4. Andre spørsmål
- 4.1 Anmerkning om konfliktrådsmegling i politiattest
- 4.2 Obligatorisk megling for barn under 15 år
- 4.3 Lensmannens kompetanse til å overføre saker til konfliktrådet
- 4.4 Megling som vilkår ved betingede dommer
Overføring av straffesaker til megling i konfliktråd skal ikke registreres i bøte- eller strafferegisteret og skal ikke tas med i politiattester. I uttømmende politiattester blir imidlertid saker som er meglet i konfliktråd og deretter avsluttet ved påtegning fra påtalejurist tatt med. I høringsbrevet ble det foreslått at det ikke skulle være anledning til å ta med opplysninger om konfliktrådssaker for personer som var under 18 år da den straffbare handling ble begått. Det samme skulle gjelde for personer over 18 år dersom det var gått mer enn to år siden avtalen ble inngått og vedkommende i mellomtiden ikke hadde begått noen ny straffbar handling.
Mange av høringsinstansene var skeptiske til forslaget. På bakgrunn av behovet for en nærmere vurdering av de administrative konsekvensene av forslaget, og departementets planer om å nedsette et utvalg for å gjennomgå strafferegistreringsloven, fremmes ikke forslaget nå.
Komiteen slutter seg til at spørsmålet om hvorvidt overføring av straffesaker til megling i konfliktråd skal tas med i uttømmende politiattester, vurderes i forbindelse med gjennomgangen av strafferegistreringsloven.
Det blir fra tid til annen fremsatt forslag om at megling skal gjøres obligatorisk for barn under 15 år som begår lovbrudd. Spørsmålet ble omtalt i høringsbrevet, og alle høringsinstanser som uttalte seg om spørsmålet, sluttet seg til departementets standpunkt om at det ikke bør innføres slik obligatorisk megling. Det vises blant annet til at konfliktrådsmeglingen er basert på frivillighet.
Departementet mener det er nødvendig å utvikle en mer helhetlig strategi for reaksjoner på lovbrudd blant barn og unge i aldersgruppen 12-18 år, og har tatt initiativ til et slikt arbeid sammen med Barne- og familiedepartementet og Kirke- og undervisningsdepartementet.
Komiteen viser til at det er et problem at vi ikke har gode nok reaksjonsformer og sanksjoner overfor ungdomsgruppen fra de helt unge og fram til myndighetsalder. Komiteen slutter seg derfor til at det trengs en helhetlig strategi for individuelt tilpassede reaksjonsformer for de mellom 12 og 18 år. Det er viktig at unge som begår lovbrudd møter en rask og effektiv reaksjon som tydelig setter grenser. Komiteen ser fram til et snarlig resultat med konkrete tiltak av det tverrdepartementale arbeidet som er satt i gang.
Komiteen mener det må gis mulighet for å iverksette reaksjon for personer som utøver kriminalitet, og er under den kriminelle lavalder. Kriminalitetsutviklingen blant aldersgruppen under 18 år er foruroligende, spesielt i hovedstaden. Det må derfor gås nye veier i kampen mot kriminalitet blant barn og ungdom, også siden det er tilfeller der eldre benytter mindreårige og dermed spekulerer i at de som er under 15 år ikke kan straffes for sine handlinger.
Komiteen mener at et av alternativene kan være å innføre en form for tvungen megling. Spesielt viktig vil det være når domstolene ikke er noe alternativ for å idømme en straffereaksjon overfor barn og ungdom under 15 år. Komiteen vil vise til vårt naboland Danmark som har innført en ordning med at unge kriminelle må inngå kontrakter om å gjøre opp for seg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at et grunnleggende prinsipp for dagens ordning med konfliktråd er at begge partene må gi sitt samtykke til at saken behandles der. Gjennom frivillighet er det etablert en plattform som kan gjøre det mulig å forhandle fram en avtale som alle parter er fornøyd med, og som respekteres og overholdes/gjennomføres av den kriminelle. Ordningen har vist seg svært vellykket, idet det inngås avtaler i de fleste sakene, de fleste partene er fornøyd med resultatet, og mer enn 90 pst. av avtalene holdes. Flertallet vil ikke gå inn på endringer med tvang og obligatorisk megling i selve ordningen med konfliktråd. Det rokker ved ordningens karakter, og kan føre til et tillitsproblem i forhold til befolkningen.
Flertallet viser til at skadevoldere under 15 år utgjør en drøy fjerdedel av de som møter i konfliktråd. Rundt 85 pst. av de under 15 år som henvises til konfliktråd, samtykker i å møte der. Det er derfor ganske få det vil være aktuelt å innføre obligatorisk megling for. Videre viser flertallet til at det vil være uheldig å innføre forskjellig praksis for de over og under 15 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet mener at selv om barn ikke skal stilles strafferettslig til ansvar for de handlinger de gjør, er det viktig at man ut fra en vurdering av modenhetsgrad og den faktiske handling har muligheter til å reagere fra samfunnets side, og sette grenser. Til dette trenger man et vidt spekter av virkemidler. Disse medlemmer mener at adgangen til å overføre saker til megling i konfliktråd bør utvides for gruppen 12-15 år. I dag forutsetter meglingen frivillighet fra begge parter og samtykke fra verge hvis en part er under 18 år. Disse medlemmer mener at ordningen i utgangspunktet bør være obligatorisk dersom ikke offeret motsetter seg dette. Dette er særlig viktig for barn som har utført gjentatte kriminelle handlinger.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til pressemelding av 7. september 2000 hvor representantene Odd Einar Dørum, Tor Nymo og Per Ove Width på vegne av sine respektive partier går inn for obligatorisk bruk av konfliktråd for lovbrytere mellom 12 og 15 år. Disse medlemmer viser videre til at Høyre tidligere har foreslått en obligatorisk ordning ved konfliktrådsbehandling, jf Dokument nr. 8:11 (1996-1997) som ble støttet av Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. O. nr. 45 (1996-1997). Regjeringen bes for øvrig finne frem til sanksjoner dersom skadevolder uteblir fra meglingsmøtet.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det innføres en ordning i saker der unge i alderen 12 til 15 år begår straffbare handlinger, slik at konfliktrådsbehandling alltid skal gjennomføres i disse tilfellene med mindre fornærmede motsetter seg det eller annen reaksjon iverksettes.»
Disse medlemmer mener ellers at saker som passer for konfliktrådet når det gjelder personer over den kriminelle lavalder, eksempelvis er saker som gjelder skader på bruksting og småtyverier, men ikke legemsbeskadigelser, vold og gjentatte kriminelle handlinger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre og Senterpartiet, tidligere i år har stilt seg positive til obligatorisk megling i konfliktråd.
Disse medlemmer har merket seg at konfliktrådsordningen fungerer godt, men at de tiltak som fellesskapet i dag kan sette inn overfor barn mellom 12 og 15 år som begår lovbrudd, ikke synes å være tilstrekkelige. Det er viktig å ansvarliggjøre disse barna. Verken departementet eller noen høringsinstanser foreslår obligatorisk megling for barn under 15 år. Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal legge fram en helhetlig strategi. Disse medlemmer mener det i denne sammenheng også er viktig at det vurderes alternative tiltak for de som ikke møter i konfliktråd.
Disse medlemmer vil avvente den interdepartementale arbeidsgruppens konklusjoner før det tas endelig standpunkt til reaksjonsformer.
En prøveordning med påtalekompetanse for lensmennene til å overføre saker til konfliktrådet ble gjennomført ved 11 lensmannskontor fra 1996 til 1998. Det viste seg at svært få saker ble overført til konfliktrådene etter prøveordningen. Det er vanskelig å ha noen sikker oppfatning om hva det skyldtes. Når det gjelder saksbehandlingstiden, er det kun i ett lensmannsdistrikt prøveordningen har slått positivt ut. Prøveordningen har fungert best der det allerede eksisterte et godt samarbeid mellom lensmann og politijurister.
Departementet ba om Riksadvokatens synspunkter på en eventuell forlengelse og utvidelse av prøveordningen. Riksadvokaten fant det vanskelig å gå inn for å forlenge prøveordningen, og mente at saksbehandlingstiden samlet sett ikke ville bli vesentlig kortere ved at kompetansen legges til lensmannen i stedet for politijuristene. Departementet er enig med Riksadvokaten i at problemet knyttet til lang saksbehandlingstid for konfliktrådssaker bør forsøkes løst på andre måter, ikke minst ved å etablere gode samarbeidsrutiner innad i politietaten, og at prøveordningen ikke bør fornyes.
Komiteen har merket seg at prøveordningen med overføring av kompetanse til lensmennene til å overføre saker til konfliktrådet ikke har innfridd forventningene. Saksbehandlingstiden har i liten grad gått ned. Komiteen vil understreke at det er et mål å få ned saksbehandlingstiden for saker til konfliktrådene, og at flere saker bør overføres. Komiteen mener at prøveprosjektet med overføring av kompetanse til lensmennene bør videreføres, eventuelt utvides og legges noe om. Det kan være grunn til å vurdere endringer i forskriftene som regulerer kompetanseoverføringen, slik at det ikke blir noen forsinkende ledd underveis, og ved at overføring til konfliktråd kan være aktuelt i flere typer saker. Komiteen understreker at parallelt med kompetanseoverføringen må det gis skikkelig opplæring og opplysning rundt ordningen.
Komiteen har merket seg at det i noen politidistrikter er etablert gode samarbeidsrutiner, som gjør at saksbehandlingstiden for saker til konfliktråd er kort. Slike rutiner bør det være i samtlige politidistrikter.
I Innst. S. nr. 6 (1998-1999) om kriminalomsorgen ber justiskomiteen departementet foreta en vurdering av bruk av konfliktråd som særlig vilkår til betinget dom. Denne muligheten er i liten grad tatt i bruk, og regelverket åpner for at konfliktrådsmegling brukes som særvilkår i større utstrekning enn i dag. Departementet slutter seg til Riksadvokatens vurdering om at megling i konfliktråd som særvilkår i en betinget dom som utgangspunkt må forutsette at meglingen resulterer i en avtale som domfelte oppfyller eller respekterer. Dersom partene ikke kommer frem til en avtale, eller domfelte ikke oppfyller avtalen, vil domfeltes subjektive forhold være et viktig moment ved vurderingen av hvilke konsekvenser bruddet på særvilkåret bør få.
Det vises for øvrig til at departementet har utarbeidet et utkast til lov om gjennomføring av straff. I utkastet inngår et forslag om samfunnsstraff som en ny form for hovedstraff. Konfliktrådsmegling vil kunne utgjøre en del av en samfunnsstraff.
Komiteen viser til at det allerede i dag er adgang til å bruke megling i konfliktråd som særlig vilkår til betinget dom, men at det gjøres i liten grad. Komiteen viser videre til Ot.prp. nr. 5 (2000-2001) om ny straffegjennomføringslov.