3. Definisjoner
Departementets forslag til definisjoner av enkelte sentrale begreper i lovforslaget fremgår av lovforslaget § 1-2. Det er foretatt en redaksjonell endring av bestemmelsen i forhold til utvalgets utkast, ved at definisjonene er samlet i ett ledd under bokstav a til p. For øvrig foreslås bare mindre endringer i forhold til utvalgets utkast.
Når det gjelder spørsmålet om definisjon av begrepet innskuddsfond, viser departementet til at bestemmelser om hvilke midler som skal inngå i innskuddsfondet og hvordan midlene kan benyttes, er gitt i lovforslaget kapittel 9. Departementet anser at det vanskelig kan gis en kort og konsis definisjon av begrepet innskuddsfond som samtidig er dekkende i forhold til disse bestemmelsene. Departementet finner det derfor ikke hensiktsmessig å gi en egen definisjon av innskuddsfond i lovforslaget § 1-2.
Det er fra Kredittilsynets side foreslått at begrepet lønnsgrunnlag defineres i lovforslaget § 1-2. Departementet viser til at begrepet lønnsgrunnlag er benyttet i lovforslaget §§ 5-3 og 5-5, som gir regler om fastsettelse av innskudd og beregning av lønn. I disse reglene er det foreslått at innskudd blant annet kan fastsettes som en bestemt prosent av et lønnsgrunnlag beregnet etter regler fastsatt i ordningens regelverk. Det er lagt opp til at foretaket selv skal beslutte hvordan dette lønnsgrunnlaget skal fastsettes innenfor de rammer lovforslaget setter. Ut fra at begrepet lønn er definert i lovforslaget § 1-2 bokstav i og regler om beregning av lønn er gitt i lovforslaget § 5-5, kan departementet ikke se at det er behov for en definisjon som foreslått av Kredittilsynet.
Utvalget har definert medlemmer av pensjonsordningen i lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav d. Departementet viser til at det i lovforslaget her foreslås at også arbeidstakere som mottar Avtalefestet Pensjon skal være medlem av pensjonsordningen når dette følger av regelverket. Departementet foreslår at dette tas inn i definisjonen av medlemmer, slik det også er gjort i lov om foretakspensjon.
Enkelte høringsinstanser har påpekt at også personer som har uførepensjon bør være medlem av pensjonsordningen. Det skal da fortsatt betales innskudd for personen, slik at vedkommende opparbeider alderspensjonsrettigheter i pensjonsordningen gjennom ordningen med innskuddsfritak. Departementet viser til at det etter lov om foretakspensjon er et krav at uføredekningen skal omfatte slikt fritak. Departementet er enig i at det da også er rimelig at uførepensjonister skal være medlem i pensjonsordningen. Departementet foreslår en tilføyelse til utvalgets utkast til definisjon slik at definisjonen også omfatter «uførepensjonist som er blitt ufør mens han var i forsikringstakers tjeneste». Definisjonen av medlemmer i lovforslaget er etter dette lik definisjonen av medlemmer i lov om foretakspensjon. Det vises til lovforslaget § 1-2 bokstav j.
Departementet slutter seg til utvalgets utkast til definisjon av pensjonskapital, jf. lovforslaget § 1-2 bokstav k. Det vises til at begrepene pensjonskapital og alderspensjonskapital har samme innholdsmessige betydning. I all hovedsak er begrepet pensjonskapital benyttet i proposisjonen her, men begrepet alderspensjonskapital er også benyttet enkelte steder for å få klart frem at det er opptjent rett til alderspensjon det er tale om.
Pensjonskapital skal etter forslaget omfatte innskudd foretatt i samsvar med innskuddsplanen med tillegg av tilført avkastning. I livsforsikringsselskaper og pensjonskasser skal pensjonskapitalen i tilfelle også omfatte andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette innebærer at andel av disse midlene skal omfattes dersom det finnes slike midler i selskapet. Departementet viser til at dette ikke vil være aktuelt for livsforsikringsselskaper med investeringsvalg, men heller ikke ordinære livsforsikringsselskaper vil nødvendigvis ha midler i tilleggsavsetninger eller kursreguleringsfond.
Departementet viser til at det er påpekt at tilleggsavsetningenes og kursreguleringsfondets egenskap av bufferkapital gjør midlene uegnet som del av grunnlaget for fastsettelse av pensjonsretten. Departementet viser til at andel av disse midlene først skal tilføres pensjonskapitalen ved utstedelse av pensjonskapitalbevis, og vil således ikke endre disse midlenes egenskap av bufferkapital for selskapet.
Til NPFs merknad om at det ikke synes å være samsvar mellom utvalgets utkast til § 3-5 (lovforslaget § 3-6) og definisjonen av pensjonskapital i § 1-2, vil departementet vise til at lovforslaget § 3-6 må ses i sammenheng med at kapittel 3 omhandler forvaltningen av innskudd og tilført avkastning av innskuddene for medlemmene i ordningen.
Departementet foreslår at det tas inn en definisjon av pensjonskapitalbevis i lovforslaget § 1-2 bokstav l. Definisjonen foreslås å lyde: «Kontrakt mellom institusjon og medlem som har trådt ut av en innskuddspensjonsordning som angir medlemmets rett til opptjent pensjonskapital i henhold til regelverket». For øvrig vises det til de nærmere regler om utstedelse av pensjonskapitalbevis i lovforslaget § 6-2.
Departementet viser til at utvalgets utkast til definisjon av begrepet samboere er i samsvar med definisjonen av samboere i lov om foretakspensjon. Departementet er enig i at begrepet samboere bør defineres likt i lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon, og slutter seg derfor til utvalgets utkast til definisjon. Det vises til lovforslaget § 1-2 bokstav o. Departementet vil i denne sammenheng vise til at finanskomiteen i sin behandling av Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) Lov om foretakspensjon ba Regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering og eventuelle forslag til endringer av samboerdefinisjonene i forbindelse med oppfølgingen av NOU 1999:25 Samboerne og samfunnet. Det vises til Innst. O. nr. 50 (1999-2000) side 11.
Departementet støtter utvalgets definisjon av ytelsesplan. Ytelsesplanen skal fastsette de uføre- og etterlatteytelser som foretaket eventuelt har tegnet og som skal tas inn i ordningens regelverk. Slike forsikringer må tegnes etter lov om foretakspensjon, men denne adgangen er hjemlet i forslaget til lov om innskuddspensjon. Ytelsesplanen er derfor en del av regelverket i den kollektive innskuddspensjonsordningen som foretaket har opprettet for sine ansatte, og det er etter departementets syn behov for at en slik plan tas inn i regelverket slik at medlemmene sikres informasjon om disse ytelsene. Det vises til lovforslaget § 1-2 bokstav p.
Komiteen viser til at departementets forslag til definisjon av samboer i § 1-2 bokstav o er identisk med forslag til definisjon i Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) om lov om foretakspensjon. Komiteen viser til behandlingen av definisjonen av samboer i Innst. O. nr. 50 (1999-2000) om lov om foretakspensjon. Her heter det fra en enstemmig finanskomité:
«Komiteen viser til at den foreslåtte definisjonen av samboere i Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) avviker fra definisjonen av samboere i enkelte andre lover. Komiteen mener det kan virke urimelig at man i enkelte henseender defineres som samboer i lovmessig forstand, mens man i andre sammenhenger ikke er lovmessig definert som samboer. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering og eventuelle forslag til endringer av samboerdefinisjonene i forbindelse med oppfølgingen av NOU 1999:25 Samboerne og samfunnet.»
Komiteen ber om at tilsvarende legges til grunn i forbindelse med definisjonen av samboer i forbindelse med lov om innskuddspensjon.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, viser til departementets forslag til definisjon av institusjon i § 1-2 bokstav g. Her defineres institusjon som institusjon eller filial av institusjon som er omfattet av lovforslaget § 2-2 om krav til institusjon for opprettelse av pensjonsordning. Lovforslaget innebærer at avtale om innskuddspensjon i arbeidsforhold inngås med én institusjon. Flertallet vil vise til at det i høringen har fremkommet at tolkningen av begrepet institusjon kan gi uheldige begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører. Flertallet mener det bør åpnes for hensiktsmessig bruk av underleverandører i forbindelse med lov om innskuddspensjon. Regelverket bør ikke medføre konkurranseulemper for små forvaltningsselskap for verdipapirfond i forhold til større forvaltningsselskap for verdipapirfond. Videre bør ordinære livsforsikringsselskaper kunne tilby pensjonsløsninger som innebærer at de selv forvalter løsninger med avkastningsgaranti og benytter underleverandører som tilbyr investeringsporteføljer uten avkastningsgaranti. Flertallet ber departementet om å legge til grunn en slik tolkning av begrepet institusjon og institusjonens ansvar, og om nødvendig foreta tilknyttede justeringer av virksomhetsregler for de aktuelle institusjonene, som innebærer at slike løsninger er tillatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at det i lovforslaget § 2-2 heter at en pensjonsordning etter loven bare kan opprettes ved avtale med en institusjon. Slik institusjon skal enten være bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som har tillatelse til å drive virksomhet her i riket, eller filial av tilsvarende institusjon med hovedsete i annen stat innenfor EØS-området. Det er et krav at ordningen opprettes med én institusjon. Disse medlemmer viser til at lovforslaget imidlertid ikke regulerer denne institusjonens bruk av finansielle underleverandører. Dette følger av de lov- og forskriftssatte virksomhetsreglene for de aktuelle institusjonene. Lovforslaget i seg selv setter ikke særskilte virksomhetsbegrensninger ut over dette.