2. Beskatning av aksjeutbytte
- 2.1 Generelt
- 2.2 Aksjer eiet av aksjeselskaper
- 2.3 Forholdet til vederlag fra selskapet ved likvidasjon, innløsning av enkelt aksje og salg av aksje til selskapet
- 2.4 Forholdet til delingsmodellen
- 2.5 Forholdet til avkastning på fordringer m.v. i selskapet
- 2.6 Utbytte til kommuner
- 2.7 Ikrafttredelse
Departementet foreslår en skjerpet beskatning av utbytte gjennom en reduksjon av aksjonærens godtgjørelsesfradrag. I dag beregnes godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats på alminnelig inntekt. Det foreslås at godtgjørelsesfradraget halveres ved at godtgjørelsen beregnes til mottatt utbytte multiplisert med 50 pst. av aksjonærens skattesats på utbytte. Dette medfører at utbytte som hovedregel beskattes på aksjonærens hånd med 14 pst. Det vises til utkast til endring i skatteloven § 10-12.
Reglene skal etter forslaget gjelde utdeling fra alle selskaper m.v. som i dag omfattes av godtgjørelsesreglene. De vil dermed få virkning for aksjonær/andelshaver i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger. Som likestilte selskaper og sammenslutninger anses sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak og selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital, jf. skatteloven § 10-1. I skatteloven § 8-10 flg. er det særskilte regler for beskatning av skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper. Godtgjørelsesreglene gjelder for utdeling fra slike selskaper. Endringen i godtgjørelsesfradraget vil dermed også få virkning for utbytte fra slike selskaper.
For å hindre omgåelser av utbytteskatten, foreslås det også endringer i gevinstbeskatningen ved innløsning av aksjer, likvidasjon av selskapet og ved aksjonærers salg av aksjer til selskapet.
Det foreslås videre at den økte beskatningen av utbytte og gevinst ikke skal omfatte aksjer eid av andre aksjeselskap.
I omtalen nedenfor er det for enkelhets skyld bare benyttet betegnelsene aksjeselskap og aksjonær. Der ikke annet fremgår skal tilsvarende gjelde også for de selskaper som er nevnt ovenfor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterparti og Venstre, viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i finansinnstillingen kap. 3.1.2 og til merknader i innstilling om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001.
Flertallet viser til at i den inngåtte budsjettavtalen innebærer at det innføres en skatt på aksjeutbytte på 11 pst. og at det innføres et bunnfradrag på 10 000 kroner.
Flertallet viser til at denne utbytteskatten er midlertidig og skal gjelde for 2001 og erstattes av et nytt skattesystem fra og med 2002. Det nye skattesystemet skal bygge på følgende prinsipper:
tilnærming mellom skatt på arbeid og skatt på kapital slik at delingsmodellen oppheves
effektiv beskatning av kapitalinntekt
mer rettferdig fordeling
nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer.
Den midlertidige utbytteskatten faller bort ved overgangen til det nye skattesystemet fra 2002.
Flertallet viser til brev fra finansministeren av 20. november 2000 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe om lovteknisk bistand i forbindelse med oppfølgingen av budsjettavtalen i denne innstillingen. Om skattlegging av utbytte heter det bl.a.:
«Lovendringer pga. budsjettavtalen
I regjeringens forslag var det lagt til grunn at godtgjørelse ved utdeling av utbytte skulle settes til halvparten av mottakers skattesats på alminnelig inntekt, noe som normalt (utenom Finnmark og Nord-Troms) ville gi en skatt på utbytte på 14 pst. I budsjettavtalen legges det opp til en skattesats på 11 pst, noe som medfører at mottaker normalt gis godtgjørelse med 17/28 av vedkommendes skattesats på alminnelig inntekt. For personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, som har en skattesats på alminnelig inntekt på 24,5 pst., gis godtgjørelse med 13,5/24,5 av aksjonærens skattesats. For å skjerme småsparere for økt beskatning, legges det i budsjettavtalen til grunn at det skal gis et bunnfradrag på 10 000 kroner. Bunnfradraget skal gjelde samlet utbytte for hver enkelt skattyter pr. inntektsår. Ektefeller skal imidlertid ha ett felles bunnfradrag. Barn som ikke har fylt 17 år i inntektsåret (og dermed lignes felles med foreldrene) skal ikke ha separat bunnfradrag.
For å få likebehandling mellom beskatningen av utdeling av utbytte og beskatningen av gevinst ved innløsning av aksjer, likvidasjon og salg av aksje til selskapet, og dermed unngå omgåelser av utbytteskatten, foreslo regjeringen at aksjonæren bare får benytte halvparten av akkumulert positivt RISK-beløp på realisasjonstidspunktet når aksjer realiseres på de ovennevnte måtene. Budsjettavtalen medfører at dette må endres slik at skattyter ved nevnte former for realisasjon får benytte 17/28 av akkumulert positivt RISK-beløp. Likebehandling med utbytte burde i prinsippet tilsi at det også i disse tilfellene gis en form for bunnfradrag på 10 000 kroner. Det er imidlertid i praksis svært vanskelig å gjennomføre. Det antas også at hensynet til å skjerme småsparere ikke gjør seg gjeldende ved slike former for realisasjon. Det legges derfor til grunn at det ikke gis bunnfradrag i slike tilfeller.»
Flertallet tar dette til etterretning.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«§ 10-12 første og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 17/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt. For personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke fastsettes godtgjørelse til 13,5/24,5 av aksjonærens skattesats. Godtgjørelse fastsettes likevel til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt for den del av samlet utbytte som ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag). Ektefeller som lignes under ett eller særskilt etter § 2-10 eller § 2-11 skal samlet gis ett bunnfradrag. Barn som lignes under ett med foreldrene skal ikke ha særskilt bunnfradrag.
(2) I følgende tilfeller fastsettes godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for hele utbytte:
a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte utdeles.»
Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37 og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen reguleres med 17/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag om skjerpet beskatning av utbytte gjennom en reduksjon av aksjonærenes godkjennelsesfradrag, jf. Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 10-12 og § 10-32 annet ledd. Skatt på aksjeutbytte gjør investeringer i norsk næringsliv til en mindre gunstig spareform enn f.eks. bank- og obligasjonssparing og investeringer i utlandet. Dermed brytes hovedprinsippet i skattepolitikken om lik beskatning av ulike typer investeringer. Forslaget vil redusere nordmenns investeringer i norsk næringsliv og bidra til at bedrifter, ideer og nyskapingsprosjekter flytter ut av landet. Blir forslaget om dobbeltbeskatning vedtatt, får Norge den nest høyeste beskatningen av investeringer i næringslivet i Europa, bare slått av Sverige. I dag ligger den norske aksjebeskatningen ca. 50 pst. høyere enn gjennomsnittet i EU-landene. Med utbytteskatten øker forskjellen til 86 pst. Sammen med økningen i formuesskatten og forverringene av delingsmodellen bidrar dette til å øke det utenlandske eierskapet i norsk næringsliv. Skatt på utbytte vil samtidig øke avkastningskravet til egenkapitalfinansiering. For bedriftene og deres eiere kan det derfor bli mer lønnsomt å ta opp lån enn å øke egenkapitalen.
Disse medlemmer viser til at disse synspunktene inntil nylig ble delt av et bredt politisk flertall. Det vises til Innst. S. nr. 133 (1997-1998) der komiteens flertall uttalte følgende:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til departementets grundige gjennomgang av de negative følger det vil få for norsk økonomi og eierskap hvis man innfører dobbeltbeskatning av aksjeutbytte.
Flertallet er enig med departementet når man understreker at en ekstra utbytteskatt vil diskriminere aksjeutbytte i forhold til f.eks. bankinnskudd som ikke beskattes når pengene tas ut av banken. En slik dobbeltbeskatning av utbytte vil dessuten trolig føre til at aksjeeierne velger å tilbakeholde overskuddet istedenfor å betale det ut. Utbytte som deles ut til privatpersoner og andre foretak kan brukes i alternative anvendelser som styrker verdiskapingen og gir bedre samfunnsmessig avkastning.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 10-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med halvparten av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:
a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte utdeles.
Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 37 og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen reguleres med halvparten av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skatteyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning f.o.m. 5. september 2000.»
En stor del av norske aksjeselskap eies av andre aksjeselskap. En generell halvering av godtgjørelsesfradraget, innebærer at utbytte som utdeles til andre aksjeselskap vil bli beskattet hos eierselskapet. Utbytte vil deretter kunne bli beskattet når det utdeles videre til eierselskapets aksjonærer, og vil dermed i slike tilfeller kunne bli beskattet i flere ledd (kjedebeskatning). Dette vil innebære en større skatteskjerpelse for utbytte utdelt til andre aksjeselskap enn for utdeling til andre eiere. Dette har uheldige virkninger bl.a. for etablerte konsernstrukturer. Et slikt system for beskatning av utbytte vil kunne gi incitament til å omorganisere eierstrukturen slik at kapitalen kan flyttes fra en virksomhet til en annen uten å gå veien om kjedebeskatning. Det vil også kunne påvirke etableringen av nye selskapsstrukturer. Disse forholdene tilsier at forslaget om å halvere godtgjørelsesfradraget bør begrenses slik at det ikke gjelder utbytte mottatt av andre aksjeselskap.
En modell hvor det generelt gis full godtgjørelse ved utdeling av utbytte til aksjeselskaper kan gjøre det gunstigere for personlige aksjonærer å eie aksjer gjennom et aksjeselskap (privat holdingselskap) fremfor å eie dem direkte. Aksjonæren vil på denne måten kunne få utsatt beskatningen av utbytte fra datterselskapet til det tas ut av eierselskapet. Dette kan tenkes å åpne for uheldige tilpasninger og omgåelser. På den annen side øker ikke den personlige aksjonærens rådighet over midlene særlig ved at de utdeles som utbytte fra datterselskapet til det private holdingselskap. Departementet har på den bakgrunn vurdert om fritaket bør begrenses til f.eks. bare å gjelde utbetaling av utbytte til aksjeselskaper som har en viss eierandel i det utdelende selskapet. Det legges imidlertid til grunn at det foreliggende forslaget om utbytteskatt bare skal gjelde for inntektsåret 2001. Faren for omgåelser vil dermed bli begrenset.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at aksjeselskaper generelt unntas fra beskatning for utbytte utdelt fra andre aksjeselskaper.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterparti og Venstre, viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i finansinnstillingen kap. 3.1.2 og til merknader i innstilling om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag til dobbeltbeskatning av aksjeutbytte. Forslaget bryter fundamentalt med prinsippene om nøytralitet i skattereformen av 1992, vil føre til innlåsing av kapital, og betyr at investeringer i næringslivet og arbeidsplasser skal beskattes høyere enn passiv plassering i banken. Det vises for øvrig til respektive komitémerknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag, jf. dette medlems merknad i avsnitt 2.1.
Innløsning av enkelt aksje og oppgivelse av aksjen ved likvidasjon av selskapet anses som realisasjon, jf. skatteloven § 10-37. Likeledes anses aksjonærs salg av en aksje til selskapet som realisasjon. Vederlag som aksjonæren får fra selskapet i slike tilfeller beskattes dermed etter gevinstskattereglene og ikke som utbytte. Realiteten i slike tilfeller er imidlertid at aksjonæren, på samme måte som ved utbytte, får utdelt kapital fra selskapet. Utdeling i forbindelse med innløsning av aksjer kan for eksempel skje ved at aksjer innløses forholdsmessig eller at aksjonærer selger forholdsvis like mange aksjer til selskapet, noe som for aksjonærene vil ha tilsvarende virkning som en utbytteutdeling. Det vil dermed kunne oppstå et press mot tilpasninger der utdelinger til aksjonærene forsøkes omgjort til gevinster. Dette tilsier at aksjonærens avkastning bør skattlegges likt uavhengig av om den tas ut som utbytte eller gevinst.
Ved realisasjon av aksjer skal inngangsverdien opp- eller nedreguleres med endringer i tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet etter den såkalte RISK-metoden. RISK-metoden skal medføre at gevinst på aksjer som skyldes tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet ikke skal beskattes på aksjonærens hånd ved realisasjon av aksjene.
For å motvirke omgåelser fra utbytteskatten ved innløsning av aksje, likvidasjon og salg av aksje til selskapet, foreslår departementet at aksjonæren bare får benytte halvparten av akkumulert positivt RISK-beløp på realisasjonstidspunktet når aksjer realiseres på denne måten. Er RISK-beløpet negativt, foreslår departementet at inngangsverdien fortsatt skal nedreguleres med hele RISK-beløpet.
Aksjeselskaper skal etter forslaget unntas fra halveringen av godtgjørelsesfradraget. For slike selskaper bør det følgelig ikke strammes inn i gevinstreglene.
Andeler i verdipapirfond omsettes normalt ikke i annenhåndsmarkedet, men gjennom innløsning av fondsandelen. Dette sidestilles formelt med innløsning av enkelt aksje. Verdipapirfond deler normalt ikke ut utbytte. Det vil derfor ikke oppstå press mot tilpasninger der utdelinger forsøkes omgjort til gevinst. Etter departementets syn tilsier dette at RISK-reguleringen ikke reduseres ved gevinstberegningen ved innløsning av fondsandeler. Departementet foreslår derfor at akkumulert RISK-beløp ikke reduseres når andelseieren realiserer andelen ved innløsning av andelen. Det vises til at utbytte utdelt til verdipapirfond ikke vil bli rammet av forslaget om redusert godtgjørelse. Beskatning av andeler i verdipapirfond vil dermed ikke bli berørt av forslaget. Det vises til utkast til endring i skatteloven § 10-12.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterparti og Venstre, viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i finansinnstillingen kap. 3.1.2 og til merknader i innstilling om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001, der disse partiers modell for aksjeutbytte fremgår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag, jf. disse medlemmers begrunnelse i pkt 2.1 og 2.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om halvering av akkumulert positivt RISK-beløp på realisasjonstidspunktet, når aksjer realiseres ved likvidasjon, innløsning av enkelt aksje eller salg av aksje til selskapet, jf. Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 10-12. Dette medlem fremmer Regjeringens forslag i avsnitt 2.1.
Dersom det innføres økt skatt på utbytte, reiser det spørsmål om forholdet til delingsmodellen. Foretas det ikke tilpasninger vil aktive aksjonærer i delingsselskaper bli tilordnet personinntekt gjennom deling samtidig som de beskattes etter utbyttereglene for uttak fra selskapet (i tillegg til den ordinære selskapsbeskatningen). Dette vil virke urimelig. Etter departementets syn bør ikke inntekt som beskattes som personinntekt samtidig ilegges utbytteskatt ved uttak.
For å unngå utbyttebeskatning ved utdeling av inntekt tilsvarende den beregnede personinntekten, foreslår departementet at aksjonær som er tilordnet beregnet personinntekt fra selskapet skal ha full godtgjørelse for utbytte som ikke overstiger den beregnede personinntekten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterparti og Venstre, viser til Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som er gjengitt i finansinnstillingen kap. 3.1.2 og til merknader i innstilling om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001, der disse partiers modell for utbytteskatt fremgår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyreog representanten Steinar Bastesen går imot forslaget, da man går imot dobbelbeskatning, jf. merknader i pkt. 2.1 og 2.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om at aksjonær som er tilordnet beregnet personinntekt fra selskapet skal ha full godtgjørelse for utbytte som ikke overstiger den beregnede personinntekten.
Disse medlemmer viser til avsnitt 2.1 hvor disse medlemmer fremmer Regjeringens forslag.
Det kan tenkes at aksjonærer i aksjeselskap på ulike måter søker å få utbetalt overskudd fra aksjeselskap på annen måte enn ved aksjeutbytte for å unngå utbytteskatt. En måte kan være å kamuflere utbytte som renter på lån. Mer generelt kan en utbytteskatt føre til at selskapet velger finansiering gjennom lån, f.eks. ansvarlige lån hvor avkastningen avhenger av overskuddet i selskapet, i stedet for utvidelse av aksjekapitalen. Departementet vil vise til at ligningsmyndighetene må vurdere ulike former for tilpasninger konkret, og vurdere om f.eks. utbetalinger som av partene betegnes som renter, i realiteten er et utbytte. Departementet har vurdert om det bør foreslås regler for å unngå tilpasninger som nevnt. Det legges imidlertid til grunn at behovet for slike regler er begrenset gitt at beskatning iht. det foreliggende forslaget om utbytteskatt bare skal gjelde t.o.m. inntektsåret 2001.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen der det er enighet om å endre Regjeringens forslag til midlertidig utbytteskatt slik at satsen settes til 11 pst. og det innføres et bunnfradrag på 10 000 kroner. Flertallet viser til at denne utbytteskatten er midlertidig og skal gjelde for 2001 og erstattes av et nytt skattesystem fra og med 2002 omtalt under 2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyreog representanten Steinar Bastesen viser til merknader i pkt. 2.1 og 2.2, hvor komiteen går imot Regjeringens forslag om dobbeltbeskatning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens vurdering.
Kommuner og fylkeskommuner er som hovedregel fritatt for skatteplikt, jf. skatteloven § 2-30 første ledd bokstav c. Dette innebærer at kommuner generelt sett ikke er skattepliktig for utbytte og aksjegevinster.
I skatteloven § 2-5 er det gjort enkelte unntak fra hovedregelen om skattefrihet. Det gjelder blant annet unntak fra skattefriheten for inntekt som er knyttet til virksomhet som går ut på produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Det siktes her til virksomhet kommunene driver i forvaltningsbedrifter eller foretak som ikke er egne skattesubjekter, og uavhengig av hvor virksomheten drives.
Kommuner og fylkeskommuner er videre skattepliktige for gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskaper eller likestilte selskaper som driver slik virksomhet. Ved beregning av skattemessig inngangsverdi på aksjene, kommer de alminnelige regler om RISK-regulering til anvendelse, jf. skatteloven § 10-32.
Skatteloven § 2-5 har ikke tilsvarende unntak fra den generelle skattefriheten etter § 2-30 for utbytte som kommuner og fylkeskommuner mottar fra kraftselskap. Etter departementets syn kan det heller ikke innfortolkes noen slik skatteplikt for utbytte i bestemmelsen om kommuners skatteplikt for virksomhet som går ut på produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Økt skatt på utbytte i form av redusert godtgjørelse vil derfor ikke å få betydning for kommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder også utbytte på kommuners aksjer i kraftselskap.
Når det gjelder endringen i gevinstreglene, er disse som nevnt ovenfor begrunnet med sammenhengen mellom utbyttebeskatningen og gevinstbeskatningen. Når utbytte fortsatt vil være skattefritt for kommuner, tilsier dette at det ikke foretas endringer i gevinstreglene for kommuners gevinster ved innløsning av aksjer m.v. i kraftselskap. Departementet foreslår på denne bakgrunn at endringene i gevinstreglene ikke gjøres gjeldende for kommuners gevinster på aksjer i kraftselskap.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, er enig med Regjeringen i at endringene i gevinstreglene, jf. avsnitt 2.3 foran, ikke gjøres gjeldende for kommuners gevinster på aksjer i kraftselskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,Høyre og representanten Steinar Bastesen går imot forslaget, da man går imot dobbelbeskatning, jf. komiteens merknader i avsnitt 2.1 og 2.2.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-12 første og annet ledd og § 10-32 annet ledd.
Departementet varslet i pressemelding 5. september 2000 at det ville bli foreslått endringer i gevinst- og utbyttebeskatningen med virkning f.o.m. 5. september 2000 for å unngå skattemotivert tapping av selskaper i tiden mellom forslaget ble kjent og årsskifte. Varslingen av forslaget skapte etter departementets syn en forutberegnlighet for skattyterne som gjør det lite betenkelig å gi forslaget virkning fra 5. september 2000. Departementet foreslår på denne bakgrunn at endringene som foreslås i utbyttebeskatningen trer i kraft for utbytter som er besluttet utdelt 5. september 2000 eller senere. Tilsvarende foreslås det at endringene i gevinstreglene trer i kraft for aksjer realisert 5. september 2000 eller senere.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om ikrafttredelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til brev fra finansministeren av 20. november 2000 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe om lovteknisk bistand i forbindelse med oppfølgingen av budsjettavtalen. Om virkningstidspunkt heter det:
«Virkningstidspunkt for endringene
Regjeringens forslag om halvering av godtgjørelse ved utbytteutdeling og halvering av RISK ved likvidasjon, innløsning av enkeltaksjer og salg av aksjer til selskapet ble foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med 5. september 2000. Samme virkningstidspunkt forutsettes etter budsjettavtalen.
En lovendring vedrørende inntektsskatt trer i kraft for inntekter som er innvunnet fra og med det vedtatte virkningstidspunktet. For ordinære utbytter etter aksjeloven vil det være når utbyttet er besluttet utdelt. Det er også presisert i proposisjonsteksten.
Det skatterettslige utbyttebegrepet omfatter også andre utdelinger fra selskapet enn det som anses som utbytte etter aksjeloven/allmennaksjeloven. Det gjelder utdeling av ikke-innbetalt aksjekapital ved nedsettelse av aksjenes pålydende og kontantvederlag ved fusjon og fisjon. I proposisjonsteksten omtales ikke virkningstidspunktet i slike tilfeller.Virkningstidspunktet for forslagene om halvering av RISK ved innløsning av enkeltaksje og likvidasjon og ved salg av aksjer til selskapet er heller ikke omtalt.
Hvilke gevinster/utbytter som anses å falle inn under de nye reglene, vil måtte vurderes ut fra en tolkning av når gevinsten/utbytte skal anses innvunnet. Når det gjelder tilbakesalg av egne aksjer, vil dette være når det er inngått en bindende avtale som salget. Endringen får dermed virkning for tilbakesalg på grunnlag av avtale inngått 5. september eller senere. I andre tilfeller, som innløsning av enkeltaksjer, likvidasjon og tilleggsvederlag ved fisjon/fusjon, er det mer usikkert når innvinningstidspunktet må anses å være. Etter mitt syn bør endringene ikke få virkning for transaksjoner som selskapets generalforsamling har vedtatt før 5. september. Jeg legger derfor til grunn at endringene når det gjelder utbetaling i forbindelse med kapitalnedsettelse, enten i form av gevinst ved innløsning av enkeltaksje eller i form utbytte ved nedskriving av aksjens pålydende skal ha virkning for kapitalnedsettelse som er vedtatt av generalforsamlingen etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 12 -1 før 5. september.
For gevinst ved likvidasjon bør endringen ha virkning i de tilfeller generalforsamlingen har vedtatt oppløsning av selskapet etter al./aal. § 16-1 før 5. september. For kontantvederlag ved fusjon bør endringen ha virkning i de tilfeller selskapenes generalforsamlinger har vedtatt fusjon etter al/aal § 13-4 før 5. september og tilsvarende for fisjon bør endringen ha virkning i de tilfeller generalforsamlingen har vedtatt fisjon etter al/aal § 14-6 før 5. september.»
Flertallet slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen avviser forslaget, da man går imot dobbelbeskatning, jf. merknader i avsnitt 2.1 og 2.2.