i foretaket kan opptas i dets pensjonsordning. Kredittilsynet kan samtykke i at arbeidstaker i annet foretak kan opptas som medlem.»
I bestemmelsens første punktum heter det at arbeidstakere i foretaket kan opptas i foretakets pensjonsordning. Videre heter det i annet punktum at Kredittilsynet kan samtykke i at arbeidstaker i annet foretak kan opptas som medlem.
I NOU 1999:32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ble en tilsvarende bestemmelse om at Kredittilsynet kan samtykke i at arbeidstakere i annet foretak kan opptas som medlem foreslått for innskuddspensjonsordninger. Det vises til utvalgets utkast til § 4-1 første ledd. Denne bestemmelsen ble imidlertid ikke videreført i proposisjonen, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Det ble i proposisjonen vist til at bestemmelsen reiser skatterettslige problemstillinger knyttet til fradragsretten for foretaket, dersom det innbetales innskudd og opparbeides rettigheter i pensjonsordningen i den perioden vedkommende yter sin arbeidsinnsats i annet foretak. Det ble for øvrig vist til at det i reglene om permisjoner vil være tatt tilstrekkelig hensyn til medlemskap i pensjonsordningen for de arbeidstakere som midlertidig er ansatt i annet foretak. Det vises til omtalen på side 68 i proposisjonen.
Departementet viser til at de samme skatterettslige hensyn som nevnt over vil gjøre seg gjeldende for pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon, og at reglene for innskuddsordninger og ytelsesordninger bør være like på dette punktet. Det foreslås derfor at bestemmelsen i lov om foretakspensjon § 3-2 første ledd annet punktum oppheves.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Lov om foretakspensjon § 3-3 første ledd lyder:
«Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet følger av regler i loven her med tilhørende forskrifter. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket.»
Lov om foretakspensjon er utformet med sikte på at et foretak bare skal ha én pensjonsordning. Lovens § 3-3 første ledd første punktum sier at med visse unntak skal alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år være medlem av denne ordningen. Stortinget ba ved behandlingen av lov om innskuddspensjon Regjeringen om å åpne for adgang til parallelle innskudds- og ytelsesordninger i samme foretak. Dette vil innebære at en del av arbeidstakerne er medlem av en innskuddsordning, mens de øvrige er medlem av en ytelsesordning.
Etter departementets vurdering gir § 3-3 første ledd ikke hjemmel til å åpne for såkalte parallelle ordninger. Departementet anser at det er behov for en mer fullstendig gjennomgang av medlemskapskriteriene i lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon før det kan foreslås nye lovregler i tråd med Stortingets vedtak. Inntil en slik gjennomgang er foretatt tar departementet sikte på å fastsette foreløpige regler i forskrift. Tilsvarende løsning er lagt til grunn i lov om innskuddspensjon.
På denne bakgrunn foreslår departementet at § 3-3 første ledd endres slik at ordlyden blir den samme som i lov om innskuddspensjon § 4-2 første ledd. Unntak kan dermed fastsettes direkte i forskrift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Lov om foretakspensjon § 4-2 første ledd lyder:
«I regelverket skal det kreves en tjenestetid i foretaket på minst 30 år, men ikke mer enn 40 år for å ha rett til fulle pensjonsytelser.»
Lov om foretakspensjon § 4-3 første ledd lyder:
«Opptjent pensjon skal til enhver tid utgjøre en så stor del av pensjonsplanens ytelser for medlemmet, som den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som kreves for rett til full pensjon for medlemmet. Tjenestetiden som kreves er her tiden fra opptak i ordningen fram til pensjonsalder, men ikke mindre enn tiden som følger av § 4-2 første ledd.»
Det vises til at bestemmelsene i § 4-2 og § 4-3 i lovforslaget har byttet rekkefølge, jf. kommentarer i særmerknadene til kapittel 4 i proposisjonen. Omtalen her refererer seg til den opprinnelige versjonen av lov om foretakspensjon, slik den ble vedtatt av Stortinget og sanksjonert 24. mars 2000.
Kredittilsynet tar opp spørsmålet om hvordan bestemmelsen i § 4-2 første ledd skal forstås i relasjon til begrepet «pensjonsplanens ytelser for medlemmet», jf. § 4-3 første ledd første punktum. Etter Kredittilsynets syn må «pensjonsplanens ytelser for medlemmet» forstås slik at det ved fastsettelse av opptjent pensjon skal tas utgangspunkt i de ytelser det enkelte medlem kan oppnå i pensjonsordningen, dersom vedkommende er medlem helt fram til pensjonsalder. For personer som ikke vil kunne oppnå kravet til tjenestetid etter § 4-2 første ledd, vil «pensjonsplanens ytelser for medlemmet» være avkortede pensjonsytelser i forhold til fulle pensjonsytelser.
Kredittilsynet viser videre til at bestemmelsen i § 4-3 om lineær opptjening ble gitt en annen utforming enn utvalgets opprinnelige forslag. Etter Kredittilsynets oppfatning medfører denne omformuleringen at bestemmelsen får utilsiktede virkninger. Kredittilsynet viser til at passusen «(...), men ikke mindre enn tiden som følger av § 4-2 første ledd» i § 4-3 første ledd annet punktum fører til at arbeidstakere som ikke kan oppnå full pensjon etter § 4-2 første ledd, vil opptjene for lite i forhold til intensjonen med bestemmelsen. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at § 4-3 utformes i tråd med utvalgets opprinnelige forslag, jf. NOU 1998:1.
Departementet viser til at omformuleringen av § 4-3 i forhold til arbeidsgruppens opprinnelige forslag blant annet innebar at det ble tatt inn en tilføyelse i et nytt annet punktum som var ment å klargjøre at bestemmelsen i § 4-2 om minste opptjeningstid for rett til full pensjon gjelder. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at den formulering bestemmelsen har fått er uheldig i relasjon til bestemmelsens første punktum som definerer hvordan opptjeningen skal skje og hvor stor pensjon medlemmet har opptjent på ethvert tidspunkt i opptjeningsperioden. Intensjonen med bestemmelsen i § 4-3 er at medlemmet hvert år skal opptjene en like stor andel av full pensjon for medlemmer i henhold til pensjonsplanen, som den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som kreves for rett til full pensjon (det lineære opptjeningsprinsipp). Tjenestetiden som kreves for rett til full pensjon er tiden fra opptak i ordningen fram til pensjonsalder, men ikke mindre enn minstekravet til opptjeningstid for rett til full pensjon som følger av § 4-2 første ledd. Departementet foreslår enkelte presiseringer i lovteksten for å klargjøre ovennevnte forhold.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Finansdepartementet viser til at hovedregelen ved medregning er at tjenestetiden skal avkortes forholdsmessig dersom premiereserven knyttet til opptjeningstiden i gammel ordning ikke er tilstrekkelig til å gi tilsvarende tjenestetid i ny ordning. Fradraget i pensjonsytelsene skal settes lik pensjonsytelsene fra den tidligere ordningen, men ikke mer enn de ytelser i den nye ordningen som tilsvarer den tidligere tjenestetid. I de tilfeller premiereserven overstiger den tjenestetid som kan godskrives, skal overskytende midler, herunder midler knyttet til rett til ytelser som ikke kan videreføres i pensjonsordningen, sikres ved fripolise, jf. § 4-13. Etter departementets oppfatning må slik avkorting i tjenestetid skje i forhold til premiereservens størrelse. Departementet anser at det vil være hensiktsmessig å presisere dette i bestemmelsen og slutter seg på denne bakgrunn til Kredittilsynets forslag til endring av lovens § 4-12 første ledd tredje punktum.
Finansdepartementet viser til at § 4-12 tredje ledd kom inn etter ønske fra finanskomiteen om å åpne for bruk av en enklere beregningsregel for beregning av tjenestetid og avkorting av ytelser ved medregning. Forenklingen innebærer at et medlem som ved flytting får med seg en premiereserve som ikke er tilstrekkelig til å oppnå tjenestetiden fra gammel ordning, likevel kan få godskrevet tidligere tjenestetid fullt ut i den nye pensjonsordningen. Forenklingen innebærer videre at fradraget i ytelser ved medregning kan settes lik ytelsene i den forrige ordningen, selv om premiereserven ikke er tilstrekkelig til å sikre ytelsene i den nye ordningen.
I de tilfeller premiereserven overstiger det som er nødvendig premiereserve etter den nye ordningen, vil imidlertid arbeidstakere kunne tape rettigheter ved medregning dersom forenklingsregelen benyttes.
Finansdepartementet viser i denne forbindelse til følgende uttalelse fra flertallet i finanskomiteen i innstillingen til lov om foretakspensjon, jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) vedrørende bakgrunnen for forslaget til en forenklet regel ved medregning:
«Flertallet viser (...) til at (...) § 4-12 vil kunne innebære store administrative kostnader i forhold til de som regel marginale overskudd som sikres gjennom fripolise.»
Etter departementets oppfatning vil de overskudd som genereres i mange tilfeller kunne være betydelige og medføre at arbeidstakere kan tape forholdsvis store rettigheter ved medregning etter forenklingsregelen. Departementet legger til grunn at dette neppe har vært tilsiktet fra finanskomiteens side. Departementet viser til at det i lov om foretakspensjon gjennomgående er lagt stor vekt på å forhindre at arbeidstakere skal tape rett til opptjent pensjon.
Av loven § 4-11 tredje ledd første punktum følger det at det i regelverket for en pensjonsordning skal fastsettes som vilkår for medregning at midler knyttet til pensjon opptjent på grunnlag av tidligere tjenestetid i annet foretak blir overført til pensjonsordningen. Videre følger det av § 4-13 tredje punktum at det ikke skal foretas medregning av tidligere rettigheter dersom et medlem ikke samtykker til slik overføring av premiereserve. Etter departementets oppfatning kan disse bestemmelsene bidra til å forhindre utilsiktede virkninger av forenklingsregelen i § 4-12 tredje ledd, ved at medlemmer som ser at de vil tape rettigheter ved medregning, velger å ikke gi sitt samtykke til overføring av premiereserve slik at medregning ikke kan gjennomføres. Imidlertid kan det etter departementets oppfatning ikke forventes at det enkelte medlem har så god innsikt i disse problemstillingene at en gjennom dette sikrer at medlemmer ikke taper rett til opptjent pensjon. Medlemmet er neppe automatisk sikret å få tilstrekkelig informasjon til å kunne avgjøre hvorvidt medregning av tidligere rettigheter vil være til gunst for vedkommende eller ikke.
Departementet finner grunn til å påpeke at den foreslåtte endringen kan medføre at forenklingsregelen i § 4-12 tredje ledd ikke lenger vil være like anvendelig, fordi det etter endringen likevel må foretas beregninger av ytelser ved medregning av tidligere tjenestetid etter hovedregelen i lov om foretakspensjon § 4-12 annet ledd. Etter departementets syn bør imidlertid hensynet til at forsikringstakere ikke skal tape rett til allerede opptjente rettigheter veie tyngst i denne vurderingen.
I lys av dette foreslår departementet at det gjøres endringer i lovens § 4-12 som foreslått av Kredittilsynet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Lov om foretakspensjon § 5-7 første ledd lyder:
«Pensjonsytelsene skal fastsettes slik at de samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd for hvert medlem ikke vil overstige:
a) 100 prosent av medlemmets lønn
inntil 6 G, og b) 70 pst. av den del av medlemmets lønn som ligger mellom
6 G og 12 G, og c) 0 pst. av den del av medlemmets lønn som overstiger
12 G.»
Lovdata har pekt på at ordet «prosent» er skrevet på to ulike måter i bestemmelsen.
Departementet foreslår å endre § 5-7 bokstav b og c slik at skrivemåten «prosent» benyttes. Dette er i tråd med hvordan ordet er skrevet andre steder i loven.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Finansdepartementet viser til at hovedregelen etter § 7-2 annet ledd er at ektefellepensjon skal løpe til ektefelles død. I regelverket kan det likevel fastsettes at ektefellepensjon skal være opphørende, men den skal uansett løpe i minst 10 år. Dersom det utbetales barnepensjon til barn som den etterlatte faktisk forsørger skal utbetalingstiden imidlertid forlenges. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at lovgivers intensjon ikke kan ha vært at ektefellepensjon skal fortsette å løpe etter barnet er 21 år, selv om barnet er uført. Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre § 7-2 annet ledd som foreslått av Kredittilsynet. Departementet viser til at det bør framgå av bestemmelsen at ektefellepensjon som er fastsatt med opphørende virkning, men som fortsetter å løpe utover opphørstidspunktet fordi det utbetales barnepensjon, opphører senest på opphørstidspunktet for barnepensjon etter § 7-1 annet ledd, det vil si senest når barnet fyller 21 år. Etter departementets oppfatning løses dette enklest ved å ta inn en henvisning til § 7-1 annet ledd første punktum i den nevnte lovbestemmelsen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I lov om foretakspensjon § 8-6 annet ledd heter det:
«Vedtektene for en pensjonskasse kan fastsette at en del av overskuddet etter § 8-1 i lov om forsikringsvirksomhet av 10. juni 1998 nr. 39, skal tilbakeholdes i pensjonskassen».
Kredittilsynet viser til at årstallet i angivelsen av lov om forsikringsvirksomhet uriktig er satt til 1998.
Korrekt henvisning i lov om foretakspensjon § 8-6 annet ledd skal være til lov om forsikringsvirksomhet av 10. juni 1988 nr. 39, og departementet foreslår å endre bestemmelsen i tråd med dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.