15. Innskuddsfond
- 15.1 Plikt til å opprette innskuddsfond
- 15.2 Tilføring av midler til innskuddsfondet
- 15.3 Bruk av midler i innskuddsfondet
- 15.4 Adgang og plikt til å tilbakeføre midler til foretaket
Utvalget uttaler at det i vurderingen av om det skal foreligge en plikt til å opprette et innskuddsfond, og i vurderingen av hvilke regler som skal gjelde for fondet, har lagt stor vekt på hensynet til skattemessig likebehandling av ytelses- og innskuddsordninger.
Utvalget antar at et innskuddsfond kan bidra til regularitet i innskudd og ordning over tid, og at fondet for øvrig kan tjene samme formål som premiefond etter forslag til lov om foretakspensjon. Utvalget foreslår at ordningen skal ha ett innskuddsfond for hele ordningen. Utvalget foreslår dette lagt til grunn også i tilfeller hvor det er opprettet egen konto for hver arbeidstaker eller foretaket har sluttet seg til eller opprettet flere pensjonsordninger. Utvalget har i denne sammenheng bl.a. lagt til grunn at en oppsplitting av ordningens buffere i flere fond øremerket for ulike formål vil gjøre ordningen mer uoversiktlig, og kunne vanskeliggjøre en rasjonell forvaltning og bruk av ordningens samlede midler.
Innskuddsfondet er et fond for alderspensjon. Dersom pensjonsordningen i tillegg omfatter uføre- og etterlattepensjon m.v. etter lov om foretakspensjon skal det for disse opprettes premiefond etter de regler som gjelder for dette i lov om foretakspensjon.
Departementet slutter seg til forslaget om plikt til opprettelse av et innskuddsfond, og de vurderinger utvalget har lagt til grunn for dette. Som utvalget har lagt til grunn, mener departementet at det bør være ett, og ikke flere innskuddsfond i ordningen, også i tilfeller hvor det er opprettet individuelle konti med investeringsvalg.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om plikt til å opprette innskuddsfond, jf. forslag til § 1-1.
Om tilføring av midler til innskuddsfondet skriver utvalget (NOU 1999: 32 side 77):
«Foretaket kan, etter utkastet §§ 3-1 annet ledd og 3-2 annet ledd, i enkelte år få rett til andel av årets avkastning på pensjonskapital knyttet til alderspensjon under oppsparing. Etter utvalgets vurdering bør slik avkastning overføres til innskuddsfondet, fordi dette sikrer mest mulig like skattemessige betingelser for foretak som oppretter ytelses- og innskuddsbaserte ordninger. Utvalget har også på dette området antatt at forskjellige lovregler kan skape utilsiktede skattemessige incentiver i favør av en av ordningene. Utvalget foreslår derfor i hovedsak de samme regler om tilførsel av midler til innskuddsfondet som foreslått for premiefondet i utkastet til lov om foretakspensjon. Det understrekes likevel at like regler vil kunne gi noe ulike virkninger fordi ordningene har ulike egenskaper. Etter forslag til lov om foretakspensjon vil premiereserven være bestemt av forsikringsteknisk kontantverdi av opptjente rettigheter. Eventuell avkastning på midlene ut over garantert avkastning, skal overføres til premiefondet. Hvor store beløp som vil kunne tilføres innskuddsfondet på bakgrunn av avkastning på alderspensjonskapitalen, vil avhenge av nærmere regler gitt av Kongen, jf. utkastet §§ 3-1 annet ledd og 3-2 annet ledd. Når det gjelder innskuddspensjon under utbetaling, vises det til at utvalget har foreslått at all avkastning på slike midler skal tilføres pensjonskapitalen, jf. lovutkastet § 7-4 tredje ledd.»
Departementet viser til at utvalget har lagt stor vekt på at reglene om tilførsel av midler til innskuddsfondet ikke skal ha selvstendig betydning for hvilken ordning et foretak velger å opprette, dvs. om det opprettes ordning med innskuddspensjon eller foretakspensjon. Departementet slutter seg på dette grunnlag til utkastet og den begrunnelse utvalget gir for dette, og kan ikke se avgjørende grunner til å innføre andre regler for adgangen til å avsette midler til et innskuddsfond enn det som gjelder for et premiefond. Departementet legger til grunn at adgang til å betale inn til innskuddsfondet 150 pst. av gjennomsnittlig årlig innskudd, samt at innskuddsfondet totalt kan utgjøre inntil 10 ganger gjennomsnittet av 3 siste års innskudd, vil være tilstrekkelig for å ivareta behovet for fleksibilitet.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at utkastet § 9-1 annet ledd er overflødig.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 9-2 om tilføring av midler til innskuddsfondet.
Utvalget uttaler følgende om bruken av midlene i innskuddsfondet (NOU 1999: 32 side 77-78):
«Behovet for klare og uttømmende regler om bruken av midlene i fondet er de samme i en innskuddsordning som i en ytelsesbasert pensjonsordning. Reglene om bruk av midlene i innskuddsfondet er samlet i utkastet § 9-3.
Utvalget går inn for at midlene i innskuddsfondet kan brukes til å dekke årets innskudd i henhold til foretakets innskuddsplan, jf. utkastet § 9-3 første ledd bokstav a. Det vises videre i utkastet § 9-3 første ledd bokstav b til at det i utkastet § 3-2 er lagt til grunn at foretaket skal garantere mot verdireduksjon i kollektive ordninger med egen investeringsportefølje, og at dette kan skje ved overføring fra ordningens innskuddsfond.
Videre skal midlene i innskuddsfondet kunne benyttes til alderspensjon for medlemmer som har fylt 67 år, men likevel ikke har nådd foretakets pensjonsalder. Dette kan forekomme i ordninger som har valgt en høyere aldersgrense enn 67 år, jf. utkastet § 7-1 første ledd. Innskuddsfondet skal imidlertid bare benyttes til slik pensjon i den grad fondet fortsatt kan sikre årets og neste års innskudd i henhold til ordningens regelverk. Ved bruk av midlene etter utkastet § 9-3 første ledd bokstav c er det en forutsetning at pensjonen ikke overstiger den alderspensjon medlemmet vil kunne få ved oppnådd pensjonsalder. Den alderspensjon medlemmet kan få på dette framtidige tidspunkt, vil avhenge av utviklingen i alderspensjonskapitalen fram til pensjoneringstidspunktet, dvs. av usikre størrelser som framtidig lønnsutvikling og avkastning. Utvalget legger til grunn at denne øvre grensen for pensjonsutbetalingene anslås med utgangspunkt i vedkommendes alderspensjonskapital på beregningstidspunktet, og med et beregningsmessig tillegg med utgangspunkt i rimelige forutsetninger om framtidig lønnsutvikling og avkastning.
Utvalget finner det ikke hensiktsmessig å foreslå at midler i innskuddsfondet skal kunne nyttes til regulering av alderspensjon under utbetaling. Dette avviker fra forslag til lov om foretakspensjon. Utvalget viser til at pensjoner under utbetaling skal ha tilført avkastningen på den tilhørende kapital uten avkorting, jf. utkastet § 7-4 tredje ledd.
Som en ekstra sikkerhet for medlemmene, foreslår utvalget i utkastet § 9-3 tredje ledd at midlene i innskuddsfondet skal kunne nyttes til å dekke manglende pensjonskapital dersom ordningen er opprettet i pensjonskasse og denne har tapt sin ansvarlige kapital.»
Departementet viser til at det ikke har framkommet høringsmerknader av betydning, og slutter seg til utvalgets vurderinger og utkast til regler, jf. forslaget § 9-3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 9-3 om bruk av midler i innskuddsfondet.
Departementet deler utvalgets vurdering av at det bør være tilsvarende regler for tilbakeføring av midler fra et innskuddsfond opprettet i ordning med innskuddspensjon etter skatteloven som for et premiefond opprettet etter lov om foretakspensjon. Departementet foreslår i tråd med dette at eventuelle midler i fondet overskytende 10 ganger gjennomsnittet av siste tre års innskudd skal overføres til foretaket mot beskatning, jf. forslaget § 9-4. Foretaket kan, etter at styringsgruppen er gitt anledning til å uttale seg, mot beskatning overføre beløp som overstiger 5 ganger gjennomsnittet av siste tre års innskudd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 9-4 om adgang og plikt til å tilbakeføre midler til foretaket.