8. Opprettelse av pensjonsordning
- 8.1 Avtalepart
- Komiteens merknader
- 8.2 Minstekrav til antall medlemmer
- 8.3 Regelverket og informasjon til arbeidstakerne
- 8.4 Uføreytelser. Ytelser til etterlatte
- 8.5 Styringsgruppe
- 8.6 Ligningsforhold, tilsyn m.v.
Lovutvalget foreslår at det er foretaket som skal kunne opprette ordning med innskuddspensjon, jf. utkastet § 2-1 første ledd.
Det er viktig med klart definerte ansvarsforhold innad i den enkelte ordning, bl.a. i forhold til kravet om at ordningen skal overensstemme med bestemmelser i lov og forskrift. Departementet finner det naturlig at det er foretaket, som er den part som forpliktes økonomisk av regelverket, som har ansvaret for ordningens regelverk. Det vises i denne sammenheng til at det er foretaket som av Kredittilsynet kan bli pålagt å gjøre endringer i regelverket, og er ansvarlig for at ligningsopplysningene om ordningen er korrekte, jf. foreslått § 2-8 og 2-9. Departementet kan ikke se at ansvaret for disse oppgavene kan legges til de ansatte eller organisasjoner disse er tilsluttet. En eventuell henvisning til avtaler mellom foretak og ansattes organisasjoner i lovteksten kan skape uklarhet ved hvilken part som er økonomisk eller rettslig ansvarlig for regelverket, og om framgangsmåte ved eventuelt pålegg om endring. Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag, og foreslår ikke å innta bestemmelser om avtaler med ansatte eller ansattes organisasjoner i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, jf. forslaget § 2-1.
Departementet deler synet til bl.a. Konkurransetilsynet om at det er positivt at ordningen kan tilbys av et bredt spekter av institusjoner, og at dette bl.a. kan medvirke til større konkurranse og mer effektiv forvaltning av pensjonsmidlene. Departementet støtter derfor utvalgets flertall, som bl.a. går inn for at pensjonskasser skal kunne tilby kapitaliseringsprodukter innenfor ordningen, dvs. produkter med garantert finansiell avkastning. Dette innebærer at forskrift av 19. februar 1993 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond (pensjonskasseforskriften) må endres. Departementet slutter seg til utvalgets utkast til regler om hvilke institusjoner som skal kunne tilby innskuddsordning, jf. forslaget § 2-2.
Departementet legger i sin vurdering til grunn at avtale om innskuddspensjon i arbeidsforhold inngås med én institusjon, hvortil innskuddene til medlemmene foretas, jf. forslaget § 2-1 annet ledd. Det er ikke et krav at eventuell forsikring som gir uførepensjon og/eller etterlattepensjon etter forslaget § 2-4 tegnes i samme institusjon som det er inngått avtale med om innskudd til alderspensjon. Bestemmelsen i forslaget § 2-1 er videre ikke til hinder for at visse deler av pensjonskapitalen forvaltes etter avtale med annen institusjon enn den ordningen er opprettet i. Det vises i denne sammenheng til foreslått § 7-3 om overføring av midler som skal benyttes til å sikre alderspensjon for medlem som fratrer ved pensjonsalderen, og at det ikke er et krav at innskuddsfondet forvaltes av institusjon som også forvalter pensjonskapital.
Departementet mener at opprettelse av ordningen i én institusjon bidrar til at ordningen blir mer oversiktlig for medlemmer og for lignings- og tilsynsmyndigheter. Inngås det avtale om forvaltning av pensjonskapital under oppsparing med flere institusjoner, kan dette også reise problemstillinger knyttet til likebehandling av medlemmene. Dette vil for eksempel være tilfelle dersom medlemmer i ordning med individuelt investeringsvalg gis tilknytning til ulike institusjoner som gir ulike tilbud.
Departementet viser til at spørsmålet om den institusjon foretaket har inngått avtale med kan formidle investeringsporteføljer fra andre (under)leverandører ikke bare er et spørsmål om hvilke begrensninger som følger av denne loven, men også et spørsmål om virksomhetsreglene til institusjonene. Utvalget har ikke foreslått aktuelle endringer i de institusjonelle virksomhetsreglene. Etter forslaget § 2-1 annet ledd siste punktum skal institusjonen der ordningen er opprettet forestå forvaltningen etter reglene i foreslått kapittel 3 i loven, jf. omtale i kapittel 5.
Ingen høringsinstanser har hatt merknader til bestemmelsen i forslaget § 2-1 tredje ledd om at pensjonskapital bare kan disponeres og anvendes som fastsatt i loven. Etter departementets vurdering har denne bestemmelsen virkning ikke bare for ordningens midler, men også for hvordan pensjonskapital kan disponeres og anvendes etter at medlemskap er opphørt, jf. bl.a. foreslåtte bestemmelser om pensjonskapitalbevis i loven kapittel 6. Slike midler vil kunne flyttes ut av den institusjon hvor ordningen er opprettet og kan slås sammen med eventuelle andre pensjonskapitalbevis. Midlene vil derfor raskt kunne miste sin tilknytning til et bestemt regelverk og den institusjon hvor ordningen er opprettet. Det er derfor særlig viktig at disse midlene klart forankres til loven, slik at kapitalen ikke anbringes eller anvendes i strid med bestemmelsene. Departementet ser bl.a. på denne bakgrunn behov for en bestemmelse, som også foreslått av utvalget, i forslaget § 2-1 tredje ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknadene i avsnitt 3 knyttet til definisjonen av institusjon i § 1-2 bokstav g som har konsekvenser for adgangen til bruk av underleverandører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-1 og § 2-2. Disse medlemmer mener at det er viktig at det innenfor lovverket er mulig for partene i arbeidslivet å tariffeste et felles rammeverk for pensjonsordninger i flere foretak. I et brev 7. september 2000 bekrefter Finansdepartementet at lovforslaget ikke er til hinder for dette. Departementet skriver at det innebærer at partene i arbeidslivet i tariffavtale kan bli enige om at det innefor vedkommende tariffområde skal opprettes pensjonsordninger som oppfyller visse krav. Departementet peker på at foretaket også i slike tilfeller vil være ansvarlig for at pensjonsordningen oppfyller bestemmelsene i loven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til at det kan være attraktivt for arbeidsgivere og arbeidstakere at det tillates parallelle innskuddsbaserte ordninger i samme bedrift med tilhørende parallelle pensjonsplaner. Det er ikke utenkelig at bedrifter vil være i stand til å innføre innskuddsbaserte ordninger med et moderat innskuddsnivå for alle ansatte. Det kan være nødvendig av konkurransemessige hensyn, for å tiltrekke seg tiltrengt kompetent arbeidskraft, å kunne tilby ordninger med et høyere innskuddsnivå for andre arbeidstakere.
Disse medlemmer ser at en slik ordning kan butte mot hensynet til fullstendig likebehandling, men mener at det beste ikke må bli det godes fiende.
I lov om foretakspensjon § 2-2 er det fastsatt visse minstekrav til foretak som skal opprette en foretakspensjonsordning. For at foretaket skal kunne opprette foretakspensjonsordning må ordningen tilfredsstille minst ett av de to følgende krav: Enten må ordningen omfatte minst to personer som begge har en arbeidstid og en lønn som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling, eller ordningen må omfatte minst en arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket, og som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling. Dersom pensjonsordningen etter en periode på seks måneder ikke tilfredsstiller de nevnte kravene, skal ordningen opphøre og avvikles etter fastsatte regler.
Utvalget viser til at minstekravene til medlemmer i en foretakspensjonsordning er begrunnet i at pensjonsordninger i selskaper med bare få ansatte i realiteten vil ha sterke innslag av å være individuell pensjonsforsikring, og således vil kunne innebære en omgåelse av reglene som gjelder for IPA.
Det samme forhold til skatteloven gjør seg etter utvalgets vurdering gjeldende for innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger med hensyn til å unngå at regelverket benyttes for å opprette avtaler med sterke innslag av å være individuell pensjonsavtale. Utvalget foreslår derfor samme minstekrav til antall medlemmer og stillingsandel som etter lov om foretakspensjon.
Departementet slutter seg til de vurderinger utvalget har gjort, men foreslår at overskriften i foreslått § 2-3 endres i tråd med Kredittilsynets forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen finner det ikke rimelig at loven skal skille mellom arbeidstakere og arbeidstakere som også er eiere i foretaket.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold
§ 2-3(1) skal lyde:
Pensjonsordningen skal omfatte minst en person i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling.»
Det eller de dokumenter som beskriver den enkelte ordning nærmere omtales i lov om foretakspensjon som ordningens regelverk. Det er et krav at ordningen har et regelverk, og at dette er i samsvar med de lover og regler som gjelder for foretakspensjon. Regelverket i pensjonsordningen skal beskrive de rettighetene medlemmene har i ordningen, og vil således omfatte en rekke forhold, bl.a. knyttet til medlemskap, hvilke ytelser som inngår i ordningen, ytelsesnivå m.v.
Utvalget skriver på side 43 (NOU 1999:32):
«Utkastet til lov om innskuddspensjon er utformet for å gi foretakene betydelig frihet til å tilpasse den enkelte pensjonsordning etter egne behov. Uten nærmere dokumentasjon vil det derfor kunne oppstå uklarhet om hvilke nærmere bestemmelser som gjelder i ordningen.
Etter utvalgets vurdering bør det være et regelverk i en innskuddsordning, og dette regelverket bør være skriftlig. Det forhold at regelverket er skriftlig gjør det enklere for medlemmer og andre forsikrede å vurdere om de mottar innskudd og pensjonsrettigheter for øvrig i tråd med det de har rett til. Skriftlig regelverk vil også gjøre det enklere for eiere og investorer å vurdere framtidig kostnadsnivå i foretaket, og gjør det enklere for myndighetene å kontrollere at betingelsene i lovverket er oppfylt.
I utkastet til lov om innskuddspensjon stilles det få formkrav til regelverket. Loven legger imidlertid opp til at regelverket skal inneholde en innskuddsplan, hvor de nærmere regler om medlemmenes rett til innskudd til alderspensjon framgår. Dersom ordningen i tillegg inneholder uførepensjoner og pensjoner til etterlatte, skal de nærmere bestemmelsene om denne delen av pensjonsordningen framgå av regelverkets ytelsesplan. I tråd med lovens forutsetninger om at alderspensjonskapitalen skal forvaltes av institusjon og at eventuelle risikoytelser skal være tegnet i forsikringsselskap eller pensjonskasse, vil regelverket i stor grad måtte framgå eller bestå av avtaler med en eller flere av de forannevnte institusjoner.
For medlemmene, og for så vidt også øvrige arbeidstakere i foretaket, vil det være viktig å ha kjennskap til hovedlinjene i pensjonsordningens regelverk, og da særlig forhold som gjør det mulig for arbeidstakerne å avgjøre hvorvidt de har rett til pensjon, hvilke typer pensjon de har rett til mv. For å sikre arbeidstakerne tilstrekkelig informasjon er det i utkastet til lov tatt inn en bestemmelse om at arbeidstakerne skal gis en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen. Ved utarbeidelse av denne oversikten skal det legges vekt på å gi arbeidstakerne en god oversikt over bl.a. pensjonsinnskuddene og hvilken alderspensjon disse kan forventes å gi.»
Utvalget foreslår videre at foretaket skal være ansvarlig for å gi de ansatte skriftlig oversikt over regelverket, jf. utkastet § 2-7. Det skal legges vekt på å gi arbeidstakerne et godt bilde av medlemmenes rettigheter, pensjonsinnskuddene og hvilken alderspensjon som kan forventes. Under henvisning til den betydning regelverket har for de ansatte, foreslår utvalget videre at pensjonsordningens styringsgruppe, hvor det bl.a. vil være representanter fra de ansatte, skal uttale seg i spørsmål om endringer i regelverket, jf. nærmere omtale av styringsgruppen i avsnitt 4.6 i proposisjonen.
Departementet kan ikke se at det i høringsmerknadene har framkommet tungtveiende innvendinger mot at ordningen skal ha et skriftlig regelverk og til hva dette skal inneholde, jf. forslaget § 2-5. Som følge av innføring av adgang til ti års ytelsesperiode, og de endringer dette fører til, jf. omtale i kapittel 9 i proposisjonen, foreslår departementet at kravet i utkastet om at regelverket skal inneholde reglene om bruk av midlene til pensjonsytelser, tas ut, jf. forslaget § 2-5 første ledd. Forslaget til nytt annet ledd svarer, med visse tekniske endringer, til Kredittilsynets endringsforslag.
Medlemmer i en innskuddsordning vil ha behov for informasjon både om regelverket, herunder særlig om hvilke innskudd som foretas og om medlemmet er dekket av eventuelle forsikringer ved uførhet eller død. I tillegg vil medlemmene ha behov for informasjon av mer finansiell karakter, for eksempel om pensjonskapitalens størrelse, hvilken avkastning som er oppnådd, hvilken risiko som tas ved forvaltningen av kapitalen m.v.
Departementet antar at det er mest nærliggende at det er foretaket som informerer arbeidstakerne om regelverket i ordningen, og støtter således utvalgets forslag i så måte. Utvalget har videre foreslått at foretaket skal opplyse medlemmet om hvilken alderspensjon medlemmet kan vente. I denne sammenheng vises det til at det vil herske stor usikkerhet om avkastning på pensjonskapitalen fram til pensjonsalder, og videre vil medlemmets alder og opparbeidede pensjonskapital ha stor betydning. Behovet for informasjon vil likevel måtte antas å være stort. Departementet antar at det vil bli utarbeidet standardiserte metoder som illustrerer hvilken framtidig alderspensjon som kan oppnås under ulike forutsetninger. Det understrekes at slik informasjon vil måtte bygge på sjablonmessige forutsetninger, og være av veiledende karakter. Departementet foreslår tatt inn et nytt tredje ledd i forslaget § 2-7, hvoretter Kongen kan fastsette nærmere regler om hvilken informasjon som skal gis til medlemmene.
Forsikringsavtaleloven (FAL) kapittel 19 inneholder særlige regler om kollektive forsikringer, herunder regler om hva avtale om kollektiv forsikring skal inneholde, og om hvilken informasjon foretaket og arbeidstakeren skal motta fra institusjonen. Både foretak og medlemmer skal etter FAL § 19-3 med passende mellomrom bli orientert om bl.a. forsikringsselskapets ytelser, om det er adgang til å reservere seg mot medlemskap, forsikringstakerens plikter i forbindelse med meldinger til eller fra medlemmene og medlemmenes rettigheter til å disponere over sine rettigheter etter avtalen.
Spørsmålet om innskuddsbasert pensjonsordning faller inn under FAL kapittel 19 er et spørsmål om ordningen er å anse som en kollektiv forsikring i forsikringsavtalelovens betydning. Departementet antar at dette vil være tilfelle for så vidt gjelder ordning opprettet i forsikringsselskap eller pensjonskasse, enten dette er i oppsparings- eller utbetalingsperioden, også dersom ordningen i slike tilfeller er opprettet med investeringsvalg for egen pensjonskonto. Forsikringsavtaleloven vil videre komme til anvendelse for ordningens eventuelle ytelsesplan, dvs. for forsikringer tegnet etter forslaget § 2-4.
Etter departementets vurdering er det tvilsomt om FAL kapittel 19 kommer til anvendelse for ordning opprettet i bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, med mindre det lages egne regler om dette. Departementet deler Kredittilsynets vurdering av at FAL § 19-3 så langt det passer bør gjøres gjeldende også for de institusjoner som i utgangspunktet ikke faller inn under FAL. Departementet anser det som hensiktsmessig at dette gjøres i forskrift, jf. tidligere omtalte forslag om hjemmel for forskrift i nytt tredje ledd i forslaget § 2-7.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-5 om krav til regelverket og § 2-7 om informasjon til arbeidstakerne.
Uførepensjon og pensjoner til etterlatte er ikke obligatoriske i de pensjonsordninger som omfattes av lov om foretakspensjon. Arbeidsgivers plikter i slik sammenheng følger av lov om yrkesskadeforsikring, som er en obligatorisk ordning, uavhengig av om foretaket har foretakspensjonsordning.
Utvalget har funnet at uførepensjon og pensjoner til etterlatte heller ikke i lov om innskuddspensjon bør være en obligatorisk del. Slike ytelser kan ordnes som tillegg til alderspensjon på en rekke måter, både innenfor tjenestepensjonsordningen og separat fra denne. Utvalget har imidlertid kommet til at slike pensjoner ikke kan etableres som innskuddsbaserte ytelser, fordi dette bl.a. ville føre til at unge arbeidstakere ville ha meget lave opptjente rettigheter. På denne bakgrunn foreslås det at uføre- og etterlatteytelser i tilknytning til innskuddsbaserte alderspensjonsordninger skal kunne etableres som selvstendige ytelser i henhold til bestemmelsene i lov om foretakspensjon, jf. lovutkastet § 2-4. Disse pensjonene må være ytelsesbaserte, noe som krever ytelsesplan og individbasert premieberegning. Det vil bli innrømmet skattefradrag for premie på lik linje med premier etter lov om foretakspensjon.
I henhold til lov om foretakspensjon § 6-3 første ledd skal uførepensjon tilsvare den alderspensjon medlemmet ville ha hatt rett til på grunnlag av lønnen på uføretidspunktet og samlet tjenestetid ved oppnådd pensjonsalder. Videre skal pensjoner til etterlatte i henhold til lov om foretakspensjon fastsettes enten som en del av medlemmets alderspensjon eller som en del av lønn ved medlemmets død. I en innskuddspensjonsordning kan størrelsen på alderspensjon ikke fastsettes før på pensjoneringstidspunktet. Det er derfor ikke aktuelt å knytte størrelsen på uførepensjon eller etterlattepensjon opp til størrelsen på alderspensjonen. Utvalget mener imidlertid at det vil være naturlig å ta utgangspunkt i lønn og framskrevet tjenestetid, og at ytelsenes størrelse må fastsettes i pensjonsordningens regelverk. Videre må uføre- og etterlatteytelser oppfylle de krav til forholdsmessighet og maksimalytelser som er gitt i lov om foretakspensjon § § 5-3 og 5-7. Utvalget viser også til at uførepensjonen må ytes i forhold til uføregraden i samsvar med lov om foretakspensjon § 6-3 annet ledd.
Lovutvalget peker på at arbeidsgiver også kan etablere uføre- og/eller etterlatteytelser som ikke inngår i lov om foretakspensjon, eksempelvis gruppelivsforsikring eller andre former for kapital- eller pensjonsforsikring. Slike forsikringer kan etableres etter det regelverket som finnes for den aktuelle forsikringsform, og krever ifølge utvalget ikke særskilte bestemmelser i loven. Imidlertid mener utvalget at det kan være hensiktsmessig at lov om innskuddspensjon inneholder informasjon om disse mulighetene. Foretaket kan uansett hvilken form disse ytelsene har, velge å beskrive dem i pensjonsordningens regelverk og diskutere dem i styringsgruppen.
I NOU 1999:32 heter det i avsnitt 4.6.3.2 at praksis har vært at det til uføre- og etterlatteytelser benyttes premier med oppsparingselement. Lovutvalget har valgt ikke å gå nærmere inn på problemstillinger vedrørende bruk av rene risikopremier eller bruk av ordinære premier for slike ytelser i innskuddspensjonsordninger, og legger til grunn at samme prinsipper vil bli anvendt i foretaks- og innskuddspensjon.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at uføre- og etterlattepensjoner i tilknytning til innskuddsbasert alderspensjonsordning kan etableres som selvstendig ytelse i henhold til bestemmelsene i lov om foretakspensjon. Departementet deler utvalgets syn om at uførepensjon og ytelser til etterlatte, som i lov om foretakspensjon, ikke skal være en obligatorisk del av pensjonsordningen.
Enkelte høringsuttalelser viser at utvalgets lovutkast § 2-4 kan gi uklarhet med hensyn til hvilke ytelser som gis skattemessig gunstig behandling. På denne bakgrunn har departementet sett behov for enkelte justeringer i paragrafens ordlyd, jf. forslaget § 2-4. Departementet vil understreke at uføre- og etterlatteytelser som ikke er inkludert i lov om foretakspensjon, eksempelvis gruppelivsforsikring, heller ikke vil falle inn under samme skatteregler som uføre- og etterlatteytelser i henhold til lov om foretakspensjon. Siden slike forsikringer kan tegnes uavhengig av eventuell pensjonsordning, ser ikke departementet behovet for å nevne dem i loven. Det bemerkes at loven ikke er til hinder for at opplysning om slike forsikringer inngår i pensjonsplanen.
Departementet støtter utvalgets forslag om at også pensjonskasser skal kunne tilby uføre- og etterlatteytelser som ledd i pensjonsordning med innskuddsbasert alderspensjon. Kredittilsynet bemerker at det ikke er tradisjon for såkalte «risikopensjonskasser», og at regelverket for pensjonskassene neppe er egnet for virksomhet som kun omfatter ytelser til uføre og etterlatte. Departementet vil bemerke at det sentrale innhold i pensjonsordningen vil være alderspensjon, og at pensjonskasser med innskuddsbasert alderspensjon vil ha adgang til i tillegg å la ordningen omfatte uførepensjon og pensjon til etterlatte. Dette svarer til den adgang som er gitt i lov om foretakspensjon.
Utvalget mener prinsippene for premiefritak ved uførhet bør gjøres gjeldende for innskuddspensjonsordninger, jf. utkastet § 2-4. Videre foreslås det at betegnelsen «innskuddsfritak ved uførhet» benyttes.
I lovutvalgets utredning heter det videre:
«Innskuddsfritaket skal omfatte innskudd til alderspensjon. Premie til barnepensjon og ektefellepensjon faller inn under reglene for premiefritak i forslag til lov om foretakspensjon § 6-7 dersom ytelsene er tegnet etter utkastet § 2-4 annet ledd. Lov om foretakspensjon § 6-7 skal da i prinsippet følges fullt ut for innskuddsfritak i innskuddsbaserte ordninger. Dette innebærer at det skal være innskuddsfritak for innskudd til alderspensjon dersom pensjonsordningen har tilknyttet uførepensjon. Dersom pensjonsordningen ikke har tilknyttet uførepensjon, er innskuddsfritak valgfritt. Valget treffes av arbeidsgiver og inngår i innskuddsplanen og ytelsesplanen for pensjonsordningen. Det må være samme regler for alle arbeidstakere.»
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger og forslag knyttet til innskuddsfritak ved uførhet. Departementet har videre tatt hensyn til Kredittilsynets kommentar, slik at det nå framgår av lovteksten at innskuddsfritak er en ytelse som kan knyttes til pensjonsordningen på selvstendig grunnlag, jf. lovforslaget § 2-4 annet ledd. Departementet viser til at dette vil være en forsikring tilsvarende premiefritak etter § 6-7 i lov om foretakspensjon, og at det anses naturlig å gi premien samme skattemessige behandling som i lov om foretakspensjon. Dersom en pensjonsordning omfatter uførepensjon etter lovforslaget § 2-4, skal ordningen i medhold av lov om foretakspensjon § 6-7 også ha innskuddsfritak ved uførhet.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-4 om uføreytelser og ytelser til etterlatte. Flertallet vil peke på at etter forslaget til lov om innskuddspensjon § 2-4 skal eventuelle uføre- og etterlatteytelser tegnes etter reglene i lov om foretakspensjon. Flertallet kan ikke se at lov om foretakspensjon er til hinder for at det benyttes risikopremie for de nevnte ytelsene, dvs. premier uten spareelement.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at dersom kravet om lineær opptjening fjernes for de som har oppsparing i uføre- og etterlattepensjonen, vil dette åpne for oppsparing med andre egenskaper enn den lineære. Dette vil gjøre spareelementet uoversiktlig, og det vil ikke være sammenlignbart med andre tilsvarende ordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at innføring av innskuddspensjon innebærer muligheter for enklere alderspensjonsordninger på arbeidsplassen. Disse medlemmer mener at ikke bare alderspensjonen, men også de supplerende uføre- og etterlatteforsikringer bør kunne utformes enkelt og hensiktsmessig. Disse medlemmer viser til at departementet gir en generell henvisning til bestemmelsene i lov om foretakspensjon når det gjelder spørsmålet om utforming av uføre- og etterlatteforsikringer som supplement til alderspensjon etter lov om innskuddspensjon. I lov om foretakspensjon § 4-3 er det krav om lineær opptjening av ytelsene. Disse medlemmer viser til at krav om lineær opptjening på uføre- og etterlatteforsikringer vil virke kompliserende i forhold til lov om innskuddspensjon. Åpning for ferdig betalt årlig risikopremie uten krav til lineær opptjening for uføre- og etterlatteforsikringer som inngår som supplement til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven, vil gi regnskapsmessige forenklinger for foretakene. Slike løsninger vil også være enklere å håndtere teknisk for forsikringsselskapene.
Disse medlemmer foreslår at det i innskuddspensjonsloven § 2-4 åpnes for unntak fra krav til lineær opptjening for uføreytelser og ytelser til etterlatte.
Høringsinstansene har hatt ulike syn på om det bør opprettes styringsgrupper i innskuddspensjonsordninger, og hvilken kompetanse styringsgruppene eventuelt skal tillegges. Etter departementets vurdering må forslaget om krav om opprettelse av styringsgruppe i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold vurderes i forhold til tilsvarende bestemmelser i lov om foretakspensjon, da hensynene bak opprettelse av styringsgruppe er de samme i de to lovene. Det samme gjelder spørsmålet om hvilken kompetanse styringsgruppene bør tillegges. Departementet vil understreke at det er av avgjørende betydning, både for medlemmer, foretak, institusjon og myndigheter, at ansvarsforholdene er klare og entydige. Departementet deler således utvalgets vurdering om at foretak med 15 eller flere medlemmer skal opprette styringsgruppe, og at styringsgruppen skal uttale seg i saker som gjelder forvaltning av ordningen og om regelverksendringer, jf. forslaget § 2-6.
Departementet deler utvalgets vurdering av at det bør opprettes styringsgruppe også i ordning opprettet i pensjonskasse. Dette vil bidra til å markere pensjonskassen som eget rettssubjekt, og gi medlemmene som kollektiv, adgang til å gjøre sine synspunkter gjeldende overfor pensjonskassens styre.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-6 om styringsgruppe.
Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at dei tilsette har sterke økonomiske interesser i foretaka sine pensjonsordningar, og at medlemene difor bør verte tatt med på råd vedkommande utforminga og forvaltninga av ordningane. Desse medlemene viser til at pensjonsordningane utgjer ein viktig del av arbeidstakarane sine vilkår for løn og tilsetjing. Desse medlemene vil i denne samanheng peike på kor viktig det er at dei tilsette vert gitt gode høve til å halde seg oppdatert om regelverk og andre vilkår for pensjonsordningane. Desse medlemene vil hevde at dette omsynet òg gjer seg gjeldande i foretak med mindre enn 15 medlemmar i pensjonsordninga.
Desse medlemene fremjar følgjande forslag til § 2-6 (1):
«I lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold skal § 2-6 (1) lyde:
Foretak som har pensjonsforsikring skal opprette ei styringsgruppe på minst to personar for pensjonsordninga. Minst ein av personane skal veljast av og blant medlemene.»
Følgende beskrivelse og begrunnelse er gitt for oversendelse av spesifiserte kvitteringer til ligningsmyndighetene, jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) side 51:
«Foretak med pensjonsordning som oppfyller lovens vilkår vil ha rett til inntektsfradrag for premieinnbetalinger og tilskudd til ordningen. Av hensyn til den praktiske gjennomføringen av ordningen må det foreligge dokumentasjon for at vilkårene for skattefavorisering er til stede. I tråd med gjeldende regler foreslås det i § 2-6 et system hvor kvitteringer mv som oversendes ligningsmyndighetene skal gis påtegning om at det gjelder innbetaling mv knyttet til en ordning som oppfyller lovens vilkår.
(...)
For å oppnå en korrekt ligning er det nødvendig at de kvitteringer mv som sendes inn er spesifiserte. Dersom årets premie betales over premiefondet, må dette angis særskilt for å forhindre dobbelt fradrag. Departementet tiltrer også utvalgets forslag med hensyn til plassering av ansvaret for at de opplysninger som inngis til ligningsmyndighetene er korrekte. Forsikringsselskapet, pensjonskassen, foretaket, samt institusjon som forvalter premiefond, vil ha et selvstendig ansvar på dette punkt. Regelen vil kunne virke preventivt ved at ingen av disse vil kunne fraskrive seg ansvar under henvisning til at opplysningene skulle vært gitt av en annen.»
I lov om foretakspensjon er det videre gitt regler om at Kredittilsynet skal føre tilsyn med foretakspensjonsordningene. Et slikt tilsyn vil supplere Kredittilsynets alminnelige tilsyn med pensjonskassene og livsforsikringsselskapene, og innebærer bl.a. at Kredittilsynet kan sanksjonere gjennom pålegg om retting innen fastsatt frist. Videre kan Kredittilsynet kreve oppnevnt nytt styre og styringsgruppe eller at ordningen opphører og avvikles dersom retting ikke foretas innen fastsatt frist.
Lovutvalget slutter seg til de vurderinger av ligningsforhold som er foretatt i Ot.prp. nr. 47 (1998-1999), og skriver om dette på side 47 i NOU 1999:32:
«Kravene i utkastet § 2-8 innebærer at regelverket, innskuddskvitteringer og meldinger til ligningsmyndighetene skal merkes, slik at det framgår at det gjelder innskuddsordning etter loven. Kvitteringer og meldinger til ligningsmyndighetene skal inneholde spesifiserte opplysninger over foretakets innbetalinger. Tilskudd til, og innskudd foretatt fra innskuddsfondet, skal framgå. Foretak og institusjon er ansvarlig for at opplysningene er riktige.»
Lovutvalget foreslår videre gjort gjeldende tilsvarende regler om tilsyn i lov om foretakspensjon, dvs. at Kredittilsynet skal føre tilsyn med ordningene, og at tilsynet tillegges kompetanse til å kreve oppnevnt nytt styre og styringsgruppe samt opphør og avvikling dersom forholdet ikke er rettet innen fastsatt frist.
Departementet slutter seg til de vurderinger lovutvalget har gjort om behovet for og organisering av forhold knyttet til ligning og tilsyn, jf. forslaget §§ 2-8 og 2-9.
Etter departementets vurdering ivaretar bestemmelsen om ligningsforhold to sentrale hensyn. For det første videreføres prinsippet fra Tjenestepensjonsordninger etter skatteloven (TPES), og som også er ivaretatt i lov om foretakspensjon, om at ligningsmyndighetene kan legge til grunn at vilkårene for fradrag er oppfylt. For det andre sikres nødvendige opplysninger fra eventuell forvalter av innskuddsfond om hvilke betalinger som er foretatt med midler fra dette fondet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-8 om ligningsforhold og § 2-9 om tilsyn.