5. Innskuddspensjon og foretakspensjon
Det er redegjort for utvalgets forslag i proposisjon avsnitt 3.5.1.
Departementet er enig i utvalgets antakelse om at brukerne av utvalgets utkast vil falle i de ulike kategoriene institusjoner, profesjonelle rådgivere, foretak og medlemmer i pensjonsordninger. Foretak og medlemmer vil ha foretatt de valg som krever sammenlikninger mellom regelverket for hhv. innskudds- og foretakspensjon når en pensjonsordning er opprettet. I denne prosessen vil de som regel få profesjonell rådgivning. Deretter vil de normalt ikke ha vesentlig behov for sammenstilling av regelverkene. Derimot har de bruk for et enkelt og tilgjengelig regelverk for den ordningen de har, som ikke kompliseres av regler som hører til andre typer ordninger. Departementet mener at hensynet til slike brukere bør gå foran hensynet til profesjonelle brukere. Departementet legger vekt på at de profesjonelle i markedet kan forventes å sette seg grundig inn i bestemmelsene, enten de er nedfelt i en felles lov eller i to separate lover.
Departementet vil for øvrig peke på at pensjonsområdet består av en rekke ordninger, som alle er nedfelt i ulike regelverk. I denne sammenheng kan det nevnes at tjenestepensjonsordningen i Statens Pensjonskasse er nedfelt i egen lov, mens tjenestepensjonsordningene i kommunene er regulert av tariffavtale og ulike forskrifter. IPA-ordningen, som på mange felt har nære tilknytningspunkter til bl.a. innskuddspensjon, er regulert i forskrift. Alle disse ulike supplerende pensjonsordningene er igjen regulert utenfor lov om folketrygd, som er bærebjelken i pensjonssystemet. At lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon regulerer felter der det er likhetspunkter, kan derfor ikke tillegges spesiell vekt.
Departementet er også enig med utvalget i at selv om innskuddspensjon på en del områder har fellestrekk med forslaget til lov om foretakspensjon, bygger innskuddspensjon likevel på andre prinsipper enn foretakspensjon på viktige områder. Dette innebærer at en del felter må vektlegges forskjellig i de to lovverkene og at enkelte andre forhold kan utformes enklere i innskuddspensjon enn i foretakspensjon. Antallet fellesbestemmelser vil derfor ikke bli så høyt, mens det derimot vil kreves at alternative løsninger for de ulike modellene spesifiseres på en rekke steder i loven. Departementet mener at en over tid ikke kan se bort fra at lovbestemmelsene utvikler seg i forskjellig retning i de to lovene etter hvert som en får erfaring med innskuddspensjon. Også ut fra en slik mulighet synes det lite hensiktsmessig å utarbeide en felles lov.
Departementet legger også vekt på at det lovteknisk vil være et omfattende, komplisert og tidkrevende arbeid å integrere innskuddspensjon i lov om foretakspensjon på en meningsfylt måte, uten at produktet nødvendigvis blir bedre tilpasset sentrale brukergrupper. Departementet støtter derfor utvalgets beslutning om å utarbeide en særskilt lov om innskuddspensjon for å oppnå et mest mulig oversiktlig lovverk.
I forslaget § 1-3 er det tatt inn en bestemmelse om at Kongen kan fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.
Komiteen er enig i at det utarbeides en egen lov om innskuddspensjon i tillegg til lov om foretakspensjon, i stedet for å regulere innskuddspensjon og foretakspensjon i en felles lov. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til lov om innskuddspensjon § 1-3.