Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder omdannelse av børs til allmennaksjeselskap.

Departementet har i kapittel 6 i proposisjonen begrunnet forslaget om at allmennaksjeselskap skal være eneste tillatte organisasjonsform for børser. Som det der er redegjort for vil en omdanning til allmennaksjeselskap legge til rette for å få inn eiere som kan bidra med kapital til børsen. De nye eierne vil blant annet måtte vurdere det videre kapitalbehovet, og fordelingen av dette mellom gjeld og egenkapital.

Børsen er en viktig del av infrastrukturen i verdipapirmarkedet. Departementet slutter seg til utvalgets uttalelse om at det er viktig at en omdannelse gjennomføres slik at tilliten til børsen ikke blir truet. Departementet legger, som utvalget også har fremhevet som et viktig hensyn, stor vekt på at det velges en fremgangsmåte for omdanning som ikke innebærer vederlagsfrie overføringer til særlige grupper eller enkeltinstitusjoner. Når det gjelder børsens brukere er departementet enig med utvalget i at de gjennom årene innbetalte avgifter, som antas å ha utgjort et vesentlig bidrag til børsens formue, må anses som betaling for leverte tjenester, og at det således ikke fra brukernes side foreligger noe krav på tilbakebetaling.

Oslo Børs har i sitt brev av 18. januar 2000 til departementet anbefalt at børsens oppsparte kapital, eller i alle fall deler av denne, bør føres videre som et bundet fond i den omdannede børs.

Børslovutvalget har vurdert ulike omdanningsmodeller. Et mulig alternativ er en modell hvor verdier tilsvarende nettoaktiva blir bundet som en fondsreserve i aksjeselskapet og aksjene i selskapet blir utstedt gjennom nyemisjon. Dette tilsvarer den modellen som ble valgt ved omdannelsen av den danske børsen. Utvalget har ikke funnet å ville anbefale denne modellen. Utvalget har som nevnt påpekt at en slik løsning ville innebære en overføring av verdier til de nye aksjonærene. Departementet er enig i dette, og mener dette er et sterkt argument mot en slik løsning. Departementet antar videre at en slik løsning ville kunne føre til at Oslo Børs ville få et uheldig konkurransefortrinn i forhold til andre børser og autoriserte markedsplasser som eventuelt etableres.

Næringslivets Hovedorganisasjon og Rederiforbundet har i sine høringsuttalelser tatt til orde for en løsning tilsvarende den som ble valgt i Danmark, men slik at salgsprovenyet for aksjene tilføres det nystiftede aksjeselskapet som ansvarlig lånekapital, som så skal kunne avskrives eller overføres til børsens egenkapital over en 10-20-års periode, og slik at egenkapitalen ikke skal kunne utnyttes av aksjonærene før lånet er nedskrevet i sin helhet. Departementet mener at de samme hensyn som er nevnt ovenfor som taler mot å foreta omdanningen etter modellen som ble valgt i Danmark, taler mot forslaget fra Næringslivets Hovedorganisasjon og Rederiforbundet.

Departementet foreslår etter dette i tråd med utvalgets forslag at omdannelsen gjennomføres ved at den nåværende børs stifter et allmennaksjeselskap og overfører eiendeler og forpliktelser til selskapet. Det nystiftede selskapet skal videreføre børsens virksomhet, mens den selveiende institusjonen i utgangspunktet skal eie samtlige aksjer i selskapet. Aksjene forutsettes videresolgt i sammenheng med stiftelsen av allmennaksjeselskapet. Departementet viser til at børsens aktiva vil bestå i børsen etter omdannelsen til aksjeselskap. I den grad børsen i forbindelse med omdanningen har behov for ytterligere kapital vil den som påpekt av utvalget og Den norske Bankforening i deres høringsuttalelse, kunne dekke dette ved låneopptak eller emisjon av aksjer.

Et aksjesalg reiser spørsmål om det skal stilles begrensninger på hvem som skal kunne kjøpe aksjer i første omgang, eventuelt kombinert med en bindingstid for de initielle eierne. Departementet slutter seg til det samlede utvalgets vektlegging av at børsens første eiere bør gi en hensiktsmessig eierstruktur bestående av strategiske eiere som kan bidra til å bevare børsens tillit i en overgangsfase, samt stabilitet og integrasjon i den nasjonale infrastruktur. Departementet er imidlertid ikke enig i at dette formål best kan oppnås ved å forbeholde første gangs salg av aksjene til utstedere og børsmedlemmer slik flertallet foreslår.

Etter departementets syn kan flertallets forslag blant annet medføre at enkelte grupper gis tilfeldige og urimelige fordeler på bekostning av et større fellesskap. Ved å begrense tilbydergruppen som foreslått er det dessuten grunn til å tro at prisen som kan oppnås for aksjene kan bli lavere enn om aksjene ville vært gjenstand for et fritt salg. Den merverdien som i tilfelle ikke gjenspeiles i aksjekursen vil tilfalle de initielle eierne. Dette er verdier som er bygget opp gjennom en vesentlig lengre periode enn de siste fem år, noe som taler for at det ikke er særlige grunner for at de skal tilfalle den foreslåtte gruppe av medlemmer og utstedere. Det vises for så vidt til begrunnelsen fra utvalgets mindretall.

Etter departementets syn må det kunne antas at de beste eierne for fremtiden må forventes å være de samme som er villige til å by mest for aksjene ved salget. Disse vil ha størst interesse av at det utvikles en effektiv og velfungerende børs. Et åpent salg innebærer heller ikke at eksisterende brukergrupper vil være forhindret fra å komme inn på eiersiden.

Endelig vil en løsning med et åpent salg innebære at det ikke er nødvendig å ta stilling til en rekke spørsmål med hensyn til den innbyrdes fordelingen mellom brukergruppene. Det vises her til Oslo Børs" høringsuttalelse hvor det blant annet anføres at en fordeling blant dem som er slike aktører på et nærmere angitt tidspunkt eller i en nærmere angitt periode vil kunne føre til tilfeldige resultater. Det vil heller ikke være samme behov for bindingstid for de første aksjeeiere, i det prisen må antas å reflektere den reelle verdi av aksjen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det ikke fastsettes begrensninger med hensyn til hvem som kan kjøpe aksjer ved første gangs salg. Departementet finner det da heller ikke naturlig å foreslå noen bindingstid for de første aksjonærenes aksjeeie. Departementet forutsetter som utvalget at det anvendes profesjonelle rådgivere i forbindelse med salget, blant annet for å få en riktig prisfastsettelse, men foreslår ikke nærmere regler om dette i loven. Nærmere regler om salget kan eventuelt gis i medhold av den foreslåtte forskriftshjemmelen i § 10-2 fjerde ledd.

Utvalget har foreslått at salgsprovenyet legges i en stiftelse med formål knyttet til fremme av et velfungerende norsk marked for finansielle instrumenter. Utvalget peker på at det er usikkert hvilket beløp salgsprovenyet vil utgjøre, men at det vil kunne forventes å utgjøre et betydelig beløp. Utvalget viser til at børsens bokførte egenkapital ved utgangen av 1997 var 160 mill. kroner. Etter departementets vurdering vil overføring av salgsprovenyet etter salg av aksjene i børsen til statskassen være et mer hensiktsmessig alternativ enn utvalgets forslag om å overføre provenyet til en stiftelse. Det vises til at en slik stiftelse vil kreve en administrasjon og at det vil være kostnader ved drift av stiftelsen, som vil kunne påløpe i en periode på 10-20 år. Departementet antar også at det vil kunne være krevende å finne et klart mål for stiftelsen som kan sikre en effektiv bruk av midlene. De samme hensyn taler etter departementets syn mot forslaget fra Bankforeningen om å bruke deler av formuen til generelle infrastrukturtiltak til fordel for det norske markedet.

Utvalget har ment at overføring av vederlaget for aksjene til statskassen vil reise spørsmål i forhold til bestemmelsen i grunnloven § 105. Departementet har tatt dette spørsmålet opp med Justisdepartementets Lovavdeling. I Lovavdelingens brev av 7. april 2000 til departementet konkluderes det slik:

«Konklusjonen blir etter dette at Oslo Børs er en institusjon som under enhver omstendighet kun nyter et beskjedent vern etter Grunnloven § 105. Lovavdelingen antar derfor at en omdanning som skissert ovenfor, ikke vil komme i strid med Grunnloven § 105.»

Departementet slutter seg etter dette til utvalgets forslag når det gjelder omdanning av Oslo Børs til allmennaksjeselskap, men slik at vederlaget for aksjene skal overføres til statskassen. Det vises til lovforslaget § 10-2.

Utvalget har forutsatt at omdannelsen skal kunne foretas uten at denne i seg selv utløser skatteplikt. En omdannelse som skissert av utvalget synes i det vesentlige å kunne skje uten at det utløses skatt på Oslo Børs" hånd. Den eventuelt aktuelle beskatning vil etter departementets vurdering kun knytte seg til eventuell gevinst ved overføring av børsens faste eiendom til det nystiftede allmennaksjeselskapet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at forslaget om omgjøring av Oslo Børs til et aksjeselskap anses som vesentlig for å sette institusjonen i stand til å konkurrere effektivt om investorer og utstedere. Organiseringen av børser og børsvirksomhet har allerede i flere år vært gjennom store strukturelle endringer i Europa og ellers i verden. Flertallet vil vise til at nasjonale monopoler forsvinner dels som følge av teknologiske endringer som berører børsvirksomheten direkte, og dels som følge av en sterkere tendens til internasjonalisering av finansmarkedet.

Flertallet har merket seg at de fleste utviklede land innenfor OECD-området legger vekt på et høyt profesjonelt nivå for å kunne utvikle et konkurransedyktig finansielt marked. Dette gjelder alle deler av markedet, både de som utøver næringsvirksomheten, de som er brukere av de finansielle tjenestene, og de myndigheter som har ansvar for tilrettelegging og tilsyn.

Flertallet mener at endringer i konkurransesituasjonen gjør at de tradisjonelle børser kommer under sterkt konkurransepress og må dels effektivisere sin egen virksomhet, dels inngå allianser for å overleve i den nye konkurransesituasjonen. Både allianser mellom ulike sentrale institusjoner - børser, oppgjørssentraler og verdipapirsentraler - på de enkelte markeder og allianser mellom børser på tvers av landegrensene ser ut til å være aktuelt. Flertallet viser ellers til at nye former for børsvirksomhet etableres i takt med den teknologiske utviklingen.

Flertallet mener Oslo Børs er blitt hengende etter i denne utviklingen, blant annet som følge av en foreldet organisasjonsform. Flertallet viser i denne forbindelse til det lovforslag som er fremmet i NOU 2000:10 om omgjøring av Verdipapirsentralen til aksjeselskap og bortfall av monopolet for VPS.

Flertallet vil understreke at skal man klare å utvikle en konkurransenyttig og effektiv norsk markedsplass for verdipapirer og andre finansielle instrumenter, er omgjøring til et aksjeselskap en nødvendig forutsetning. Dette kan gi aktørene felles målsettinger og muliggjør en større samordning.

Flertallet er kjent med at ved privatisering av børser som tidligere har hatt form av stiftelser eller tilsvarende, har salget vanligvis skjedd ved at børsens primære brukere, dvs. meglere og utstedere, har blitt trukket inn som de første aksjonærer. Flertallet vil likevel gi støtte til departementets forslag om at privatisering av Oslo Børs skjer som en åpen salgsprosess.

Flertallet mener det ved en slik salgsprosess ventelig vil bli lettere å sette opp regler for salg av børsen, noe som vil påskynde prosessen, og at man gjennom et slik opplegg kan sikre en høyere salgspris enn man ellers ville få.

Komiteen mener det er behov for å sikre et høyt nivå innenfor akademisk forskning og utdanning. Det vil blant annet være behov for å forske på forholdet mellom utviklingen av finansmarkedet og utviklingen av det øvrige næringsliv, herunder betydningen av nasjonalt eierskap og virkningen for nyskapning i næringslivet. Det er dessuten et behov for å informere allmennheten om verdipapirmarkedet og sparing i verdipapirer blant annet for å stimulere til pensjonssparing.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til § 10-2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at provenyet som oppstår ved salg av aksjene i Oslo Børs overføres til statskassen. Disse medlemmer er kjent med at Oslo Børs bokførte egenkapital pr. i dag utgjør om lag 200 mill. kroner. Disse medlemmer legger til grunn at vederlaget etter salget av aksjene vil kunne utgjøre et betydelig større beløp enn dette. Etter disse medlemmers mening vil det være vanskelig å finne fornuftig og effektiv anvendelse for så store årlige utdelinger som det her vil kunne bli snakk om fra en stiftelse. Etter disse medlemmers mening vil videre en overføring av de nevnte midlene til statskassen gi en bedre og mer rettferdig bruk av disse, enn en tilfeldig tilgodeseelse av de formål børsstiftelsen var foreslått å skulle fremme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen mener at provenyet ved salg av Oslo Børs, bør settes av til et eget fond eller en stiftelse med formål å skaffe midler til å fremme kunnskap og innsikt i økonomiske forhold. Disse medlemmer anser at dette vil være i samsvar med den opprinnelige børsstiftelsens formål og slik også Børslovutvalget foreslo.

Disse medlemmer har også merket seg at Lovutvalget (NOU 1999:3) foreslo at hele salgsprovenyet skulle gå til en slik stiftelse med formål:

«…knyttet til fremme at et velfungerende norsk marked for finansielle instrumenter (verdipapirer)… Dette kan typisk være gjennom å yte bidrag til økonomisk og næringsmessig forskning, utdannelse, samt markedsføring og opplysningsvirksomhet knyttet til formålet. For eksempel vil stiftelsen kunne gi bidrag til forskningsstiftelser, høyskoler og universiteter m.m.» (NOU 1999:3 s. 225)

Disse medlemmer vil vise til at det i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med eksisterer betydelige private kilder som yter tilskudd til forskningsformål til universiteter osv. I Norge er det til sammenligning lite tilgang på midler til slike formål. Disse medlemmer er kjent med at Norges Bank yter en viss støtte, sammen med enkelte andre offentlige bidragsytere, men har uttrykt et ønske om en bedre balanse, dvs. større bidrag fra privat sektor. Det er en risiko for at utviklingen av finansmarkedet i vårt land kan sakke akterut som følge av for svak innsats på forskningsområdet. En stiftelse med midler fra salget av børsen ville således kunne fylle et klart behov.

Disse medlemmer vil anbefale at det etableres en stiftelse hvor formålet med stiftelsen er:

Støtte til akademisk forskning på høyt nivå, herunder:

• sammenhengen mellom finansmarkedet og annen næringsutvikling

• virkningen for nyskapning i næringslivet

• betydningen av nasjonalt eierskap

Høyere utdanning, herunder:

• stipender for studenter

• etterutdanning av lærere

Informasjon, herunder:

• informasjon til skolene

• informasjon om sparing

• informasjon om verdipapirmarkedet og dets virkemåte

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Lov om børsvirksomhet m.m.

§ 10-2 annet ledd tredje punktum, skal lyde:

Den formue som oppstår ved salget av aksjene skal overføres til en stiftelse med formål å fremme et velfungerende marked for finansielle instrumenter.

§ 10-2 fjerde ledd, skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om omdannelsen, salg av aksjene og organisering av stiftelsen som nevnt i annet ledd.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener oppretting av et fond som har som målsettingen å bidra til økt kunnskap om kapitaldannelse og sparing vil være viktig. Disse medlemmer mener samtidig at et slikt fond bør ha som målsetting å også øke bevisstheten og innsikten rundt næringslivsetikk.

Disse medlemmer ber Regjeringen ta stilling til størrelsen på fondet når salgssummen er avklart. Regjeringen må i denne forbindelse komme med forslag om dette i Revidert nasjonalbudsjett samt orientere mer konkret om hvordan et slikt fond skal opprettes og organiseres.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til § 10-2.

Disse medlemmer fremmer dessuten følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram forslag til oppretting og omfang av et fond for å fremme økt kunnskap om kapitaldannelse, øke bevisstheten og innsikten rundt næringslivsetikk og også forskning på disse områdene.»