20. Endring av pensjonsordning
- 20.1 Innledning
- 20.2 Nærmere om omdanning til foretakspensjonsordning
- 20.3 Nærmere om omdanning fra foretakspensjonsordning
- 20.4 Pensjoner under utbetaling
Det foreslås at foretak som har innskuddspensjonsordning etter loven her skal kunne omdanne denne til en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Tilsvarende foreslås at foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon skal kunne omdanne denne til en innskuddspensjonsordning.
Et viktig hensyn ved omdanning er at omdanningen ikke skal medføre reduksjon i opptjente rettigheter, samtidig som ordningene har ulike egenskaper og dermed ikke er direkte sammenlignbare for arbeidstakerne før pensjonsalder. Et problem ved overgang mellom innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger som sikter mot samme fremtidige pensjon, er at innskuddspensjoner har en annen profil for innbetaling og oppbygging av kapital enn foretakspensjon. Dette innebærer at for yngre arbeidstakere vil opptjeningen i en innskuddsordning ofte være større enn i en ytelsesbasert ordning. Yngre arbeidstakere kan derfor ha fordel av en overgang fra en ytelsesbasert pensjonsordning til en innskuddspensjonsordning. For eldre arbeidstakere er forholdet motsatt, og de kan, ved en overgang fra en ytelsesbasert ordning til en innskuddsordning sent i karrieren, komme til ikke å nå opp til det forutsatte pensjonsbeløp. Dette reiser spørsmål om hvilken adgang det skal gis til å videreføre eksisterende ordninger for eldre arbeidstakere ved overgang fra en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning.
Komiteen viser til merknader under avsnitt 20.2 og 20.3.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at foretak som vil opprette pensjonsordning etter lov om foretakspensjon i stedet for innskuddspensjon, skal avvikle innskuddspensjonsordningen etter de vanlige reglene om avvikling av pensjonsordning i lovforslaget kapittel 13. Det foreslås at innskuddsfondet ikke skal fordeles mellom medlemmene slik det gjøres ved ordinær avvikling. I stedet skal innskuddsfondet i sin helhet overføres som premiefond for den nye pensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 14-1 første ledd.
Utvalget har foreslått at det kan fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen at medlemmenes opptjente alderspensjonskapital benyttes som premiereserve for rettigheter i den nye pensjonsordningen. Departementet viser til at det er reist innvendinger mot forslaget, blant annet på bakgrunn av hensyn til forholdsmessighet i den nye foretakspensjonsordningen og av hensyn til symmetri med IPA-regelverket. Departementet kan ikke se at de nevnte innvendingene er så vidt tungtveiende at det ikke bør åpnes adgang til overføring av alderspensjonskapitalen til premiereserve i den nye ordningen. Departementet er likevel enig i synspunktet om at det ikke bør åpnes for at alderspensjonskapitalen skal kunne benyttes til premiereserve for uføre- og etterlatteytelser. Det vises til at dette vil være en overføring mellom ytelser som etter gjeldende regelverk ikke har vært akseptert i skattefavoriserte ordninger, og som også reiser premiemessige problemstillinger. Departementet foreslår at det presiseres i lovforslaget § 14-1 annet ledd at alderspensjonskapital skal kunne benyttes til premiereserve for alderspensjonsrettigheter i den nye pensjonsordningen. Alderspensjonskapitalen skal således ikke kunne benyttes til premiereserve for uføre- og etterlatteytelser.
Departementet foreslår etter dette at det kan fastsettes i regelverket for den nye foretakspensjonsordningen at medlemmenes opptjente alderspensjonskapital fra innskuddspensjonsordningen benyttes til premiereserve for alderspensjonsrettigheter. Det vises til lovforslaget § 14-1 annet ledd. Departementet foreslår videre i samsvar med utvalgets forslag at lov om foretakspensjon §§ 4-11 annet og tredje ledd, 4-12 og 4-13 skal gis tilsvarende anvendelse. Dette er regler om medregning av tjenestetid i tidligere ordning og om overføring av premiereserve. I likhet med utvalget anser departementet at reglene om overføring til premiereserve m.v. ikke vil være aktuelle når pensjonsordningen er opprettet med egen pensjonskonto for hver arbeidstaker. Det foreslås derfor at reglene ikke skal gjelde i slike tilfeller.
Adgangen til å fastsette at opptjent alderspensjonskapital benyttes som premiereserve i den nye pensjonsordningen, skal etter departementets forslag til § 14-1 tredje ledd ikke gjelde for arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen. Dette er parallelt til lov om foretakspensjon § 3-9 tredje ledd, der det heter at bestemmelser i ordningens regelverk om medregning av tidligere medlemstid ikke skal gjelde for arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen når de opptas, med mindre annet er fastsatt i regelverket. Departementet foreslår i § 14-1 tredje ledd at samme regel skal gjelde for arbeidstakere som for øvrig ikke har rett til å bli medlem av foretakspensjonsordningen. Innskuddspensjonen skal videreføres for slike arbeidstakere. Det foreslås at det kan fastsettes lempeligere regler i regelverket for pensjonsordningen. Forslaget er i samsvar med utvalgets utkast.
Departementet viser til at det i høringen er påpekt at pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse også omfatter andel av kursreguleringsfond. Ved omdanning vil således denne andelen av kursreguleringsfondet kunne omgjøres til premiereserve i den nye ordningen. Departementet legger til grunn at mulighet til å oppnå flyttearbitrasjegevinster ved omdanning av pensjonsordning, gjennom å omgjøre kursreguleringsfondet, i liten grad vil påvirke til beslutninger om omdanning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 14-1 om omdanning til foretakspensjonsordning.
Departementet foreslår i likhet med utvalget at det skal være adgang til å omdanne en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning, jf. lovforslaget § 14-2. Foretak som ønsker slik omdanning, må da avvikle foretakspensjonsordningen etter reglene om avvikling i lov om foretakspensjon kapittel 15. Ved slik avvikling skal pensjonsordningens midler fordeles mellom medlemmene. Ved omdanning til innskuddspensjonsordning foreslår departementet i likhet med utvalget at premiefondet knyttet til pensjonsordningen i stedet skal overføres til innskuddsfond for den nye innskuddspensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 14-2 første ledd.
Departementet viser til at omdanning fra foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning reiser spørsmål knyttet til videreføring av eksisterende ordninger. Blant annet gjør forskjellig opptjeningsprofil i innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger at enkelte arbeidstakere vil kunne komme dårligere ut ved overgang til en innskuddspensjonsordning enn dersom de fortsetter i eksisterende ordninger. Dette vil særlig gjelde for eldre arbeidstakere, ettersom en større del av innbetalingen, alt annet likt, vil skje tidligere i yrkeskarrieren i en innskuddsordning enn i en ytelsesbasert ordning.
Departementet er enig med utvalget i at det av hensyn til at særlig eldre arbeidstakere kan komme dårligere ut ved overgang til en innskuddspensjonsordning, bør legges til rette for at disse kan fortsette sin opptjening i den gamle foretakspensjonsordningen. Slike regler vil bidra til å hindre at enkelte ansatte rammes på en urimelig måte av omdanningen, og vil slikt sett gjøre det enklere for foretakene å gjennomføre ønskede omdanninger av pensjonsordningene. På den annen side er det ikke entydig hvem som vil kunne komme dårligere ut ved en overgang til innskuddspensjon. Dette må bl.a. ses på bakgrunn av lønnsutvikling etter omdanning, tjenestetid før og etter omdanningen og avkastning i innskuddsordningen. Departementet vil også peke på at en for vidtrekkende adgang til videreføring av eksisterende pensjonsordninger vil kunne gjøre det vanskelig for foretakene å gjennomføre en ønsket omdanning. Departementet viser til at det med lange overgangsperioder vil ta lang tid før foretaket får èn pensjonsordning for alle sine ansatte. Dette vil være kostnadskrevende og kompliserende for foretaket, som i overgangsperioden må administrere to ulike pensjonsordninger. Departementet har etter en helhetsvurdering funnet at en overgangsperiode på ti år representerer en rimelig avveining mellom disse ulike hensynene. Departementet foreslår derfor, i samsvar med utvalgets flertall, at foretakspensjonsordningen skal kunne videreføres for arbeidstakere som har ti år eller mindre igjen til pensjonsalderen. Det vises til lovforslaget § 14-2 annet ledd.
Både Kredittilsynet og Finansnæringens Hovedorganisasjon har påpekt at en ved omdanning til innskuddspensjonsordning vil kunne komme i den situasjon at foretakets administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser. Departementet er enig i at det er behov for å regulere dette spørsmålet. Departementet foreslår at kostnadene til utstedelse av fripoliser skal dekkes av midler i premiefondet i den utstrekning midlene fra foretakets administrasjonsreserve ikke strekker til. Dersom heller ikke premiefondets midler strekker til, foreslår departementet at foretaket selv skal dekke de resterende kostnadene. Det foreslås at slike kostnader skal være fradragsberettiget for foretaket, se nærmere omtale i avsnitt 17.2.5.1 i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, registrerer at departementet går imot en generell lukkeadgang, men likevel synes å være noe mindre skeptisk til en begrenset lukkeadgang knyttet til omdanning fra foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning. Departementet har foreslått lukkeadgang for ansatte over 57 år ved omdanning fra ytelsespensjon- til innskuddspensjonsordning i proposisjonen.
Flertallet vil peke på at dersom foretaket ved omdanning fra foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning ikke kan videreføre foretakspensjonsordningen for arbeidstakere som har mer enn 10 år igjen til oppnådd pensjonsalder slik departementet foreslår, kan en stor gruppe arbeidstakere risikere å tape pensjon ved omdanning. Flertallet viser til at svært mange høringsinstanser har gitt utrykk for at det bør være større fleksibilitet i overgangsreglene enn det departementet foreslår. Beregninger gjort av forsikringsnæringen viser at eldre ansatte og spesielt ansatte over 50 år kan komme dårlig ut av en slik omdanning.
Flertallet mener at overgangsreglene ved omdanning bør være mer fleksible enn det departementet legger opp til i sitt forslag. Flertallet merker seg departementets vurdering om at det ikke er entydig hvem som kommer dårligere ut ved en overgang til innskuddspensjon. Hvem og hvor mange som taper på slik overgang kan variere mellom ulike foretak. Flertallet legger til grunn at foretak som vurderer overgang vil kunne fremskaffe en rimelig god oversikt om kostnader ved overgangsperiode og omfanget av medlemmer som taper på overgang. En slik helhetsvurdering bør foretas av foretaket i samråd med styringsgruppen. Loven bør gi tilstrekkelig handlefrihet til at foretakene kan velge hensiktsmessige løsninger som er tilpasset forholdene i de ulike bedriftene.
Flertallet går på denne bakgrunn inn for at loven gir adgang til at man lukker ordningen for nye medlemmer slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i ordningen frem til pensjonsalder. Flertallet går imot Regjeringens forslag til § 14-2 og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om adgang til at man lukker ordningen for nye medlemmer, slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i ordningen frem til pensjonsalder.»
Dette medfører at Regjeringens forslag til § 15-2 Overgangsregler utgår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag til § 14-2 om omdanning av foretakspensjonsordning. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre at de ansatte behandles likt. Hovedregelen i lovforslaget om at foretaket bare skal kunne ha én pensjonsordning for sine ansatte, og at alle medlemsberettigede skal være medlemmer av denne pensjonsordningen, sikrer denne likebehandlingen. Disse medlemmer vil dessuten understreke at den pensjon som er opptjent i en ytelsesordning alltid vil være sikret, også ved omdanning, og medlemmene kan ikke tape retten til opptjent pensjon ved overgang til innskuddspensjon.
Disse medlemmer vil vise til at regelen knyttet til overgang fra foretaks- til innskuddspensjon i lovforslaget § 14-1 tredje ledd, hvor foretaket for en tidsbegrenset periode har mulighet til å opprettholde en ytelsesordning for ansatte med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, er helt spesiell. Bestemmelsen tar på en rimelig måte hensyn til at eldre arbeidstakere relativt sett vil kunne komme dårligere ut av en overgang til innskuddspensjon, og at arbeidstakere med få år igjen til pensjonsalder også kan ha særlig behov for trygghet knyttet til framtidig pensjonsopptjening.
Disse medlemmer slutter seg også til § 15-2.
Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets utkast, at omdanning etter §§ 14-1 eller 14-2 ikke skal ha innvirkning på de rettigheter som tilkommer personer som får utbetalt pensjon. Det vises til lovforslaget § 14-3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 14-3 om pensjoner under utbetaling.