Sammendrag

Finansdepartementet legger med dette fram forslag til lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

I Regjeringens tiltredelseserklæring ble det uttalt at Regjeringen ville arbeide for reformer i skattepolitikken. Det ble fremhevet at målet er lavere satser, bredere skattegrunnlag, enklere regler og færre smutthull. Det ble også påpekt at det er behov for å modernisere merverdiavgiftssystemet slik at varer og tjenester i prinsippet behandles likt. I Revidert nasjonalbudsjett varslet Regjeringen at den ville legge fram forslag til en slik merverdiavgiftsreform i forbindelse med budsjettet for 2001.

I samsvar med dette legger departementet fram et forslag til merverdiavgiftsreform som en del av budsjettet for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og St.meld. nr. 1 (2000-2001) Nasjonalbudsjettet 2001. Forslaget innebærer at det blir innført generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester fra 1. juli 2001. Forslaget foreslås gjennomført ved at hjemmelen for avgiftsplikt på omsetning av tjenester gjøres generell. Dette vil føre til at regelverket for merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester blir i samsvar med det som i dag gjelder ved omsetning av varer. Den generelle avgiftsplikten vil medføre at all tjenesteomsetning omfattes av merverdiavgiftssystemet, med mindre tjenesten unntas særskilt i loven. Flere grupper av tjenester, bl.a. innen helse, undervisning og kultur, foreslås fortsatt unntatt fra merverdiavgiftsplikten.

Forslaget om å snu merverdiavgiftslovens hjemmel for avgiftsplikt på omsetning av tjenester bygger på et forslag som ble utredet av Storvik-utvalget, jf. NOU 1990:11 Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester. Utredningen følger som utrykt vedlegg til proposisjonen. Utvalgets utredning ble sendt på en bred høring og danner fortsatt etter departementets oppfatning, et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for spørsmålet om å innføre generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Det ble også gitt en bred omtale av merverdiavgiftsreformen av regjeringen Bondevik i Nasjonalbudsjettet 2000. Departementet har på denne bakgrunn ikke ansett det nødvendig med en ny alminnelig høringsrunde om forslaget.

Merverdiavgiftsplikten ved omsetning av tjenester er etter gjeldende rett avhengig av at tjenesten uttrykkelig eller ad tolkningsvei, fremgår av merverdiavgiftsloven. Hvilke tjenester som er avgiftspliktige følger av § 13 annet ledd. Fordi det kun er enkelte typer tjenester som er merverdiavgiftspliktige, skaper dette et fokus på grensedragningen mellom henholdsvis avgiftspliktige og avgiftsfrie tjenester.

Det eksisterer eksempelvis avgrensingsproblemer innen området for edb. Elektronisk databehandling er etter gjeldende regelverk en merverdiavgiftspliktig tjeneste, jf. merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr. 6. Dersom edb kun benyttes som et hjelpemiddel ved utføringen av en annen tjeneste, f.eks. en informasjonstjeneste, anses det etter gjeldende rett ikke å foreligge avgiftsplikt. Informasjonstjenester levert via en informasjonsbase regnes etter gjeldende regelverk som avgiftsfri. Hva som er en «ren» edb-tjeneste og hva som ikke er det, lar seg ikke klart definere slik regelverket er i dag.

Dagens regelverk skaper også vanskelige avgrensingsproblemer i forhold til avgiftspliktig omsetning av visse konsulenttjenester etter merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd. F.eks. er taksering av eiendom i dag avgiftsfritt, mens utarbeidelse av en tilstandsrapport om et elektrisk anlegg i en fast eiendom er blitt ansett avgiftspliktig.

Et annet eksempel er omfanget av avgiftsplikten for serveringstjenester etter merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr. 10. Bestemmelsen fastslår at det er merverdiavgiftsplikt på omsetning av serveringstjenester fra restauranter, hoteller og andre bevertningssteder. Denne bestemmelsen er blitt tolket slik at den kun omfatter serveringssteder hvor offentligheten har adgang eller servering rettet mot publikum (ekstern servering). Serveringstjenester som kun omsettes til en lukket krets av personer, er ikke ansett avgiftspliktig (intern servering). Hva som anses som en lukket krets av personer beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Avgrensingsproblemer oppstår for øvrig også i forholdet mellom hva som er merverdiavgiftspliktige varer og hva som er merverdiavgiftsfrie tjenester. Som eksempel kan også her nevnes området for edb, hvor det har utviklet seg et skille mellom såkalt standardisert og individualisert programvare. Førstnevnte anses som en merverdiavgiftspliktig vare og sistnevnte som en tjeneste. Når dette ses i lys av de ulike programvaresammensetninger som i dag eksisterer på markedet, samt muligheten for digital overføring ved bruk av Internett, framstår en grensedragning mellom de to nevnte kategorier nærmest som en umulig oppgave.

Som en følge av dagens merverdiavgiftsregler kan virksomheter ha omsetning både innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet. Ved slik delt virksomhet, kan det kun føres fradrag for anskaffelser til bruk i den merverdiavgiftspliktige delen av virksomheten. Ved fellesanskaffelser til delt virksomhet kan inngående merverdiavgift trekkes fra forholdsmessig etter varens antatte bruk i den merverdiavgiftspliktige delen av virksomheten. Reglene om fordeling av inngående merverdiavgift for fellesanskaffelser fremgår av merverdiavgiftsloven § 23. Fordeling av inngående merverdiavgift gjelder f.eks. for transportnæringer som driver kombinert avgiftspliktig godstransport og avgiftsfri persontransport. Det samme gjelder for hotell- og restaurantnæringen hvor utleie av rom er merverdiavgiftsfritt, mens servering av mat er avgiftspliktig. Det er også problemer med å fordele inngående merverdiavgift for virksomheter innen bygg- og anleggsbransjen. Prosjektering, tegning, konstruksjon og annen teknisk bistand for arbeid på vare, bygg, anlegg eller fast eiendom, herunder oppføring, ombygging, reparasjon, vedlikehold m.v. er etter gjeldende regelverk avgiftspliktig. Administrative tjenester som f.eks. bygge- eller prosjektledelse eller byggekontroll levert som selvstendig ytelse i tilknytning til bygnings- og anleggsoppdrag, har derimot vært ansett for å ligge utenfor merverdiavgiftslovens avgiftspliktige område.

Som det fremgår av ovennevnte stilles næringsdrivende med delt virksomhet overfor særskilt kompliserte fradragsregler.

Reglene om beregningsgrunnlaget for merverdiavgift i merverdiavgiftsloven § 18 kan medføre at tjenester som i utgangspunktet faller utenfor merverdiavgiftsområdet, blir avgiftsberegnet fordi de inngår som en omkostning i forbindelse med en merverdiavgiftspliktig leveranse. F.eks. vil tjenester av administrativ art som prosjektledelse, byggeledelse og byggekontroll, som ved isolert levering faller utenfor merverdiavgiftsområdet, måtte medtas i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift når tjenestene inngår som en del av en hovedentreprise.

Bestemmelsen kan gi incentiver til tilpasninger i form av splitting av kontrakter og deling av selskaper som ikke alltid gjenspeiler de reelle forhold. Slike tilpasninger er med på å beslaglegge ressurser, både for næringsdrivende og for avgiftsmyndighetene.

Dagens regelverk fører også til skjult merverdiavgiftsbelastning for en rekke næringsdrivende. Grunnen til dette er at næringsdrivende som ikke driver merverdiavgiftspliktig virksomhet, heller ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette gjelder eksempelvis advokat- eller rene konsulentvirksomheter. Når de omsetter sine tjenester videre til andre næringsdrivende, vil den manglende fradragsretten føre til at inngående merverdiavgift de har hatt på anskaffelser til bruk i sin virksomhet, inngår som en kostnad i deres krav på vederlag. Dersom kjøperen av en slik advokat- eller konsulenttjeneste kjøper tjenesten til bruk i sin avgiftspliktige virksomhet, vil det ikke foreligge noen inngående avgift som kan føres til fradrag. Det vil derimot ligge en skjult avgift fra foregående ledd i det vederlag som oppkreves. Dette vil bl.a. være en konkurranseulempe for bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter hjemme og ute. Denne type kumulasjon skjer som en følge av at enkelte virksomheter ikke er omfattet av den generelle merverdiavgiftsplikten, og til tross for at en av hovedintensjonene ved innføringen av merverdiavgiftssystemet nettopp var å unngå dette.

Et sentralt spørsmål ved dagens regelverk er merverdiavgiftsbehandlingen av nye tjenester. Dagens regelverk er i liten grad endret siden merverdiavgiftsloven ble vedtatt i 1969. Hvilke tjenester som omfattes av merverdiavgiftsplikten og hvilke som faller utenfor, er fremdeles basert på en fortolkning av det regelverket og den begrunnelse som ble gitt i 1969. Siden den gang har nye omsetningsformer som f.eks. elektronisk handel kommet til, og tjenestesektoren har også generelt økt sterkt i omfang. Produkter i form av varer eller tjenester kan nå anskaffes/bestilles ved bruk av Internett og leveres «online» eller «offline». Det er prinsipielt viktig at disse produktene avgiftsbelegges likt og uavhengig av leveringsmåte, slik at merverdiavgiften fremstår som nøytral mellom former for elektronisk handel og ordinær handel. Ulik merverdiavgiftsmessig behandling som følge av transaksjonsformen på ellers likeartede varer og tjenester skaper uheldige konkurransevridninger.

Når det gjelder digitale produkter, vil innføringen av en generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester også ha betydning for Norge i forhold til de retningslinjer for beskatning (direkte og indirekte) av elektronisk handel som er utarbeidet av OECD. For å oppnå en enhetlig avgiftsbehandling av digitale produkter er man innen OECD blitt enige om at digitale produkter ikke skal behandles som vare i forhold til merverdiavgiften. Dette har vært vanskelig for Norge å gjennomføre i praksis, fordi vi inntil nå ikke har hatt generell avgiftsplikt på tjenester som de fleste øvrige OECD-land. Det vises til nærmere omtale av dette i St.meld. nr. 41 (1998-1999) Om elektronisk handel og forretningsdrift, s. 69 flg.

Dagens regelverk imøtegår i altfor liten grad den type problemstillinger som her er reist. Regelverket mangler den nødvendige fleksibilitet og tilpasningsdyktighet som er påkrevet for å kunne følge den generelle samfunnsutviklingen. Gjeldende regelverk svekker på denne måten også forutsigbarheten og de næringsdrivendes mulighet til bl.a. å oppfylle de krav som stilles til virksomhetens drift og regnskap. Avgiftsmyndighetenes kontrollmuligheter svekkes tilsvarende.

En gjennomgang av det norske merverdiavgiftssystemet og reglene om avgiftsplikt på omsetning av tjenester viser også at merverdiavgiftsloven ikke er i harmoni med reglene i andre land. Merverdiavgiftsloven bygger imidlertid på prinsipper hvor også internasjonale vilkår påvirker spørsmålet om innenlandsk merverdiavgiftsplikt. Manglende harmonisering av regelverket kan føre til konkurransevridning både for norske og utenlandske næringsdrivende som opererer internasjonalt. Handel over landegrensene øker i omfang, bl.a. ved elektronisk overføring av digitaliserte produkter. En utvidet merverdiavgiftsplikt på tjenesteområdet vil også gjøre det nødvendig å se på, og eventuelt foreta en opprydding blant, merverdiav­giftslovens bestemmelser om avgiftsplikt på tjenester som omsettes over landegrensene, jf. nærmere omtale under kapittel 8.2 i proposisjonen.

Merverdiavgiften er en av statskassens viktigste inntektskilder og bidrar til å finansiere en fjerdedel av statsbudsjettets utgifter. Provenyet fra merverdiavgiften (inkludert investeringsavgiften) er for inntektsåret 2000 anslått til om lag 115 mrd. kroner. Tjenestenes andel av forbruket har økt fra 39 pst. av samlet privat forbruk i 1978 til 46 pst. i 1999. Andelen tjenesteforbruk forventes å øke ytterligere i årene framover. I tillegg kommer det stadig nye tjenester inn i markedet som med dagens regelverk for merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester ikke vil bli avgiftspliktige. Det er derfor viktig for statens fremtidige inntekter at lovhjemmelen blir endret, slik at nye tjenesteområder blir omfattet av merverdiavgiftsplikten.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til at merverdiavgiftsloven ble vedtatt for over 30 år siden, og at det senere har skjedd få endringer i loven. Gjeldende lov hjemler avgiftsplikt på all omsetning av varer med visse spesifiserte unntak, mens det for tjenester er motsatt - i prinsippet avgiftsfrihet, men med visse spesifiserte unntak. De fleste OECD-land har likebehandlet omsetning av varer og tjenester i sin lovgivning om merverdiavgift.

Komiteen viser videre til at et utvalg som ble oppnevnt i 1985, under ledelse av Kjell Storvik, har utredet spørsmålet om generell merverdiavgift på omsetning av tjenester, og at utvalget avgav sin innstilling for over 10 år siden, jf. NOU 1990:11. I Nasjonalbudsjettet 2000 gav regjeringen Bondevik en omtale av en merverdiavgiftsreform, med generell moms på tjenester, som ble varslet forelagt Stortinget før påske 2000. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) er en oppfølging av Storvik-utvalgets innstilling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg i hovedsak til Regjeringens vurderinger om behovet for endringer i det norske merverdiavgiftssystemet, og viser til respektive merknader i det følgende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til pkt. 5 i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og til respektive merknader i denne innstillingen. Budsjettavtalens pkt. 5 lyder:

«Avtalepartene er enige om å foreta en fornyelse av merverdiavgiftssystemet, med følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag:

• a) Momssatsen på matvarer reduseres til 12 pst. med virkning fra 1. juli 2001. Den foreslåtte kompensasjonsordning for kjøttvarer faller bort.

• b) Persontransport, med unntak av luftfart, og reiseliv unntas fra merverdiavgiftssystemet fra 1. juli 2001. Dette inkluderer adgangsbilletter til alpinanlegg og fornøyelsesparker.

• c) Luftfartøy (persontransport med luftfartøy) skal ha nullsats i tråd med Regjeringens forslag.

• d) Ferging av kjøretøy skal fortsatt ha nullsats.

• e) Sirkus faller inn under momsfritaket for kultursektoren.

• f) Omsetning av el-biler skal ha nullsats fra 1. juli 2001.

• g) Unntaket for lotterier m.v. og agenter/formidlere av lotterier skal også omfatte lotterientreprenører.

• h) Den generelle merverdiavgiftssatsen heves til 24 pst. fra 1. januar 2001.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslaget om å snu merverdiavgiftslovens hjemmel for avgiftsplikt på omsetning av tjenester bygger på et forslag som ble utredet av Storvik-utvalget, jf. NOU 1990:11 Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester. Utvalgets utredning ble deretter sendt på høring.

Merverdiavgiftsreformen ble omtalt i Nasjonalbudsjettet 2000. Disse medlemmer har merket seg at departementet på denne bakgrunn ikke har gjennomført en ny alminnelig høringsrunde av det foreliggende forslaget. Disse medlemmer vil påpeke at når Stortinget har vedtatt at Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) skal behandles i forbindelse med neste års statsbudsjett medfører dette et demokratiproblem. Disse medlemmer vil peke på de mange berørte bedrifter og næringsorganisasjoner ikke er gitt en forsvarlig mulighet til å få utredet virkningen for sin virksomhet og deretter å få fremført sine synspunkter på en forsvarlig måte, noe de mange henvendelser som er kommet etter at høringsfristen i komiteen var ute, tyder på. Disse medlemmer viser videre til at de som har vært til høring i komiteen, alle hevder at Finansdepartementets beregninger er feil.

Disse medlemmer støtter prinsippet om speilvending av merverdiavgiftsloven, slik at alle varer og tjenester er avgiftspliktige så lenge det ikke er gitt eksplisitt unntak i loven. Disse medlemmer mener at dette vil bidra til at avgiftssystemet på en bedre måte fanger opp utviklingen i samfunnet og fremveksten av nye næringer og tjenesteområder. En slik omlegging er også i tråd med det som er vanlig i andre land.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at prinsippet om speilvending av loven bør holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt.

For å bevare merverdiavgiften som en generell forbruksavgift og som en stabil inntektskilde for staten mener disse medlemmer at merverdiavgiften ikke skal brukes til å gi støtte til nye næringer eller formål utover det som er tilfelle i dag, enten det gjelder reduserte satser eller unntak. Det er ikke mulig å rangere ulike områder etter nyttighet eller lignende. Enkelte av våre naboland har reduserte mva-satser på enkelte områder. Dette kan selvfølgelig brukes som argument for at det samme skal gjøres i Norge. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det er svært mange andre skatte- og avgiftsreformer som gir norsk næringsliv langt større konkurranseulemper enn merverdiavgiften. og vil heller redusere disse.

Disse medlemmer vil samtidig peke på at det ved en differensiering av merverdiavgiften kan være vanskelig å finne klare avgrensede områder. Disse medlemmer mener videre at enkelte områder som f.eks. overnattingstjenester og persontransport, må unntas når en utvider merverdiavgiftsgrunnlaget. Disse medlemmer vil påpeke at vi har et ansvar for de områder som i dag er unntatt fra merverdiavgiftsplikten og som Regjeringen nå foreslår avgiftsbelagt. Det er uholdbart å gjennomføre slike omfattende endringer i rammevilkårene på så kort tid. Folk som er villige til å satse på næringsvirksomhet har krav på et minimum av forutsigbarhet. Dessuten har mange foretatt store investeringer i lys av gjeldende regler og betalt full merverdiavgift på disse investeringene. Regjeringens forslag innebærer at det skal beregnes merverdiavgift på salget, uten at det tas hensyn til tidligere investeringer og innbetalt merverdiavgift. Dette vil føre til uheldige konkurranseulemper mellom næringsdrivende som investerte hhv. før og etter innføringen av merverdiavgift.

Disse medlemmer vil påpeke at det er sterke argumenter som taler for lange overgangsordninger eller kompensasjonsordninger for tidligere investeringer. I proposisjonen er dette avfeiet med en sides drøfting. Storvik-utvalget har heller ikke vurdert spørsmålet. Disse medlemmer mener at spørsmålet om ulike overgangsordninger må utredes langt grundigere før en utvidelse av mva-systemet kan gjennomføres.

Ut fra hensynet til forutsigbarhet i rammebetingelser for næringslivet og hensynet til konkurransevridninger mellom ulike aktører, mener disse medlemmer at det ikke bør gjøres vedtak om å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget nå.

Disse medlemmer vil imidlertid gjøre et unntak i forbindelse med behandlingen av momsreformen. Disse medlemmer vil gå inn for at det innføres en særordning for personbefordring med fly, under henvisning til ESAs uttalelser om flyavgiftene og det behov for omlegging som dette medfører. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme for bestemmelsen om nullsats for luftfarten hjemlet i § 16 første ledd ny nr. 13.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utforme et lovforslag som innebærer en speilvending av avgiftsplikten for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil videre påpeke at redusert merverdiavgift på matvarer er et lite målrettet tiltak, enten målsettingen er å redusere grensehandelen, å støtte barnefamiliene eller å støtte landbruket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arkitektene bak budsjettavtalene bør være svært varsomme med å fremstille seg som noen slags moderne «Robin Hood». Fordelingsvirkningene av budsjettavtalen er udiskutable. De svakeste rammes hardest.

Disse medlemmer viser også til at det er de med dårligst råd som rammes hardest av utvidelsen av momsgrunnlaget og økningen i momssatsen. Det er også et merkverdig utslag av momsreformen slik den nå gjennomføres at staten direkte går inn og styrer folks kulturpreferanser i tillegg til de svært selektive ordninger som gjennomføres over kulturbudsjettet. Det er vanskelig å se begrunnelsen for et skarpt skille mellom sirkus og tivoli.

Disse medlemmer viser til at kombinert med økt passgebyr og økt ligningsverdi på boliger forverrer økt moms og økt el-avgift samlet sett husholdningenes økonomiske situasjon. Det er også i beste fall underholdende at konsekvensene av enigheten om momsreformen nå blir at vann tappet fra springen skal være fullt ut momsbelagt, mens vann kjøpt på flasker i butikken, skal ha halvert momssats.

For øvrig viser disse medlemmer til sine merknader i avsnitt 3.1.2.1.2 i Budsjett-innst. S. I (2000-2001).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker det prinsipielt uheldige ved å fravike vanlige behandlingsprosedyrer ved vesentlige lovendringer. De berørte parter bør få god anledning til å gjøre seg kjent med konsekvensene av foreslåtte endringer, og ha muligheten til å presentere sitt syn for de besluttende myndigheter.

Når det gjelder merverdiavgiftsreformen vil imidlertid dette medlem påpeke at problemstillingen har vært svært godt kjent siden Storvik-utvalgets behandling. Alle berørte parter har følgelig hatt ti år til å sette seg inn i, og forberede seg på saken. Det bør derfor være rimelig å anta at de fleste har tatt høyde for at denne reformen ville bli foreslått, spesielt siden dette har vært bebudet av de to siste regjeringer. Dette medlem vil også rette oppmerksomheten mot de problematiske sider ved å bekjentgjøre datoen for en vesentlig endring av avgiftsendring lang tid i forveien. Dette vil medføre vesentlige tilpasninger fra aktørene i økonomien, noe som åpenbart vil være samfunns­økonomisk uheldig.

Dette medlem støtter derfor Regjeringens forslag om å behandle Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Dette medlem understreker at det er helt sentralt for å kunne opprettholde en velfungerende offentlig sektor at skattegrunnlaget er så bredt som mulig. Det gjør det mulig å operere med relativt lave satser, og allikevel opprettholde statens inntektsnivå. For den som kjenner merverdiavgiftens betydning på inntektssida i statsbudsjettet, er det åpenbart at denne reformen på sikt vil være svært viktig for å sikre offentlige inntekter.

Dette medlem merker seg også at innføring av merverdiavgift på tjenester er god fordelingspolitikk fordi tjenestenes andel av forbruket stiger med inntekten.

Dette medlem mener at det er viktig å begrense unntakene fra merverdiavgiften. Støtte til enkeltnæringer vil i de fleste tilfeller oppnås mer effektivt gjennom mer målrettede tiltak. Det finnes imidlertid forhold som kan begrunne unntak. Tjenester som i stor grad finansieres av det offentlige - helse, sosial, undervisning, idrett og kultur - gir det liten mening å innlemme i momsordningen. Næringer som ikke ilegges moms i utlandet, primært finansnæringen, lotterier og organisasjoner, vil det av konkurranse- og likebehandlingshensyn også være fornuftig å holde utenfor.

Den tredje gruppa er næringer det av spesielle grunner er ønskelig å gi statlig støtte, og der dette kan gjøres mest effektivt gjennom unntak fra momsen.

Dette medlem foreslår nullsats med fradragsrett, noe som innebærer en forbedring av rammevilkårene i forhold til dagens situasjon, for følgende:

• Persontransport - kollektivtrafikken i Norge er i krise, og det kan ikke forsvares å gi ytterligere avgiftsbelastning til disse selskapene.

• NRK.

• Omsetning av elbiler.

Dette medlem foreslår unntak fra merverdiavgiftsordningen for følgende:

• Overnatting - konkurranseforholdene til verden rundt oss, og hensynet til distriktene er de avgjørende argumenter for unntak for denne næringen.

• Alpinanlegg.

• Fornøyelsesparker.

• Sirkus.

Reisebyrå må av konkurransehensyn ha samme merverdiavgiftsordning som gjelder for tjenesten de formidler.

Dette medlem understreker at redusert merverdiavgift på mat er et svært upresist fordelingspolitisk virkemiddel. Det store provenytapet dette medfører kunne med en alternativ anvendelse gitt svært merkbare forbedringer for mange svake grupper i det norske samfunnet. Dette medlem minner om at avgiftsreduksjoner flest styrker avansen til produsenter og mellomledd i omsetningen, i tillegg til å redusere prisene. Det er derfor god grunn til å tro at en vesentlig andel av dette provenytapet i realiteten vil være en støtte til landbruket og dagligvarenæringen.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til forslaget om å snu avgiftsprinsippet vedrørende mva på tjenester. Dette medlem ønsker primært ingen skjerpelser av mva-systemet nå, verken økning av satsen eller utviding av merverdiavgiftsgrunnlaget. Dette medlem ønsker tvert om å redusere avgiftstrykket i Norge, herunder merverdiavgiften. Derfor støtter dette medlem forslaget om null-merverdiavgift på matvarer, og subsidiært halv matmoms.

Dette medlem kan subsidiært støtte en speilvending av avgiftssystemet om ingen tjenester som i dag ikke er avgiftsbelagt, holdes utenfor mva-ordningen. På subsidiært grunnlag kan derfor dette medlem støtte Høyres og Fremskrittspartiets forslag der Stortinget ber Regjeringen utforme et lovforslag i tråd med dette.