14. Forslag om etablering av beredskapsbestemmelser i folketrygdloven - folketrygdloven §§ 25-16 til 25-19
En prosjektgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet la 10. juli 1997 fram en rapport om sosial og helsemessig beredskap, hvor trygdeberedskapen også ble vurdert. Rapporten inneholdt også lovutkast til en ny sosial- og helseberedskapslov. Det vises til at rapporten er fulgt opp i Ot.prp. nr. 89 (1998-1999) som resulterte i lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap. Man valgte å fremme forslag til beredskapsbestemmelser i folketrygdloven i egen proposisjon.
Det uttales at med tanke på en beredskapssituasjon kan Sosial- og helsedepartementet allerede i dag benytte sin instruksjonsmyndighet til å endre trygdeorganenes bemanning, oppgaver og myndighet på kort varsel. Ved en krise ville trolig instruksjonsmyndigheten, evt. kombinert med nødrettslig hjemmel være tilstrekkelig for å beordre personell, gjøre unntak fra arbeidsmiljøloven m.v. Prosjektgruppen mente likevel at det bør gis fullmaktsbestemmelser i folketrygdloven for derved å få presisert og klargjort hva det under gitte omstendigheter kan bli nødvendig å foreta av personellmessige og organisatoriske tiltak i en krise.
Prosjektgruppens rapport ble sendt på høring til berørte statlige, kommunale og fylkeskommunale instanser og en rekke organisasjoner. Det uttales at høringsinstansene var entydig positive til prosjektgruppens forslag om å lovfeste trygdeberedskapen i folketrygdloven.
Det framholdes at det allerede foreligger beredskapsplaner for trygdeetaten. Arbeidet med å tilpasse beredskapsarbeidet i ytre etat til Rikstrygdeverkets planverk ble satt i gang 1. halvår 1997 og ferdigstilt i 1999. Planene regulerer beredskapsarbeidet for kriser i fredstid og for kriser i krig. Det er lagt størst vekt på å planlegge for videreføring av normal drift så langt som overhodet mulig. Sekundært er det planlagt for kriser hvor vanlig drift er umuliggjort, men hvor deler av virksomheten kan opprettholdes.
Det redegjøres for bredskapsmessige problemstillinger og utfordringer.
Departementet foreslår at det etableres følgende nye bestemmelser i folketrygdloven:
I ny § 25-16 etableres planplikt for beredskap i trygdeetaten. Rikstrygdeverket tillegges ansvaret for utarbeiding av planene.
I ny § 25-17 etableres hjemmel for unntak fra de materielle reglene i folketrygdloven og unntak fra reglene om saksbehandling og organisasjon. Videre tas det inn hjemmel for en rekvisisjonsadgang for Rikstrygdeverket etter bestemmelse av departementet. Ved kriser i krig eller når krig truer, avgjør departementet hvorvidt det foreligger en slik situasjon at fullmaktene skal anvendes. Ved kriser i fred avgjør Kongen om fullmaktene skal kunne benyttes.
I ny § 25-18 tas inn bestemmelser om beordring av trygdeetatens personell til å gjøre tjeneste ved andre organer i etaten eller i helse- og sosialtjenesten i de aktuelle krisesituasjonene som nevnt i § 25-17. Bestemmelsen fastslår at beordringspliktig personell kan pålegges å bli i tjeneste utover ordinær arbeidstid og møte fram på et tilvist sted og gjøre tilvist arbeid innen virksomheter som loven omfatter. Det dreier seg oppsummeringsvis om en beordringshjemmel i folketrygdloven for personell i trygdeetaten til å være underlagt helse- og sosialomsorgen etter reglene i lov om helsemessig- og sosial beredskap.
I ny § 25-19 tas inn hjemmel for Kongen til å gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i §§ 25-16 til 25-18.
Lovbestemmelsene er utformet som et rammelovverk.
Bestemmelsene til nye §§ 25-16 til 25-19 foreslås å tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Planen er at de nye lovbestemmelsene skal tre i kraft fra samme tid som den nye loven om helsemessig og sosial beredskap.
Det uttales at trygdeetatens beredskapsarbeid trolig ikke vil bli vesentlig mer omfattende som følge av ny beredskapslovgivning. Lovbestemmelsene for planplikten og kravene til planverket i utkastets § 25-16 vil stort sett formalisere det beredskapsarbeidet som trygdeetaten har gjennomført. Merarbeid som følge av nytt lovverk (tilpasninger i planverk, rundskriv m.m.) vil kunne gjennomføres innenfor de stillingsrammer som trygdeetaten har i dag. Det forutsettes at nødvendige tilpasninger til nye beredskapsregler, som for eksempel innkjøp av beredskapsnødvendig utstyr og opplæring bør skje over noen tid. Nødvendige tiltak kan derfor treffes innenfor de økonomiske og administrative rammer som trygdeetaten nå rår over. Det antas derfor ikke at den nye beredskapslovgivningen for trygdeetaten vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser som vil kreve økt tilførsel av midler eller stillinger.
Komiteen ser det som viktig at trygdeforvaltningen har en god beredskapsplan for å sikre hovedutfordringene:
Sikre evakuerte fortsatt utbetalinger
Sikre at evakuerte kan dokumentere sin stønadsrett
Sikre nødvendige fullmakter ved manglende forbindelser mellom deler av trygdeetaten
Sikre at mottakerne får stønad når utbetalingsrutinene hos Rikstrygdeverket og/eller bankene ikke fungerer
Komiteen vil særlig legge vekt på å sikre 1,5 millioner personer stønadsutbetaling til livsopphold i kritiske situasjoner. Trygdeetaten utbetaler også avtalefestet pensjon og bl.a. ytelser fra Statens Pensjonskasse. Innkreving av bidrag vil også rammes for eksempel ved svikt i elektronisk kommunikasjon. Komiteen er enig i at det er lite hensiktsmessig å pålegge hjelpemiddelsentralene plikt til å holde beredskapslagre eller å hjemle en generell rekvisisjonsadgang for trygdekontorene når ordinære utbetalinger er stoppet opp.
Komiteen mener det viktigste i planleggingen er å sørge for at samarbeidende etater på tvers av forvaltningsgrensene vet hvem som skal gjøre hva i krisesituasjoner. Grensegangen mot fylkesmannens og kommunenes ansvar er kritisk. Komiteen ser at etterbetalingsproblematikken er tilfredsstillende løst i lovforslagets alminnelige etterbetalingsregler for mindre kriser, og at Stortinget ellers må avgjøre spørsmålet i egenskap av bevilgende myndighet.
Beordringsgfullmakter må være klare for raskt å kunne omdisponere personell. Befolkningen må sikres informasjon tidligst mulig og mest mulig korrekt.
Komiteen støtter at det etableres et rammelovverk ved nye bestemmelser i folketrygden om planplikt, unntak fra materielle regler, hjemmel for rekvisisjonsadgang, beordring og forskriftshjemmel for gjennomføring.