Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Jeg viser til brev av 16. november 2000, der det bes om en utdyping vedrørende de faktiske forskjellene på dagens bestemmelser i offentlighetsloven/forvaltningloven og forslaget til ny § 7 a, siste ledd.
Jeg kan opplyse følgende:
Arbeidsgruppen som vurderte overvåknings og håndhevelsessystemet innen offentlige anskaffelser, foreslo å opprette et rådgivende organ for løsning av tvister. Når det gjelder spørsmålet om allmennhetens rett til innsyn i sakens dokumenter, anbefalte gruppen på bakgrunn av tvisteløsningsorganets domstolliknende karakter, at det skulle tas utgangspunkt i innsynsreglene for domstolene. Det vil si at uttalelsene fra organet vil være allment tilgjengelig, mens dokumentene for øvrig unntas fra offentligheten.
Regjeringen på sin side er opptatt av å verne om prinsippet om allmennhetens rett til innsyn. Nærings og handelsdepartementet tok derfor i Ot.prp. nr 3 (2000 2001) det motsatte utgangspunkt, og foreslo at offentlighetsprinsippet skal få anvendelse i tråd med offentlighetslovens § 1. Denne bestemmelsen slår fast at loven gjelder forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i lov.
Departementet gikk imidlertid inn for en modifisering i form av utsatt offentlighet under selve tvisteløsningen. Bakgrunnen var at full offentlighet i tvisteløsningsperioden, som er forutsatt skal skje smidig og raskt, kan motvirke hensynet til å holde konfliktnivået nede mens man søker gode løsninger. Modellen er hentet fra forbrukertvistutvalget der erfaringer viser at det er behov for å skjerme mot offentlig innsyn i den korte perioden saken er til behandling. Justisdepartementet viser til denne modellen i sin høringsuttalelse: «Dersom full offentlighet i tvisteløsningsperioden kan vanskeliggjøre prosessen og hindre gode løsninger for partene, bør en heller åpne adgang til å unnta dokumentene fra offentlighet fram til saken er avgjort. En slik løsning er foreslått i forhold til Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget, jf Ot.prp. nr: 56 (1999-2000 kap. 11).». Denne proposisjonen om lov om endring i offentlighetsloven og enkelte andre lover er etter det jeg kjenner til nå til behandling i Stortingets justiskomité.
Nærings og handelsdepartementet mener likevel at det i praksis vil være begrenset forskjell enten man velger en løsning der man unntar fra offentlighetsloven saker som er til behandling i tvisteløsningsorganet, eller man lar tvisteløsningsorganet være omfattet av offentlighetsloven under hele saksbehandlingen. Når det gjelder hensynet til å verne partenes forretningshemmeligheter, vil dette bli ivaretatt ved unntaket i forvaltningsloven § 13. Selv om en løsning der offentlighetsloven får anvendelse under hele saksbehandlingen ikke på samme måte vil ivareta hensynet til å holde konfliktnivået nede og øke muligheten til å finne løsninger, kan det likevel være en hensiktsmessig løsning veiet opp mot hensynet til allmennhetens rett til innsyn.
Jeg forslår på denne bakgrunn at også følgende endring kan nyttes i det foreliggende forslag til § 7a, siste ledd:
«Lov om offentlighet i forvaltningen får anvendelse på den virksomhet som drives av Tvisteløsningsorganet.»