Vedlegg 2: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, datert 17. november 2000
Jeg viser til brev av 16. november 2000, der det bes om en utdyping vedrørende de faktiske forskjellene på dagens bestemmelser i offentlighetsloven/forvaltningloven og forslaget til ny § 7 a, siste ledd.
Jeg kan opplyse følgende:
Arbeidsgruppen som vurderte overvåknings og håndhevelsessystemet innen offentlige anskaffelser, foreslo å opprette et rådgivende organ for løsning av tvister. Når det gjelder spørsmålet om allmennhetens rett til innsyn i sakens dokumenter, anbefalte gruppen på bakgrunn av tvisteløsningsorganets domstolliknende karakter, at det skulle tas utgangspunkt i innsynsreglene for domstolene. Det vil si at uttalelsene fra organet vil være allment tilgjengelig, mens dokumentene for øvrig unntas fra offentligheten.
Regjeringen på sin side er opptatt av å verne om prinsippet om allmennhetens rett til innsyn. Nærings og handelsdepartementet tok derfor i Ot.prp. nr 3 (2000 2001) det motsatte utgangspunkt, og foreslo at offentlighetsprinsippet skal få anvendelse i tråd med offentlighetslovens § 1. Denne bestemmelsen slår fast at loven gjelder forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i lov.
Departementet gikk imidlertid inn for en modifisering i form av utsatt offentlighet under selve tvisteløsningen. Bakgrunnen var at full offentlighet i tvisteløsningsperioden, som er forutsatt skal skje smidig og raskt, kan motvirke hensynet til å holde konfliktnivået nede mens man søker gode løsninger. Modellen er hentet fra forbrukertvistutvalget der erfaringer viser at det er behov for å skjerme mot offentlig innsyn i den korte perioden saken er til behandling. Justisdepartementet viser til denne modellen i sin høringsuttalelse: «Dersom full offentlighet i tvisteløsningsperioden kan vanskeliggjøre prosessen og hindre gode løsninger for partene, bør en heller åpne adgang til å unnta dokumentene fra offentlighet fram til saken er avgjort. En slik løsning er foreslått i forhold til Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget, jf Ot.prp. nr: 56 (1999-2000 kap. 11).». Denne proposisjonen om lov om endring i offentlighetsloven og enkelte andre lover er etter det jeg kjenner til nå til behandling i Stortingets justiskomité.
Nærings og handelsdepartementet mener likevel at det i praksis vil være begrenset forskjell enten man velger en løsning der man unntar fra offentlighetsloven saker som er til behandling i tvisteløsningsorganet, eller man lar tvisteløsningsorganet være omfattet av offentlighetsloven under hele saksbehandlingen. Når det gjelder hensynet til å verne partenes forretningshemmeligheter, vil dette bli ivaretatt ved unntaket i forvaltningsloven § 13. Selv om en løsning der offentlighetsloven får anvendelse under hele saksbehandlingen ikke på samme måte vil ivareta hensynet til å holde konfliktnivået nede og øke muligheten til å finne løsninger, kan det likevel være en hensiktsmessig løsning veiet opp mot hensynet til allmennhetens rett til innsyn.
Jeg forslår på denne bakgrunn at også følgende endring kan nyttes i det foreliggende forslag til § 7a, siste ledd:
«Lov om offentlighet i forvaltningen får anvendelse på den virksomhet som drives av Tvisteløsningsorganet.»