Vassdragsloven av 1940 har ikke egen formålsbestemmelse.

Departementet viser til at ny lov om vassdrag og grunnvann skal legge til rette for en allsidig bruk av vassdragene, både for næringsutvikling og rekreasjonsformål, samt å regulere bruken ut fra vassdragenes tåleevne og en rettferdig fordeling av de ressursene vassdragene representerer.

Lovforslaget angir de hensyn loven skal ivareta i en egen formålsbestemmelse og har egne regler for å klargjøre lovens virkeområde. Det er i denne sammenheng tatt inn definisjoner av en rekke viktige begreper i loven. Begrepet vassdragstiltak er et nøkkelbegrep og definisjonen har betydning for rekkevidden av mange av lovens bestemmelser.

Departementet foreslår som en hovedregel at loven også skal gjelde for vassdragstiltak som var påbegynt før lovens ikrafttreden (eldre vassdragstiltak), men det er gjort en rekke unntak. Viktigst i tilbake­virkningsbestemmelsen er regelen om at eldre tiltak uten konsesjon kan innkalles til konsesjonsbehandling etter vannressursloven. Bestemmelsen gjelder ikke for tiltak som behandles etter vassdragsreguleringsloven. Departementet viser også til at endringer i andre lover medfører få materielle endringer, og er stort sett nødvendige tilpasninger til den nye loven.

Lovforslaget inneholder 69 paragrafer og har følgende hovedtrekk:

• Generelle regler for opptreden i vassdrag, alminnelige krav og restriksjoner til bruk, planlegging og gjennomføring av tiltak i vassdrag. Regler om hva som regnes som vassdrag og grunnvann.

• Opprettholdelse av dagens hovedregel om grunneierens rådighet i vassdrag - med en egen regel om grunneierens rett til prioriterte vannuttak og fordeling i knapphetssituasjoner.

• Egen regel om allmennhetens rådighet, i noen grad innskrenkning av grunneierens rådighet. Konsesjonsplikten begrenser både grunneierens og allmennhetens bruk av vassdrag.

• Hovedregelen om konsesjonsplikten er avgrenset ut fra tiltakets virkninger i vassdrag. De rene privatrettslige konflikter holdes utenfor konsesjonssystemet og er søkt tilpasset den kompetanse og de ressurser vassdragsmyndigheten har til rådighet.

• Hensynet til de allmenne interesser er sentralt, og begrepet «allmenne interesser» er søkt klargjort.

• Bedre samordning med annen lovgivning, som bl.a.:

  • Det kan fastsettes at tiltak skal være unntatt fra konsesjonsbehandling etter vannressursloven når det behandles etter annen lovgivning, og at tiltak som behandles etter vannressursloven skal være unntatt fra regler om behandling etter annen lovgivning.

  • Avklaring av forholdet til plan- og bygningsloven ved å åpne for at tiltak tillatt i plan skal kunne unntas fra konsesjonsbehandling etter vannressursloven, og at tiltak som er behandlet etter vassdragsreguleringsloven skal kunne iverksettes uavhengig av eventuelle bindende planer etter plan- og bygningsloven.

  • Annen alminnelig lovgivning skal i stor grad regulere forhold i vassdrag der dette er mulig. Både granneloven og oreigningsloven vil således gjelde generelt for tiltak i vassdrag.

  • Vassdragsreguleringsloven skal opprettholdes som egen særlov. Det angis hvilke bestemmelser i vannressursloven som kommer/ikke kommer til anvendelse på tiltak som behandles etter vassdragsreguleringsloven.

• Egne regler om avgrensning av konsesjonsplikten for enkelte typer tiltak, nærmere regler om konsesjonsplikt og meldeplikt for tiltakene skal fastsettes i forskrift. Hjemmel for å fastsette forskrifter om planlegging og gjennomføring av særskilte typer tiltak.

• Regler om tilrettelegging for fellestiltak for vannforsyning og tørrlegging, og regler om refusjon av utgifter ved iverksetting av vassdragstiltak eller utnytting av grunnvann som er til vesentlig nytte for andre.

• Lovfesting av vassdragsvernet. Vernede vassdrag defineres, det gis regler for å beskytte de vernede vassdragene og lovfesting av det forbud mot kraftutbygging som følger av verneplanene, samt en lovfesting av vernet i forhold til andre typer inngrep i vassdrag. Strengere konsesjonspliktsbestemmelser og strengere kriterier for å gi konsesjon til tiltak i vernede vassdrag.

• Hovedregler og nødvendige hjemler for nærmere forskrifter om krav til sikkerhet mot skade fra vassdragstiltak og skade fra vassdraget selv. Reg­ler om pliktig vedlikehold, krav til beredskapsplaner og faglige kvalifikasjoner. Adgang for vassdragsmyndigheten til å gripe inn i alvorlige faresituasjoner, pålegging av vedlikeholdsplikt.

• Egne regler om nedlegging av vassdragsanlegg.

• Eget kapittel om grunnvann med regler om rådigheten over grunnvann, konsesjonsregler for å ut­øve slik rådighet og regler som setter krav til utførelse av boring etter grunnvann. Hovedregel om at grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under. Uttak må begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler. Det offentliges interesse i en samfunnsnyttig utnyttelse av grunnvannet ivaretas gjennom ekspropriasjons- og konsesjonsbestemmelser.

• Regler om ekspropriasjon og forholdet til alminnelig ekspropriasjonsrett. Ekspropriasjonsadgangen foreslås å følge av oreigningslovens alminnelige regler, det må fattes eget ekspropriasjonsvedtak. Konsesjon etter vannressursloven har ikke direkte ekspropriasjonsvirkning (slik som konsesjonsvedtak etter vassdragsreguleringsloven). Reg­ler for mererstatning og adgangen til å kreve årlige erstatningsutbetalinger ved ekspropriasjon videreføres.

• Egne regler om erstatning for skade. Hovedregel om at tiltakshaver gjøres objektivt ansvarlig for skader fra vassdragstiltak. Spesielle erstatnings­regler om at reglene i granneloven skal gjelde fullt ut med mindre annet er bestemt. Tålegrensen i granneloven kommer også inn som en ansvarsbegrensning i forbindelse med erstatningsutmålingen etter vannressursloven for skade fra lovlige vassdragstiltak.

• Vassdragsmyndigheten pålegges å overvåke utviklingen i vassdrag og å føre tilsyn med planlegging, bygging og drift av vassdragstiltak. Regler om rett til å sette opp vannmerker og til å foreta eller pålegge undersøkelser i vassdrag. Ny bestemmelse om internkontroll. Forslag om regel om gebyr for tilsyn.

• Vassdragsmyndigheten gis flere og bedre virkemidler for å håndheve lovens regler, det foreslås mer generelle regler blant annet om tvangsmulkt og om myndighetenes rett til å benytte andres eiendom ved iverksetting av tiltak. Administrative bestemmelser om bl.a. hvem som skal være vassdragsmyndighet.

• Regler om straff. Flere forhold er gjort straffbare og strafferammen er skjerpet.

I proposisjonen er det videre gjort utførlig rede for følgende forhold:

• Lovens virkeområde og definisjoner

• Alminnelige regler for vassdrag

• Konsesjonsordningen i vassdrag

• Planlegging i vassdrag

• Regler for særskilte tiltak

• Nedlegging av vassdragstiltak

• Grunnvann

• Fellestiltak

• Vernede vassdrag

• Sikring mot skade

• Ekspropriasjon og erstatning

• Erstatning for skade

• Tilsyn - overvåking og etterfølgende kontroll

• Sanksjonsmidler - retting, tvangsmulkt og straff

• Grensevassdrag

• Lovens virkeområde i tid

• Forholdet til annen lovgivning

• Lovtekniske overveielser