3. Ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg
Departementet støtter i hovedsak arbeidsgruppens forslag til regler, slik at ytelsesbasert foretakspensjon skal kunne opprettes med investeringsvalg knyttet til premiereserven for alderspensjon. Departementet er for øvrig enig med arbeidsgruppen i at foreslått § 11-1 legges til grunn i dette tilfellet.
I ytelsesbaserte ordninger med investeringsvalg for premiereserven er det nødvendig å fastsette et beregningsgrunnlag for ordningen, herunder en diskonteringsrente som benyttes for å beregne ytelsene. Arbeidsgruppen har ikke foreslått nærmere regler om hvordan dette beregningsgrunnlaget skal utformes. Etter departementets vurdering vil det ikke være hensiktsmessig å fastlegge nærmere regler om utformingen av beregningsgrunnlaget i lov om foretakspensjon. Departementet antar imidlertid at beregningsgrunnlaget for ordningene i praksis vil være slik utformet at institusjonen, i det minste for ett år om gangen, garanterer for beregningsgrunnlagets forutsetninger om kostnader og risiko, dvs. være økonomisk ansvarlige ved eventuelle underskudd på risiko- og omkostningselementet innenfor en slik tidshorisont (uten å justere beregningsgrunnlagets forutsetninger). Foretakets ansvar for å skyte til midler, jf. forslaget § 11-1 fjerde ledd, er således etter departementets vurdering særlig aktuelt, men ikke nødvendigvis avgrenset til de tilfeller hvor den finansielle avkastningen på investeringsporteføljen er lavere enn den diskonteringsrente som er benyttet for ordningen.
Departementet legger til grunn at beregningsgrunnlaget vil måtte være av en slik karakter at det ut fra de ytelser som er opptjent, på en entydig måte bestemmer størrelsen på premiereserven, og at beregningsgrunnlaget vil måtte legges til grunn for beregningen av de pliktige avsetningene (premiereserven) i ordningen. Departementet mener ut fra dette at det, til et gitt beregningsgrunnlag, ikke vil være tvil om kravet til premiereservens størrelse. Departementet mener at begrepet avkastning i forslaget § 11-3 må ses i sammenheng med kravet til premiereservens størrelse, slik at midler tilført ordningen ut over det som er nødvendig for å tilfredsstille dette kravet, er å anse som slik avkastning som etter forslaget § 11-1 tredje ledd skal overføres til premiefond eller pensjonistenes overskuddsfond. Det er derfor flere forhold enn selve fondsavkastningen (finansiell avkastning på investeringsporteføljen) som påvirker hvor stor avkastning foretaket etter forslaget § 11-1 tredje ledd kan og skal overføre til premiefondet. Bl.a. vil en høyere diskonteringsrente isolert sett føre til redusert avkastning etter forslaget § 11-1 tredje ledd. Departementet foreslår å endre ordlyden i § 11-1 tredje ledd noe i forhold til arbeidsgruppens utkast, slik at det ovenfor omtalte forholdet til ordningens beregningsgrunnlag kommer klarere fram. Departementet deler arbeidsgruppens syn på at slik avkastning i en ytelsesbasert ordning må overføres til foretakets premiefond. Unntaket fra denne regelen er den rett medlemmer med løpende pensjon har til å få denne regulert, i den grad avkastning på tilhørende premiereserve gir grunnlag for dette, jf. også foreslått § 11-1 tredje ledd. Bestemmelsen i forslaget § 11-1 tredje ledd gir således en utfyllende beskrivelse av hvordan avkastning på premiereserven for alderspensjon skal anvendes i den aktuelle ordning.
I en ytelsesbasert ordning med investeringsvalg er det helt sentralt at ansvaret for ordningens forpliktelser overfor de forsikrede og deres garanterte ytelser ivaretas på en god måte. Departementet er av den oppfatning at institusjonen etter lovforslaget har en selvstendig plikt til å påse at premiereserven i en ytelsesbasert ordning til enhver tid utvikler seg som forutsatt i ordningens beregningsgrunnlag. Dette følger etter departementets vurdering bl.a. av forslaget § 2-3, om at institusjonen skal garantere for opptjente ytelser, og forslaget § 9-1 om at premiereserven for en pensjonsordning til enhver tid skal være så stor at den etter beregningsgrunnlaget er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene har opptjent. Det vises i denne sammenheng også til at institusjonen bl.a. har en plikt til å se til at det ved beregning av avsetningene for de enkelte forsikringskontrakter benyttes samme beregningsgrunnlag som ved beregningen av premien, jf. forskrift 15. september 1997 om premier og forsikringsfond i livsforsikring. Negativ eller utilstrekkelig (i forhold til forutsetninger i ordningens beregningsgrunnlag) verdiutvikling på investeringsporteføljen vil derfor etter lovforslaget verken påvirke opptjent pensjon eller tilhørende premiereserve. Sett fra institusjonens side vil imidlertid et slikt forløp, avhengig av forsikringsforholdets art, herunder om det er tegnet avkastningsgaranti (lik diskonteringsrenten i beregningsgrunnlaget), kunne utløse en fordring på foretaket, jf. forslaget § 11-1 fjerde ledd. Institusjonen må derfor ved opprettelse av ytelsesbaserte ordninger med investeringsvalg, vurdere både markedsrisikoen på investeringsporteføljen og kredittverdigheten til foretaket.
Departementet mener premiereserven til en ytelsesbasert ordning med investeringsvalg må beregnes like ofte som i andre ytelsesbaserte ordninger, og uavhengig av om foretakets plikt til å foreta tilskudd for å dekke forpliktelsen utløses på årlig basis. Departementet anser for øvrig at forslaget § 11-1 fjerde ledd ikke er til hinder for at foretaket og institusjonen avtaler at foretakets tilskudd beregnes og foretas oftere enn en gang pr. år. Ved manglende tilskudd fra foretaket kan og skal ordningen bringes i opphør og fripoliser utstedes. Departementet vurderer det da slik at institusjonens ansvar for å kapitalisere ordningen iht. forutsetningene i beregningsgrunnlaget gjelder fram til det tidspunkt hvor fripoliser er utstedt, jf. nærmere omtale i avsnitt 4.4 i proposisjonen. Medlemmer som fortsatt ønsker å beholde garanterte ytelser, vil måtte overføre fripolisen til et ordinært forsikringsselskap. Dersom medlemmet eventuelt beholder fripolisen i institusjonen, vil medlemmet ha investeringsvalg på polisen og bære avkastningsrisikoen på vanlig måte. For eventuell avkastningsgaranti på slik fripolise skal institusjonen kreve en særskilt godtgjørelse på ordinære vilkår.
Som det framgår av drøftingen ovenfor, er departementet av den oppfatning at det i en ytelsesbasert ordning med investeringsvalg er nødvendig å skille mellom ordningens diskonteringsrente og den eventuelle finansielle avkastningsgaranti foretaket kan tegne i institusjonen. Departementet vil imidlertid presisere at dette skillet etter forslaget bare vil ha betydning for forholdet mellom foretaket og institusjonen. Institusjonen vil, uavhengig av foretakets tilskudd for å dekke eventuelt manglende finansiell avkastning, overfor de forsikrede garantere at premiereserven utvikler seg som forutsatt. For medlemmer vil altså diskonteringsrenten også framstå som en avkastningsgaranti. Dette framgår av forslaget § 11-1 fjerde ledd. Institusjonenes primære økonomiske ansvar vil være knyttet til den avkastningsgaranti som foretaket eventuelt har betalt for ved en særskilt premie, mens den vil ha et sekundært økonomisk ansvar også for diskonteringsrenten i beregningsgrunnlaget. Gitt at forutsetningene i beregningsgrunnlaget knyttet til risiko og omkostninger oppfylles, åpner lovforslaget i tråd med dette for følgende tre situasjoner:
Dersom faktisk finansiell avkastning på investeringsporteføljen et år er høyere enn diskonteringsrenten, skal overskytende avkastning (avkastning etter § 11-1) overføres til foretakets premiefond, og bidra til at dette øker.
Dersom faktisk finansiell avkastning et år er like stor som den benyttede diskonteringsrente, tilføres avkastningen i sin helhet premiereserven. Overføring etter § 11-1 vil da være lik null, og premiefondet påvirkes ikke.
Dersom den finansielle avkastningen på investeringsporteføljen et år er lavere enn diskonteringsrenten tilføres premiereserven likevel midler som om finansiell avkastning var lik diskonteringsrenten. Om det er foretaket eller institusjonen som har det primære ansvaret for å bidra med de nødvendige midler, dvs. fylle opp for differansen mellom faktisk avkastning og diskonteringsrenten, avhenger av om foretaket har tegnet en avkastningsgaranti i institusjonen som tilsvarer diskonteringsrenten. Har foretaket ikke tegnet avkastningsgaranti, kan foretakets forpliktelse dekkes ved overføring fra premiefondet.
Livsforsikringsselskapenes adgang til å foreta tilleggsavsetninger, som er avsetninger som ikke er endelig fordelt til forsikringstaker eller forsikret, følger av forskrift 15. september 1997 om premier og forsikringsfond i livsforsikring. Av samme forskrift følger det at fondsforsikringsselskaper ikke kan foreta tilleggsavsetninger. Departementet kan ikke se at forslaget om adgang til investeringsvalg i ytelsesbasert foretakspensjon foranlediger behov for endringer i forskriften.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin generelle merknad under pkt. 1 og til Innst. O. nr. 2 (2000-2001) der dette medlem gikk imot å åpne for individuelle investeringsvalg.