3. Grenseoppgangen mellom oppgavene til politiet og vaktselskapene
Vaktvirksomhetsutvalget har foretatt en kasuistisk gjennomgang av grensedragningen mellom politiet og vaktselskapenes oppgaver. Utvalget har ikke funnet det mulig å formulere en lovregel som kan trekke opp helt klare grenser mellom politiets og private vaktselskapers gjøremål, og mener politiloven § 26 om forbud mot privat rettshåndhevelse fortsatt bør anvendes som skranke for vaktselskapenes virksomhet.
I proposisjonen gjengis flere høringsuttalelser når det gjelder denne grensedragningen.
Utgangspunktet er at det bare er politiet som kan håndheve lovregler knyttet til kriminalitetsbekjempelse og opprettholdelse av ro og orden. Det er kun politiet som har lovhjemmel til å benytte fysisk makt i sin tjenesteutøvelse. Vektere kan foreta pågripelse av personer som treffes på fersk gjerning eller ferske spor, men eventuell maktanvendelse kan bare ha som formål å hindre vedkommende i å fortsette sin straffbare virksomhet eller hindre vedkommende i å unnslippe før politiet kommer.
Når det gjelder eksempler på gråsoner, nevnes vakttjenester som innebærer en «form for tilnærmet patruljering» på større, uavgrensede områder hvor allmennheten har fri adgang, for eksempel i borettslag eller i butikker. Slik disse tjenestene utføres i dag, antar departementet - i likhet med Vaktvirksomhetslovutvalget - at de ikke er i strid med forbudet mot privat rettshåndhevelse.
Tjenester som består i at vaktselskapene tilbyr utrykning til husbråk i private boliger, samt utrykning etter at det er utløst rans- og overfallsalarmer i butikker, anses å være særlig problematiske i forhold til politioppgavene. Også i forhold til butikktyver som pågripes i forretninger må man hele tiden være på vakt for ikke å overskride grensen for hva som er politiets myndighetsoppgaver.
Departementet er enig med utvalget i at det er vanskelig å trekke opp en klar og utvetydig grense mellom vaktselskapers og politiets gjøremål, og går ikke inn for lovregulering av denne grensedragningen, ut over den generelle bestemmelse om forbud mot privat rettshåndhevelse i politiloven.
Komiteen peker på at opprettholdelse av offentlig ro, orden og sikkerhet er en politioppgave. Vaktselskapene fyller imidlertid også en viktig funksjon i forhold til å medvirke til å skape sikkerhet og trygghet i samfunnet. I samarbeid med politiet vil de således være et nyttig supplement.
Komiteen er opptatt av å klargjøre ansvarsfordelingen mellom politi- og lensmannsetaten og vaktselskapene. Komiteen er enig i at politiloven gir gode retningslinjer for en slik klargjøring.
Komiteen legger stor vekt på folks rett til trygghet, og mener at det er naturlig at nye tjenester oppstår for å dekke et slikt økende behov.
Komiteen ser et økende behov for sikkerhetstjenester i private hjem, f.eks. ved innbrudd. Komiteen ser at det kan være en glidende overgang mellom «utrykning ved innbrudd» og «utrykning ved innbrudd og voldsutøvelse/husbråk». Komiteen ber departementet følge utviklingen på dette området nøye, og eventuelt komme tilbake med forslag til et klarere definert skille mellom politi- og vaktoppgaver, dersom den faktiske utviklingen skulle gjøre det nødvendig.
Komiteen understreker at et viktig premiss for ethvert lovbud på dette området, må være at befolkningens behov for trygghet for liv, helse og privat eiendom sikres.