Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til ny lov om vaktvirksomhet som vil erstatte lov om vaktvirksomhet av 13. mai 1988. Hovedformålet med lovforslaget er å øke kvaliteten på vektertjenestene, bedre den offentlige kontroll og styrke rettssikkerheten for de som kommer i kontakt med vekterne. Hovedtrekkene i tidligere lov foreslås videreført.

Proposisjonen bygger på Vaktvirksomhetslovutvalgets utredning avgitt i 1997 der utvalget foreslår at det gis en ny lov om vaktvirksomhet. Etter utvalgets oppfatning bør vekterutdanningen i større grad være et offentlig ansvar, noe som anbefales utredet særskilt. Dette vil bli tatt opp med Kirke,- utdannings- og forsk­ningsdepartementet. I tillegg har utvalget foreslått diverse endringer med formål bl.a. å stramme inn vilkårene noe for å etablere og drive vaktselskap, samt styrke kontrollen fra myndighetenes side. Utvalget har også foretatt en gjennomgang av grensedragningen mellom oppgavene til vaktselskapene og politiet.

Høringsinstansene er - med få unntak - positive til forslagene i innstillingen. Det er imidlertid innvendinger i forhold til innskjerping av hundebruken, utvidet plikt for vekterne til å legitimere seg og grenseoppgangen mellom politiets og vaktselskapenes oppgaver.

I proposisjonen foreslår departementet å stramme inn vilkårene noe for å etablere og drive vaktselskap, samt å styrke kontrollen fra myndighetenes side. Departementet har, i likhet med utvalget, ikke funnet det mulig å formulere en lovregel som kan trekke opp helt klare grenser mellom politiet og vaktselskapenes gjøremål.

Erfaringene med gjeldende lov har vist at politiet ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å utøve tillatelses- og kontrollfunksjonen på en tilfredsstillende måte. Loven vil kunne medføre noe økte økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige. Departementet tar sikte på å kunne kompensere disse økte kostnader med gebyrer.

Gjeldende rett

Vaktvirksomhetsloven kommer til anvendelse på ervervsmessig vaktvirksomhet av en viss varighet og omfang og oppstiller krav om at den som utøver eller inngår avtale om vaktvirksomhet skal ha tillatelse til dette. Tillatelse gis av politimesteren, og avslag kan påklages til Justisdepartementet. Dersom virksomheten omfatter flere politidistrikter, gis tillatelse av vedkommende landsdelspolitimester.

Tillatelse til å drive vaktvirksomhet kan gis til personer som er myndige norske statsborgere, har fast bopel i Norge, har «tilfredsstillende vandel» og «for øvrig ikke anses uskikket til å kunne utøve vaktvirksomhet på forsvarlig måte i samsvar med «god skikk innenfor bransjen».

Justisdepartementet har gitt forskrifter til loven. Forskriftene regulerer nærmere kravene til ansatte, utdanning, uniform, legitimasjon, bruk av hund samt våpen.

Datatilsynet har gitt Justisdepartementet og politiet konsesjon til å føre henholdsvis et sentralt register og lokale registre over vaktselskaper.

Forholdet til EØS-avtalen

EØS-avtalens regler om etableringsretten og fri bevegelighet tilsier at kravene til norsk statsborgerskap og privat bopel i Norge, jf. vaktvirksomhetsloven § 2, ikke kan opprettholdes.

Kravet i vaktvirksomhetslovens forskrifter om norsk politiattest (§ 4) og obligatorisk norsk grunnutdanning for vektere (§ 5) er også i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Reguleringer i nordiske land

Det gis i proposisjonen en kort fremstilling av rettstilstanden angående vaktvirksomhet i Danmark, Sverige og Finland.

Departementets vurdering

Hovedformålet med en ny lov om vaktvirksomhet vil være å øke kvaliteten på vektertjenestene, bedre den offentlige kontroll og styrke rettssikkerheten for de som kommer i kontakt med vekterne.

Departementet mener det er viktig å være klar over grensedragningen mellom oppgavene til politiet og vektere. Hovedinnholdet i vekternes og vaktselskapenes virksomhet bør fortsatt være begrenset til å observere, kontrollere og rapportere.