Meglerne som oppnevnes i konfliktrådene må være fylt 25 år. Da konfliktrådsloven ble vedtatt tilsvarte dette alderskravet som ble stilt til meddommere ved domstolene. I 1995 ble domstollovens aldersgrense for meddommere senket til 18 år, og i høringsbrevet ble det foreslått å endre konfliktrådsloven tilsvarende.

De fleste høringsinstansene er positive til forslaget. Enkelte er likevel skeptiske, og begrunner dette med at megling i konfliktråd krever erfaring, modenhet og autoritet. Departementet ser klare fordeler ved mulighetene for å oppnevne unge meglere som er under 25 år gamle, og følger opp forslaget, jf. lovutkastet § 4.

Etter konfliktrådsloven § 4 skal meglerne også være vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Utelukket fra oppnevning er den som i løpet av de siste fem årene er idømt frihetsstraff og ikke er løslatt innen ti år forut for oppnevningen. Tilsvarende krav er ikke stilt til de som skal ansettes som konfliktrådsledere. I høringsbrevet ble det foreslått at de nevnte krav også skal gjelde for konfliktrådsledere. Det var bred enighet blant høringsinstansene om dette, og departementet følger opp forslaget, jf. lovutkastet § 2.

Konfliktrådsmeglerne er i utgangspunktet underlagt et vitneforbud, men departementet kan gi samtykke til at konfliktrådsmeglere vitner om forhold som de har fått kjennskap til gjennom meglingen og som omfattes av den lovbestemte taushetsplikten. Departementets beslutning kan overprøves av retten.

I høringsbrevet ble det foreslått at konfliktrådsmeglere skulle føyes til i oppregningen i tvistemålsloven § 205 og straffeprosessloven § 119 av personer som har absolutt vitneforbud. Videre ble konfliktrådsloven § 10 foreslått endret slik at konfliktrådsmeglere får en yrkesmessig taushetsplikt; ikke bare taushetsplikt etter forvaltningsloven. Bakgrunnen for forslaget er hensynet til konfliktrådenes tillit hos partene.

Forslaget møtte blandede reaksjoner hos høringsinstansene. Det ble fra flere hold fremholdt at gjeldende regler fungerer tilfredsstillende. Mange av konfliktrådene mente imidlertid at de foreslåtte endringene var positive.

Departementet mener at hensynet til konfliktrådenes tillit hos partene og befolkningen for øvrig må tillegges stor vekt, men slutter seg til de høringsinstansene som uttaler at konfliktrådsmeglere ikke naturlig hører hjemme i bestemmelsene om absolutt vitneforbud for yrker med særlig betroelseskarakter. Det bør i stedet gis særlige regler vedrørende taushetsplikt og vitneplikt. Departementet foreslår at det oppstilles et vitneforbud når det gjelder partenes erkjennelser og tilbud under meglingen, jf. lovutkastet § 10.

De foreslåtte lovendringene medfører ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Unni Hennum Lie og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, slutter seg til endringen om at aldersgrensen for når man kan oppnevnes som megler senkes fra 25 til 18 år. Komiteen viser til at da aldersgrensen ble satt, fulgte lovgiver de samme vilkårene for å bli oppnevnt som megler, som domstolloven setter for oppnevning av meddommere. I 1995 ble aldersgrensen for meddommere senket til 18 år. Komiteen ser det derfor som naturlig å sette den samme aldersgrensen for meglere.

Komiteen vil også vise til at i en stor del av sakene som bringes inn til behandling i konfliktråd, er de berørte partene unge mennesker. Det vil ofte kunne være lettere for ungdom å megle mellom ungdom. Det vil lettere kunne skape tillit, og megleren vil lettere kunne forstå og oppdage problemer og motiver hos partene. Erfaringene fra skolemegling har vært svært positive, og viser at ungdom er dyktige til å løse konflikter seg imellom.

Komiteen vil understreke at bruk av de yngste meglerne først og fremst vil være aktuelt i de sakene hvor partene er unge. Dessuten viser komiteen til at konfliktrådslederen alltid skal vurdere om megleren er egnet til det aktuelle oppdraget.

Komiteen ser det som naturlig at det stilles de samme kravene til valgbarhet, vederheftighet og vandel for konfliktrådslederne, som det stilles til meglerne, og slutter seg derfor til det forslaget.

Komiteen vil understreke at konfliktrådenes suksess er avhengig av tillit og troverdighet hos folk, og av at partene føler seg trygge på en behandling som ikke vil kunne skade saken deres ved en eventuell videre prosess. Det er derfor gode grunner til at konfliktrådsmeglerne har en streng taushetsplikt. Komiteen ser at det kan være unaturlig å innlemme meglerne i samme bestemmelse om taushetsplikt som gjelder for typiske betroelsesyrker. Som megler spiller man en helt annen rolle i forhold til partene, siden verken valget av megler eller selve meglingen skjer på en av partenes premisser. Komiteen støtter løsningen om at taushetsplikten utvides til å gjelde absolutt for partenes erkjennelser og tilbud under meglingen. Da har ikke partene grunn til å frykte at noe de har sagt under meglingen blir brukt mot dem i en eventuell senere prosess. Komiteen mener også at det er riktig i forhold til konfliktrådenes uavhengighet at departementet ikke skal ha myndighet til å frita meglerne fra taushetsplikten i forbindelse med avleggelse av vitneforklaringer.