10. Medlemskap
- 10.1 Rett til medlemskap
- 10.2 Deltidsansatte og sesongarbeidere
- 10.3 Arbeidstakere med permisjon
- 10.4 Eldre arbeidstakere
- 10.5 Førtidspensjonerte arbeidstakere
- 10.6 Arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en innskuddspensjonsordning i utgangspunktet skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket. Dette har sammenheng med likebehandling av de ansatte og med at pensjonsordningen er en del av de alminnelige lønns- og arbeidsvilkår. Det vises til lovforslaget § 4-1 første ledd.
Utvalget har foreslått at arbeidstaker i annet foretak kan opptas som medlem av pensjonsordningen etter samtykke fra Kredittilsynet, jf. utkastet § 4-1 første ledd annet punktum. Etter departementets vurdering vil det i reglene om permisjoner i lovforslaget § 4-3 være tatt tilstrekkelig hensyn til medlemskap i pensjonsordningen for de arbeidstakere som midlertidig er ansatt i annet foretak. Under enhver omstendighet reiser bestemmelsen skatterettslige problemstillinger knyttet til fradragsretten for foretaket, dersom det innbetales innskudd og opparbeides rettigheter i pensjonsordningen i den perioden vedkommende yter sin arbeidsinnsats i et annet foretak. Departementet foreslår på denne bakgrunn at utvalgets utkast til bestemmelse om arbeidstaker i annet foretak utgår.
Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets utkast, at pensjonsordningen kan omfatte arbeidsgiver og annen person som må anses som innehaver av foretaket. Det vises til lovforslaget § 4-1 annet ledd. Kredittilsynet foreslås tillagt kompetanse til å gi nærmere regler om hvilke personer som skal omfattes av bestemmelsen.
Utvalget har foreslått som en hovedregel at det skal kreves pliktig medlemskap i folketrygden som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter for å kunne bli medlem av pensjonsordningen. Departementet slutter seg til dette, jf. lovforslaget § 4-1 tredje ledd. Dette har sammenheng med at en innskuddspensjonsordning skal være et tillegg til folketrygdens ytelser. Det kan av ulike årsaker være ønskelig at også arbeidstakere som ikke er pliktige medlemmer i folketrygden skal kunne være medlem av pensjonsordningen. Departementet foreslår derfor, i likhet med utvalget, at Kongen i forskrift kan gjøre unntak fra kravet om pliktig medlemskap i folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter. Det vises til lovforslaget § 4-1 tredje ledd. Reglene som foreslås her, er i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon.
Etter utvalgets forslag skal arbeidstakere ha rett til medlemskap fra de er 20 år, likevel slik at arbeidsgiver kan sette en lavere aldersgrense i regelverket for ordningen. Alle arbeidstakere som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap, skal etter utvalgets forslag opptas som medlemmer fra første arbeidsdag i foretaket. Det foreslås ingen adgang for arbeidstakere til å reservere seg mot å bli opptatt som medlemmer i pensjonsordningen. Enkelte høringsinstanser har reist innvendinger mot disse forslagene. Departementet viser til at utvalgets forslag er i samsvar med reglene om rett til medlemskap i lov om foretakspensjon. Departementet finner det naturlig at reglene om rett til medlemskap i pensjonsordningen er like for innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag. Det vises til lovforslaget § 4-2 første og annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-1.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre foreslår endringer i § 4-2, første ledd, jf. kapittel 7.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-2 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-2 annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det kan være flere gode grunner til å la det være frivillig - og således et avtalespørsmål mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker - hvorvidt ansatte skal ha medlemskap i pensjonsordningen fra første dag. Det kan være hensiktsmessig å innlemme arbeidstaker i pensjonsordningen f.eks. på det tidspunkt fast ansettelse trer i kraft. Dette spørsmålet har også en kostnadsmessig side rent administrativt for arbeidsgiver og pensjonsordningen.
Disse medlemmer mener også at det bør være tillatt å innlemme arbeidstakere i pensjonsordningen før arbeidstaker fyller 20 år, på samme måte som det bør overlates til forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidstager skal tas opp i pensjonsordningen på et senere tidspunkt enn fylte 20 år. I tillegg til de førnevnte kostnadsmessige sider, mener disse medlemmer at det er sunt at det er konkurranse mellom arbeidsgivere når det gjelder å tilby de beste pensjonsordninger. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag til § 4-2 første og annet ledd. Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget til § 4-2 første ledd fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre.
Departementet viser til at et av forholdene som ble tatt opp i Velferdsmeldingen var at deltidsansatte burde gis sterkere tilknytning til pensjonsordninger. I lov om foretakspensjon er dette fulgt opp med en regel om at arbeidstakere som har en femdels stilling eller mer, skal ha rett til medlemskap i pensjonsordningen. Utvalget har foreslått en tilsvarende regel for innskuddspensjonsordninger. Departementet slutter seg til utvalgets utkast, jf. lovforslaget § 4-2 tredje ledd. Arbeidstakere som har mindre enn en femdels stilling i foretaket, skal etter lovforslaget § 4-2 tredje ledd ikke være medlem av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i regelverket. Det følger av dette at arbeidstakere som har en femdels stilling eller mer i foretaket, skal tas opp som medlem av pensjonsordningen.
Departementet viser til at utvalget har foreslått at arbeidstakere som er sesongarbeidere, og som i løpet av året utfører arbeid for foretaket som tilsvarer en femdel av fulltidsstilling, skal ha rett til medlemskap i pensjonsordningen. Departementet finner at bestemmelsen bør gis en noe annen utforming, slik at det gjøres klart at bestemmelsen vil være i samsvar med den tilsvarende bestemmelsen i lov om foretakspensjon. Departementet foreslår etter dette at sesongarbeidere som i løpet av året utfører arbeid for foretaket som tilsvarer mindre enn en femdel av fulltidsstilling, ikke skal være medlem av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i regelverket, jf. lovforslaget § 4-2 fjerde ledd. Det foreslås videre at det kan fastsettes i regelverket for pensjonsordningen at en sesongarbeider bare kan opptas som medlem dersom det arbeid som er utført i løpet av de siste tre år for hvert år utgjør en femdel av fulltidsstilling. Dette gir arbeidsgiver mulighet til å stille vilkår om en fastere tilknytning til foretaket før sesongarbeidere tas opp i pensjonsordningen.
Utvalget har foreslått at sesongarbeidere ikke skal tas opp som medlem av pensjonsordningen dersom det må legges til grunn at arbeidet i foretaket i det etterfølgende år vil utgjøre mindre enn en femdel av fulltidsstilling. Bakgrunnen for dette forslaget er at det anses lite hensiktsmessig å skulle oppta en arbeidstaker i pensjonsordningen når det må legges til grunn at et arbeidsforhold som oppfyller kravene til en femdel av fulltidsstilling ikke vil vare lenger enn ett år. Departementet viser til at det ikke er fastsatt noen tilsvarende regel i lov om foretakspensjon. Departementet anser det også som vanskelig å gi rimelig entydige retningslinjer for hvordan en skal vurdere sannsynligheten for at arbeidstakeren det kommende året skal oppfylle medlemskapskriteriene. Det legges også til grunn at adgangen til å fastsette i regelverket at sesongarbeidere må ha utført arbeid tilsvarende en femdels stilling i de tre siste årene, langt på vei bør ivareta behovet for en fastere tilknytning til pensjonsordningen. Departementet vil derfor ikke foreslå en slik bestemmelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-2 tredje og fjerde ledd om deltidsansatte og sesongarbeidere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap.10.1 og mener det bør være adgang for arbeidsgivere å innlemme deltidsansatte og sesongarbeidere i pensjonsordningen. Dette gir ingen automatisk rett til å være medlem av pensjonsordningen, men disse medlemmer ser ingen fornuftig motivasjon for å forby opptak i pensjonsordningen hvis dette er noe arbeidsgiver finner det hensiktsmessig å kunne tilby.
Departementet viser til at utvalgets forslag til regler om medlemskap i pensjonsordningen for arbeidstakere som har permisjon er i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon. Departementet er enig i at reglene om medlemskap ved permisjoner bør være like for innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger. Departementet foreslår etter dette at arbeidstakere som har permisjon fra sin stilling for et fastsatt tidsrom, og som forutsettes å gjenoppta arbeidet etter endt permisjon, skal være medlem av innskuddspensjonsordningen i permisjonstiden. Det vises til lovforslaget § 4-3 første ledd. Regelen foreslås å gjelde for permisjoner generelt, både lovfestede og avtalefestede permisjoner. Lovfestede permisjoner kan være permisjoner i forbindelse med sykdom, pliktig militærtjeneste, svangerskap og adopsjon. Avtalefestede permisjoner er permisjoner som arbeidstaker ikke har krav på etter loven, men som gis etter avtale med arbeidsgiver. Dette kan for eksempel være permisjoner i forbindelse med skifte av stilling. Regelen om at arbeidstakeren skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden vil videre gjelde enten permisjonen er lønnet eller ulønnet.
Utvalget har lagt til grunn at innskuddet for arbeidstakeren vil kunne fastsettes i forhold til arbeidstakerens lønn i permisjonstiden. Hvis det skal betales innskudd til medlemmer som ikke har lønn i permisjonstiden, benyttes lønn på det tidspunkt vedkommende går ut i permisjon. Det er en forutsetning at det foretas en likebehandling av medlemmer med permisjon.
Departementet foreslår, i likhet med utvalgets utkast, at arbeidsgiver i sitt regelverk for pensjonsordningen kan fastsette unntak fra hovedregelen om at arbeidstakere som har permisjon skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden. Dette følger av lovforslaget § 4-3 annet ledd. Det foreslås at arbeidsgiver skal kunne fastsette særlige regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer. Videre skal arbeidsgiver kunne fastsette at medlemskapet i pensjonsordningen skal opphøre fra permisjonstidspunktet. Slike unntak skal bare kunne fastsettes for avtalefestede permisjoner, og ikke for permisjoner en har rett til i henhold til lov. Det er videre en forutsetning at de regler arbeidsgiver fastsetter, skal gjelde for alle arbeidstakere som har permisjon i henhold til avtale. Forslaget er i samsvar med lov om foretakspensjon.
Etter utvalgets utkast kan arbeidsgiver i regelverket for pensjonsordningen fastsette at arbeidstakere som er permittert på grunn av driftsinnskrenkinger m.v. skal fortsette som medlemmer av pensjonsordningen. Departementet slutter seg til dette og fremmer forslag i samsvar med utvalgets utkast. Det vises til lovforslaget § 4-3 tredje ledd. Forslaget er i samsvar med lov om foretakspensjon. Som utvalget har påpekt tar ikke bestemmelsen sikte på permitteringer i forbindelse med arbeidsrettslige konflikter som streik eller lock-out, hvor arbeidsforholdet fortsetter selv om ansatte kan bli permittert under konflikten.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-3 om arbeidstakere med permisjon.
Departementet viser til at det både for foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger er et sentralt prinsipp at ordningene skal omfatte samtlige arbeidstakere i foretaket. Når det i lov om foretakspensjon er gitt adgang til å utelukke nyansatte arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen fra pensjonsordningen, har det sammenheng med at det på grunn av kombinasjonen av lang tjenestetid og sluttlønnsprinsippet i ytelsesordninger er store kostnader forbundet med å ta eldre arbeidstakere inn i ordningen og ved senere lønnsvekst for disse. Det er således hensynet til foretakenes pensjonsutgifter og eldres konkurranseposisjon i arbeidsmarkedet som har begrunnet denne særregelen for eldre arbeidstakere. Det vises til Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) Lov om foretakspensjon på side 68. Departementet er enig med utvalget i at disse hensyn ikke gjør seg gjeldende i samme grad for innskuddspensjonsordninger, ettersom slike ordninger ikke bygger på noe sluttlønnsprinsipp. Det konkurransefortrinn for eldre arbeidstakere som eventuelt foreligger ved å kunne stå utenfor en pensjonsordning består dermed bare i lavere lønnskostnader. Departementet har i likhet med utvalget kommet til at hensynet til likebehandling av samtlige arbeidstakere bør veie tyngst i denne sammenheng. Det foreslås derfor ikke særregler for eldre arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det ikke bør innføres særregler for eldre arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det gir eldre arbeidstakere et konkurransefortrinn å stå utenfor pensjonsordningen også når det gjelder en innskuddsbasert pensjonsordning. Disse medlemmer ser ingen god grunn for å pålegge arbeidstakere å være medlem av pensjonsordninger hvis de selv ikke vil. Dette gjelder imidlertid ikke bare eldre arbeidstakere, men alle arbeidstakere. Disse medlemmer mener således generelt at det må være tillatt å stå utenfor pensjonsordning etter eget ønske.
Departementet viser til at det i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon ble foreslått at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke skulle være medlemmer av pensjonsordningen. Under behandlingen av forslaget i finanskomiteen gikk et flertall i komiteen inn for at arbeidstakere som mottar Avtalefestet pensjon likevel kan fortsette som medlem av pensjonsordningen når dette følger av regelverket for ordningen. Det vises til Innst. O. nr. 50 (1999-2000) på side 28.
Departementet legger etter dette til grunn at tilsvarende bestemmelse som i lov om foretakspensjon bør foreslås for innskuddspensjonsordninger.
Departementet foreslår at førtidspensjonerte arbeidstakere som hovedregel ikke skal være medlemmer i pensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 4-4 første ledd. Innbetaling av innskudd og premier skal da opphøre fra tidspunktet for førtidspensjoneringen. Etter lovforslaget § 4-4 annet ledd kan det likevel fastsettes i ordningens regelverk at arbeidstakere som mottar Avtalefestet pensjon (AFP) kan fortsette som medlem av pensjonsordningen. Foretaket kan i så fall fortsatt betale innskudd og premier for arbeidstakeren.
Ettersom arbeidstakere i en AFP-ordning ikke lenger mottar lønn, blir det spørsmål om hvordan de årlige innskuddene skal fastsettes. Departementet viser til at det i lovforslaget § 6-5 tredje ledd er gitt regler om at årlige innskudd for arbeidstakere som vil fortsette pensjonssparingen etter at medlemskapet er opphørt, ikke kan overstige det beløp, justert for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, som ble innbetalt til alderspensjonskontoen siste år arbeidstakeren var medlem av pensjonsordningen. Departementet legger til grunn at dette bør utgjøre et tak for fastsettelse av innskudd også for arbeidstakere som mottar Avtalefestet pensjon. Departementet vil samtidig presisere at AFP-pensjonister som er medlemmer av en innskuddspensjonsordning, ikke samtidig kan fortsette pensjonssparing etter forslaget § 6-5 på egen hånd.
Departementet viser videre til at utvalget i sitt utkast til § 4-4 har foreslått at dersom den førtidspensjonerte arbeidstakeren fremdeles har deltidsstilling i foretaket, skal det betales innskudd for arbeidstakeren tilsvarende dennes stillingsandel. Departementet er enig med utvalget i at en førtidspensjonert arbeidstaker som arbeider deltid i foretaket, fortsatt har krav på innskudd tilsvarende sin lønn og stillingsandel på lik linje med andre arbeidstakere som arbeider deltid i foretaket. Dette følger etter departementets syn direkte av lovforslaget § 4-2 tredje ledd om deltidsansatte. Departementet anser det derfor ikke nødvendig å ha en særskilt regel om dette for førtidspensjonerte arbeidstakere, og foreslår at regelen tas ut.
Komiteen er kjent med at det er satt ned et forum for seniorpolitikk. En del av forumets oppgaver/mandat er å vurdere forholdet mellom pensjonsordninger og mulighetene for å gi arbeidstakere som nærmer seg eller passerer pensjonsalderen økte incentiver til å forbli yrkesaktive, samtidig som de som har behov for det skal kunne tre tilbake fra yrkeslivet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-4 om førtidspensjonerte arbeidstakere. Disse medlemmer viser til at bestemmelsene om medlemskap i ordning opprettet etter lov om innskuddspensjon bygger på de regler som er vedtatt av Stortinget i lov om foretakspensjon. Lovforslaget § 4-4 er identisk med vedtatte lov om foretakspensjon § 3-10. Disse medlemmer vil understreke at det ikke bør legges opp til forskjellige regler i lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon på dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ifølge lovforslaget § 4-4 første ledd skal førtidspensjonerte arbeidstakere ikke være medlem av pensjonsordningen. Ifølge § 4-4 annet ledd kan imidlertid arbeidstaker som mottar Avtalefestet Pensjon (AFP) fortsette som medlem av pensjonsordningen når dette følger av regelverket. Disse medlemmer er enig i prinsippet om at førtidspensjonert arbeidstaker ikke skal kunne være medlem av pensjonsordningen, men mener det ikke finnes relevante argumenter for en forskjellsbehandling av AFP-pensjonister og øvrige førtidspensjonerte med hensyn til medlemskap i innskuddspensjonsordninger i arbeidsforhold. Denne forskjellsbehandlingen kan bare fjernes ved at også AFP-pensjonister omfattes av hovedregelen i regelverket.
Disse medlemmer viser til at det har vært et tungtveiende prinsipp for pensjonsopptjening i skattestimulerte pensjonsordninger at man har deltatt i arbeidslivet. Mulighet for fortsatt pensjonsopptjening etter at man er førtidspensjonert gjør førtidspensjonering mer attraktivt, og en slik mulighet forsterker dermed tendensen til lavere gjennomsnittlig pensjoneringsalder.
Disse medlemmer har lagt stor vekt på å stimulere til høy yrkesdeltaking blant eldre for å begrense økningen i forsørgingsbyrde for fremtidens yrkesaktive. Ved siden av å redusere forsørgingsbyrden vil høy yrkesdeltaking blant eldre i seg selv bidra til økt verdiskapning og velferd i samfunnet. I forbindelse med behandlingen av lov om foretakspensjon fant vi det rimelig at det stilles krav til de skattestimulerte foretakspensjonsordninger som bidrar til en ønsket samfunnsutvikling, der tendensen til økt tidligpensjonering reverseres.
Departementet viser til at det i lov om foretakspensjon er fastsatt at arbeidstakere som fortsetter i fulltidsstilling eller deltidsstilling i foretaket etter oppnådd pensjonsalder, skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen og ha rett til fortsatt opptjening. Regelen er i Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) Lov om foretakspensjon begrunnet med at det er viktig å legge til rette for at eldre og pensjonerte arbeidstakere kan stå i arbeid etter inntrådt pensjonsalder. Det vises her til at denne fleksibiliteten må gjelde også dersom vedkommende ønsker å fortsette i redusert stilling. De samme hensyn gjør seg etter departementets syn gjeldende for arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger. Departementet foreslår etter dette en tilsvarende regel for arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger som fortsetter i fulltidsstilling eller deltidsstilling i foretaket etter oppnådd pensjonsalder. Det vises til lovforslaget § 4-5.
Departementet viser til at det sentrale i forhold til at arbeidstakerne skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen, er at arbeidstakerne i slike tilfeller har krav på innskudd og premier også i tiden etter oppnådd pensjonsalder. Departementet foreslår at ordlyden i lovforslaget § 4-5 utformes slik at dette kommer klarere frem.
Departementet viser til at utvalget i sitt utkast til § 4-5 annet ledd har foreslått at arbeidstakerens rett til utbetaling fra pensjonsordningen skal bortfalle så lenge og i samme forhold som arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket. Departementet viser til at for arbeidstakerne som på denne måten får utbetalt en andel av sin pensjon i en periode, kan det fremstå som enkelt å velge redusert utbetalingsperiode og dermed få øket det utbetalte beløpet. Bestemmelsen vil dermed ikke ha den ønskede effekt. Departementet mener at arbeidstaker likevel bør ha anledning til å velge redusert utbetaling av pensjon i den perioden etter pensjonsalder da arbeidstaker mottar lønn fra samme eller annet foretak, og har foreslått slik adgang i forslaget, jf. omtale i avsnitt 9.3.4 i proposisjonen. Departementet foreslår derfor ingen bestemmelse som i utvalgets utkast.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-5 om arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen.