2. Lovens formål og virkeområde
Børsloven inneholder ingen uttrykkelig bestemmelse om lovens formål. I Innst. O. nr. 90 (1987-1988) uttalte finanskomiteen på side 4:
«Flertallet mener det er behov for et nytt regelverk for verdipapirbørsen tilpasset dagens behov. Målet er å fremme et effektivt og godt fungerende aksje- og obligasjonsmarked.»
Børslovutvalget foreslår å lovfeste at lovens formål er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter.
Departementet slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 1-1. Bestemmelsen vil være retningsgivende for tolkningen av loven og for skjønnsutøvelse i medhold av loven.
Komiteen mener det er viktig å lovfeste at lovens formål er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter og slutter seg derfor til Regjeringens forslag til § 1-1 om lovens formål.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder lovens stedlige virksomhet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å fastsette lovens stedlige virkeområde i loven, jf. lovforslaget § 1-2. Departementet foreslår at loven skal gjelde virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i Norge. Som det må antas å være etter gjeldende rett vil den nærmere avgrensing av virkeområdet måtte bero på en konkret helhetsvurdering av den aktuelle markedsplassens tilknytning til Norge. Relevante momenter vil særlig være virksomhetens geografiske og rettslige tilholdssted, de noterte instrumentenes nasjonale tilknytning og børsmedlemmenes nasjonalitet og geografiske plassering. Etter den foreslåtte bestemmelsen vil loven som hovedregel også gjelde virksomhet som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet. Departementet er enig med utvalget i at dette utgangspunktet er naturlig, særlig i lys av at det ikke er fullstendig harmoniserte regler for børsvirksomhet innen EU eller gjennom EØS-avtalen. Departementet vil i medhold av bestemmelsen kunne gjøre unntak fra lovens anvendelse på den del av virksomheten som drives i utlandet, gjennom enkeltvedtak eller forskrift.
Etter lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2 gjelder norsk privatrett og strafferett og den norske lovgivning om rettspleien for Svalbard, når ikke annet er fastsatt. Andre lovbestemmelser gjelder ikke for Svalbard, uten når det er særskilt fastsatt. Gjeldende børslov gjelder derfor ikke for Svalbard. Departementet foreslår at § 1-2 første ledd om lovens stedlige virkeområde endres i tråd med Justisdepartementets høringsuttalelse slik at det fastsettes at departementet kan gi forskrift om anvendelsen av loven på Svalbard. Tilsvarende foreslås å gi hjemmel til å fastsette lovens anvendelse på kontinentalsokkelen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 1-2 om lovens stedlige virkeområde.