13. Spørsmålet om å ta inn i folketrygdloven en bestemmelse om beskyttelse av opptjente rettigheter
Etter folketrygdloven § 25-14 kan rettigheter etter loven endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov. Bestemmelsen tilsvarer § 18-11 i den gamle folketrygdloven. Det vises til at i Innst. O. nr. 46 (1996-1997) pkt. 25.1 slutter flertallet i sosialkomiteen seg til denne bestemmelsen, men uttaler samtidig:
«Flertallet ber Regjeringen foreta en ny vurdering av om det kan være hensiktsmessig å innta i § 25-14 en eksplisitt bestemmelse om at opptjente rettigheter ikke kan innskrenkes eller oppheves.»
I tråd med henstillingen fra komitéflertallet har departementet tatt spørsmålet opp til ny vurdering. Spørsmålet er blant annet vurdert i lys av Høyesteretts plenumsdommer 8. november 1996 om grunnlovmessigheten av overgangsreglene for pensjonsendringene i 1991-92. En viktig del av bakgrunnen har videre vært Stortingets behandling av Dokument nr. 12 (1995-1996) om etablering av en tilsvarende bestemmelse i Grunnloven, jf. Innst. S. nr. 25 (1999-2000).
I de nevnte plenumsdommene fant Høyesterett at overgangsreglene ikke stred mot Grunnloven. Et mindretall mente at trygderettigheter ikke hadde grunnlovsvern. En dommer antok at tilleggspensjonen var beskyttet fordi den forutsatte innbetalt avgift. Flertallet i Høyesterett mente at trygdeytelser i prinsippet var beskyttet av Grunnloven, men at grunnlovmessigheten av en endring måtte vurderes fra sak til sak etter en totalvurdering der en rekke ulike hensyn trekkes inn. Det avgjørende vil være hvorvidt en lovendring framtrer som en klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning.
Flertallet la vekt på Stortingets økonomiske handlefrihet og behovet for å kunne foreta omprioriteringer innenfor trygdesystemet.
Det vises til at flertallet i Innst. S. nr. 25 (1999-2000) avviste grunlovsforslaget om beskyttelse av «oparbeidede Trygde-og Pensionsrettigheder».
Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at de beste grunner taler for at det ikke tas inn en bestemmelse i folketrygdloven om vern for opptjente eller opparbeidede trygderettigheter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at gjeldende rettstilstand ved folketrygdlovens § 25-14 tilsvarer tidligere § 18-11. Departementet har på bakgrunn av Innst. O. nr. 46 (1996-1997) foretatt en gjennomgang av hvilke begrensninger Grunnloven innebærer for adgangen til å foreta innskrenkninger av trygderettigheter gjennom lovendringer. Etter en gjennomgang av høyesterettsdommer på feltet synes det avgjørende å være om en lovendring framtrer som en klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Stortingets økonomiske handlefrihet og behovet for å kunne foreta omprioriteringer innenfor trygdesystemet tillegges også vekt i Høyesterett.
I Innst. S. nr. 25 (1999-2000) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen understreker flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiets representanter, at Høyesterett har slått fast at trygdeytelser har grunnlovsvern. En bestemmelse i særlov vil i seg selv kunne gi opphav til uklarhet og uenighet og flere rettssaker. Flertallet finner å kunne støtte departementets vurdering i at de beste grunner taler for at det ikke tas inn en bestemmelse i folketrygdloven om vern for opptjente eller opparbeidede trygderettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser at det er nødvendig å lovbeskytte opptjente rettigheter i folketrygden for å sikre fremtidige pensjonister muligheten til å planlegge sin pensjonisttilværelse med rimelig sikkerhet for at gitte betingelser ikke endres etter at opptjening i Folketrygden har funnet sted. Disse medlemmer viser til Trygdelovutvalgets forslag i NOU 1995:29 der det fremmes forslag om at opptjente rettigheter ikke kan innskrenkes eller oppheves. Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 15 (1999-2000) der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet hadde følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, viser til plenumsdommene i Høyesterett, omtalt som Borthen og Thunheim-dommene, inntatt i Norsk Rettstidende 1996 s. 1415 og 1440 og konstaterer at Høyesterett i disse dommer avklarer det vern trygdeytelser i dag anses for å ha. Disse medlemmer finner ikke dette grunnlovsvern tilstrekkelig for å ivareta de forhold som er omtalt i begrunnelsen i det foreliggende forslag, og ønsker således å styrke grunnlovsvernet og derved sikkerheten for landets pensjonister.»
Disse medlemmer er enig i innholdet i denne merknaden og vil på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag om at det ikke skal tas inn bestemmelser i folketrygdloven om vern for opptjente eller opparbeidede trygderettigheter. Disse medlemmer viser også til departementets vurdering i Ot.prp. nr. 9 (2000-2001) der det uttrykkes bekymring for at en bestemmelse om vern av opptjente rettigheter vil kunne gi opphav til tvil og tolkninger som kan føre til uenighet og rettssaker. Disse medlemmer kan ikke akseptere dette og mener det må la seg gjøre å utforme klare retningslinjer. Disse medlemmer fremmer derfor forslag i tråd med Trygderettsutvalgets innstilling i NOU 1995:29:
«I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 25-14 lyde:
Rettigheter etter denne lov kan endres eller oppheves ved senere lov. Opptjente rettigheter kan ikke innskrenkes eller oppheves.»