4. Endringer i reglene om beregnet personinntekt (delingsmodellen)
- 4.1 Innledning
- 4.2 Identifikasjon mellom nærstående
- 4.3 Begrensning av personinntekt for ikke-liberale foretak
- 4.4 Verdsettelse av kapitalavkastningsgrunnlaget
I kapittel 2.3 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) foreslås enkelte innstramminger i delingsmodellen. Forslagene krever endringer i skatteloven, og disse endringene omtales nedenfor. For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslagene vises det til omtalen i St.prp. nr. 1.
Komiteen viser til sine respektive merknader nedenfor i avsnittene 4.2-4.4 og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) avsnitt 2.8.6.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterparti og Venstre, viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i finansinnstillingen kap. 3.1.2 .
Flertallet slutter seg til forslagene som innebærer innstramning av kapitalavkastningsgrunnlaget og redusert risikotillegg i kapitalavkastningsraten i delingsmodellen, mens de øvrige forslag til endringer ikke støttes.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at delingsmodellen er allerede i dag en for stor belastning for aktive eiere, og Regjeringens forslag ville ført til ytterligere forverring av vilkårene for de som arbeider i egen bedrift.
Delingsbestemmelsene medfører at mindre selskaper der eierne er aktive i driften skattlegges hardere enn andre næringsdrivende. Aktive eiere kan få en marginalskatt på over 55 pst., mens passive eiere som mottar utbytte slipper med 28 pst. skatt. I all hovedsak rammer dette småbedrifter. Delingsmodellen skaper også betydelig merarbeid for bedriftene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er enighet om at det ikke skal strammes inn i takene for ikke-liberale yrker og identifikasjonsreglene. Dette innebærer at de viktige forslagene til innstramming i og forverring av delingsmodellen er unngått. Sentrumspartiene aksepterer innstramming i kapitalavkastningsgrunnlaget og risikotillegget som en del av budsjettavtalen med Arbeiderpartiet.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet og omtale i kapittel 2.1 der partene er enige om å fremme en skattereform der delingsmodellen fjernes fra 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag til forverringer i delingsmodellen. Forslagene innebærer en kraftig forverring av rammevilkårene for aktive eiere i små og mellomstore bedrifter. Resultatet er at arbeidsinnsatsen og investeringene i småbedriftene faller. Kombinert med de siste renteøkningene fører forverringene i delingsmodellen og utbytteskatten til at vekstkraften i de mest nyskapingsorienterte bedriftene undergraves. Disse medlemmer vil påpeke hvor uforståelig det er at Regjeringen gjennomfører massive skatte- og avgiftsøkninger på næringslivet samtidig som den varsler en fullstendig omlegging av bedriftsbeskatningen fra neste år. Med en slik politikk blir forutsigbarheten i rammebetingelsene lik null.
Behovet for identifikasjonsregler oppstår når aksjer eller andeler ikke eies av den som utøver aktiviteten i selskapet, men av personer den aktive har et så nært økonomisk forhold til at det foreligger et interessefellesskap mellom den aktive og passive aksjonær eller deltaker. Et slikt interessefellesskap kan innebære at den aktive har den samme reelle innflytelse over de økonomiske og forvaltningsmessige disposisjoner i selskapet som om han selv hadde vært den formelle eier av aksjene eller andelene. Interessefellesskap mellom nærstående kan også lede til forsøk på illojale tilpasninger (omgåelser), ved at en aktiv aksjonær eller deltaker avhender aksjene/andelene til en nærstående i den hensikt å unngå at det fastsettes personinntekt, mens han i realiteten beholder sine økonomiske og forvaltningsmessige interesser i selskapet.
Det er en viktig forutsetning at regelen om objektiv identifikasjon bare skal gjelde i tilfeller hvor det er et nært interessefellesskap mellom den aktive og aksjonæren eller deltakeren. En ville ellers kunne ramme forhold hvor den aktive ikke har reell innflytelse i selskapet, og hvor det derfor ikke foreligger noe vesentlig interessefellesskap.
På den annen side må det tas hensyn til at identifikasjonsregelen, for å være hensiktsmessig og effektiv, må ramme de tilfeller der det faktisk er et slikt interessefellesskap mellom den aktive og passive aksjonær/deltaker. Dette er av stor betydning for å kunne gjennomføre en skattemessig likebehandling av inntekt av arbeid, og for å forebygge klare omgåelser av delingsmodellen.
Kretsen av nærstående for liberale foretak ble utvidet ved lov av 17. desember 1999 nr. 94, som følge av budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. Endringen er gitt virkning f.o.m. inntektsåret 2000. Utvidelsen innebærer at vilkårene (eierkravet) for å komme inn under delingsmodellen er forskjellige for henholdsvis liberale og ikke-liberale foretak. Konsekvensen er at en i liberalt foretak lettere oppfyller vilkårene for deling enn i ikke-liberalt foretak, fordi kretsen av personer skattyter skal identifiseres med er snevrere for ikke-liberalt foretak. Det foreligger ikke hensyn som skulle tilsi en slik forskjellsbehandling når det gjelder vilkårene for å komme inn under delingsmodellen.
Etter departementets vurdering er kretsen av personer som omfattes av identifikasjonsregelen for ikke-liberalt foretak for snever til at de aktuelle tilfeller av interessefellesskap fanges opp. Videre taler hensynet til likebehandling med liberalt foretak for en utvidelse av kretsen av nærstående i ikke-liberalt foretak. På denne bakgrunn foreslås det at kretsen av nærstående utvides for ikke-liberalt foretak, slik at denne blir den samme som for liberalt foretak.
Det vises til forslag om endring av skatteloven § 12-11. Det foreslås at endringen skal tre i kraft med virkning f.o.m. inntektsåret 2001. Dette innebærer at endringen ikke får betydning for vurderingen av om vilkårene for deling (eierkravet) er oppfylt i 2000, men først fra 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, går imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 12-11 om identifikasjon av nærstående, og viser til begrunnelse i avsnitt 4.1, samt Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i Finansinnstillingen kap. 3.1.2 og til merknader i innstillingen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001 og til merknader under pkt. 4.1.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 12-11 første ledd skal lyde:
Aksje eller andel eid av den aktives nærstående er likestilt med aksje eller andel eid av den aktive skattyteren selv ved beregning av personinntekt etter § 12-10 første ledd b og c. Som nærstående regnes skattyterens slektninger i rett nedstigende eller rett oppstigende linje, ektefelle, samboer, søsken og ektefelles eller samboers foreldre og barn. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes likt med skatteyterens aksje eller andel.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning f.o.m. inntektsåret 2001.»
Etter departementets syn medfører gjeldende regler for begrensing av personinntekt for ikke-liberale foretak at en for liten del av inntekten fra foretaket klassifiseres som arbeidsinntekt. Det er grunn til å tro at den reelle avkastningen av arbeidet er høyere enn det som reflekteres gjennom personinntekten etter begrensning. Departementet foreslår derfor å endre begrensningsregelene. Det foreslås at personinntekten i utgangspunktet skal begrenses til 23 G. Beregnet personinntekt over 75 G, skal ikke begrenses.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 12-17. Det foreslås at endringen skal tre i kraft fra inntektsåret 2001. De nye reglene for begrensning vil dermed få virkning for personinntekt som tilordnes i inntektsåret 2001. For personinntekt fra aksjeselskaper vil dette dermed gjelde personinntekt av inntekt opptjent i selskapet i 2000 og som tilordnes den aktive i inntektsåret 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, går imot Regjeringens forslag til endring av begrensningsreglene i skatteloven § 12-17 og viser til respektive merknader i avsnitt 4.1, samt Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i Finansinnstillingen kap. 3.1.2 og til merknader i innstillingen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om innstramminger i delingsmodellen. Dette medlem mener imidlertid at man også bør fjerne de resterende tak i delingsmodellen, og fremmer følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 12-16 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 12-17 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.»
Etter departementets syn var det rimelig at det i forbindelse med skattereformen ble innført en valgfrihet mht. bruk av verdsettelsesprinsipper. Den skattemessige verdien av driftsmidlene i enkelte foretak kunne være svært lav pga. de liberale avskrivningsreglene som gjalt før skattereformen. Begrunnelsen for fortsatt å ha denne valgfriheten er imidlertid ikke lenger gyldig, idet det er gått over 8 år siden reformen.
At delingspliktige kan velge mellom bruk av regnskapsmessig og skattemessig verdi, er en lite begrunnet fordel for skattyterne. Dersom de skattemessige avskrivningssatsene er gunstigere enn reelt økonomisk verdifall, er det i seg selv en fordel for skattyterne. Innenfor delingsmodellen kan de imidlertid i tillegg spare skatt ved å la regnskapsmessige verdier inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget. Dette skaper også utilsiktede tilpasningsmuligheter som i en del tilfeller synes å bli utnyttet. For eksempel er det mulig å spare store beløp i skatt gjennom å omdanne virksomhet slik at en regnskapsmessig kan oppskrive ervervet forretningsverdi.
Det er generelt uheldig at regnskapsføringen får skattemessig virkning. Regnskapet til bedriftene bør gi informasjon om de reelle økonomiske forholdene i bedriftene, og i minst mulig grad være påvirket av rene skattemessige disposisjoner. Dersom økt regnskapsmessig verdi på eiendelene gir lavere skatt, er det fare for at dette hensynet veier tyngre enn hensynet til å gi korrekt informasjon om verdien på eiendelene. Dermed reduseres regnskapenes informasjonsverdi. Det vil være til ulempe for så vel kreditorer og eiere som for allmennheten.
Ved bare å tillate verdsettelse til skattemessig verdi vil en unngå disse uheldige forholdene. Et slikt system vil også bli langt lettere å håndtere for ligningsmyndighetene.
Departementet foreslår derfor at en skattyter ikke skal kunne kreve at eiendeler verdsettes til regnskapsmessig verdi f.o.m. inntektsåret 2000. Delingspliktige skal likevel kunne kreve fortsatt verdsettelse til regnskapsmessig verdi for eiendeler som ble verdsatt til regnskapsmessig verdi ved beregningen av kapitalavkastningsgrunnlaget i 1999.
Det vises til endring i skatteloven § 12-13. Det foreslås at endringen skal tre i kraft f.o.m. inntektsåret 2000.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag. Det vises til respektive merknader i avsnitt 4.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 12-13 om at skattyter ikke skal kunne kreve at eiendeler verdsettes til regnskapsmessig verdi f.o.m. inntektsåret 2000, og viser til begrunnelse i avsnitt 4.1, samt Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).
Disse medlemmer har merket seg at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene foreslår å redusere risikotillegget i kapitalavkastningsraten fra 5 til 4 pst., under henvisning til at «gjeldende nivå må anses å være høyere enn et rimelig påslag for risiko». Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen mener risikoen ved å satse på næringsvirksomhet i forhold til alternative investeringer er varig redusert i forhold til tidligere uten å begrunne dette nærmere. Man må kunne forvente at et slikt utsagn ledsages av en grundig dokumentasjon for hva som er et rimelig påslag for risiko. Også for 2000 førte budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet til at risikotillegget ble redusert.
Disse medlemmer mener det er lite som tilsier at det allmenne risikobildet i norsk næringsliv er betydelig redusert i forhold til tidligere. Selv om Regjeringen neste år kompenserer ved å heve den risikofrie renten i kapitalavkastningsraten fra 5 til 6 pst., innebærer de gjentatte reduksjonene i risikotillegget, at den beregnede kapitalavkastningen i delingsmodellen etter hvert reduseres og at beregnet personinntekt og skattebyrden for aktive eiere øker. Disse medlemmer vil opprettholde risikotillegget på 6 pst. som gir et bokført provenytap på 50 mill. kroner. Det fremsettes forslag om at kapitalavkastningsraten skal være maksimalt 11,0 pst. Forslaget er fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).
Disse medlemmer går også imot Regjeringens forslag om at driftsmidler som er anskaffet etter 1. januar 2000 bare skal fastsettes til skattemessig verdi ved beregningen av kapitalavkastningsgrunnlaget. Tatt i betraktning den varslede omleggingen av næringsbeskatningen ser disse medlemmer ingen grunn til å foreta en slik innstramning.