Innledning

Barne- og familiedepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kapittel 14. Endringen gjelder fedres opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Det fremmes forslag om at fedre skal få fødsels- eller adopsjonspenger basert på egen opptjening i situasjoner der mor etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon går ut i arbeid, tar utdanning på heltid eller tar utdanning i kombinasjon med arbeid, som i sum gir heltid. Det samme skal gjelde dersom mor på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Det skal med andre ord foreligge et reelt omsorgsbehov etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon. Det fremmes videre forslag om at avtjening av verneplikt skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger.

Forslaget ble presentert i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Folketrygden. Det fremgår av Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende rammeområde 2 Barne- og familiedepartementet, at et flertall støtter regjeringens forslag om å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening når mor etter fødselen går ut i arbeid eller utdanning.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Folketrygden er det redegjort for merutgiftene ved å innføre selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre når det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon. Utgiftene ble anslått til om lag 90 mill. kroner på årsbasis. For 2000 er merutgiftene anslått til 12 mill. kroner, som ligger inne i budsjettrammen for 2000 på kap. 2530 post 70.

Det har de senere årene vært fokusert stadig mer på fedres rolle i omsorgen for barn, og det har vært sterke politiske oppfordringer rettet mot fedre for at de skal ta i bruk sine rettigheter. Imidlertid faller årlig rundt 13 000 fedre utenfor fødselspengeordningen fordi kvinnen mangler opptjening.

Gjeldende regelverk

Fedre har etter gjeldende regelverk en avledet rett til fødselspenger. Dette innebærer at både mor og far må ha opptjent rett til fødselspenger gjennom yrkesaktivitet. En yrkesaktiv far vil dermed ikke ha rett til fødselspenger i situasjoner der mor før fødselen har vært student eller hjemmearbeidende.

En mor som oppfyller kravene til opptjening, mottar derimot fødselspenger uavhengig av hva far foretar seg før og etter fødselen. I praksis er det dermed åpnet for dobbeltomsorg i situasjoner der mor får fulle fødselspengerettigheter selv om far eksempelvis er hjemmearbeidende, arbeidsledig eller tar ulønnet permisjon.

Gjeldende regelverk slår uheldig ut i situasjoner der en mor som ikke har opptjent rett til fødselspenger, etter fødselen ønsker å gå ut i arbeid eller påbegynne/gjenoppta utdanning på heltid. I disse situasjonene foreligger det et omsorgsbehov, men en yrkesaktiv far vil ikke ha krav på fødselspenger. Regelverket slår også uheldig ut dersom en mor som har opptjent rett til fødselspenger i en deltidsstilling, ønsker å gå ut i full jobb etter fødselen. I denne situasjonen foreligger det et fullt omsorgsbehov, men en fulltidsarbeidende far vil bare motta reduserte fødselspenger dersom han velger å være hjemme med barnet.

Fars rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor går ut i arbeid etter fødselen

Fedreutvalget (NOU 1995:27 «Pappa kom hjem»), anbefalte at fars rett til fødselspenger må være basert på et reelt omsorgsbehov etter fødselen. En far skal kunne opptjene fødselspenger i kraft av sin egen yrkesaktivitet dersom mor etter fødselen går ut i arbeid.

Så godt som alle høringsinstansene støtter forslaget om at far skal få rett til fødselspenger basert på egen opptjening når mor går ut i arbeid etter fødselen. De fleste høringsinstansene er enige med utvalget i at retten til fødselspenger må knyttes opp mot et reelt omsorgsbehov.

Flertallet av høringsinstansene er på denne bakgrunn imot at det i for stor grad skal åpnes for dobbeltomsorg. De støtter forslaget om at fars fødselspenger skal reduseres når mor går ut i en deltidsstilling, men at far skal få utbetalt fulle fødselspenger når mor etter fødselen arbeider minst 75 pst. av full stilling.

Forslaget om at far skal få fødselspenger basert på egen opptjening når mor etter fødselen går ut i arbeid, vil omfatte en del av de fedre som i dag faller utenfor regelverket, samtidig som det innebærer at fars rett knyttes opp mot et reelt omsorgsbehov. Fars rett vil imidlertid fortsatt være avhengig av mors tilpasninger etter fødselen. Dersom mor ikke ønsker eller ikke har mulighet til å gå ut i arbeid eller utdanning, vil far ikke ha uttaksrett til fødselspenger og dersom mor etter fødselen arbeider deltid, vil far i prinsippet få reduserte fødselspenger.

Departementet støtter Fedreutvalgets forslag om at det må aksepteres en viss grad av dobbeltomsorg, men for å motvirke en for stor grad av dobbeltomsorg, må fødselspengene til far reduseres i de tilfeller der mor arbeider kort deltid. I forhold til kvinner som arbeider lang deltid, kan det imidlertid være vanskelig å fastsette hvor grensen bør gå.

Departementet har kommet til at grensen bør settes til 75 pst. av stillingens ordinære arbeidstid i tråd med Fedreutvalgets forslag. Forslaget innebærer at far i prinsippet bare er berettiget, reduserte fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i en deltidsstilling som tilsvarer mindre enn 75 pst. av full arbeidstid. Når mor arbeider minst 75 pst. stilling, får imidlertid far fødselspenger basert på egen stillingsbrøk.

Fars rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor tar utdanning på heltid

Med unntak av ett medlem foreslo utvalget at far skal gis selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger også når mor etter fødselen tar utdanning på heltid. Utvalget var delt i spørsmålet om hvorvidt det er tilstrekkelig at mor påbegynner en utdanning etter fødselen, eller om hun må gjenoppta en påbegynt utdanning.

Et flertall av høringsinstansene støtter anbefalingene om at en yrkesaktiv far skal få rett til fødselspenger i situasjoner der mor påbegynner utdanning etter fødselen.

Barne- og familiedepartementet vil bemerke at situasjonen til yrkesaktive menn som får barn med studenter har vært avgjørende for å sette i gang arbeidet med å utrede fedres rett til fødselspenger. Etter departementets vurdering er det viktig at forslaget til lovendring omfatter denne gruppen. Det er viktig å sikre de familiene der mor er i et utdanningsløp når hun får barn. Dette vil antagelig være mest utbredt i praksis. Det kan imidlertid tenkes at en mor som har vært hjemme før fødselen, velger å påbegynne utdanning etter fødselen og at far ønsker å ta omsorgen for barnet. Gode grunner taler for å styrke fars rettigheter også i denne situasjonen.

Etter departementets oppfatning taler mye for å åpne for at fedre skal få selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger både i situasjoner der mor påbegynner og gjenopptar utdanning på heltid.

Ut fra kontrollhensyn mener departementet at ordningen bør avgrenses til å gjelde utdanningsinstitusjoner på alle nivåer der utdanningen er offentlig godkjent og gir formell kompetanse.

I situasjoner det mor tar utdanning på heltid, vil far få fødselspenger basert på egen opptjening og stillingsdel.

Fars rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor kombinerer arbeid og utdanning

Fedreutvalget foreslo at mor måtte ta utdanning på heltid for at far skulle få fødsels- eller adopsjonspenger basert på egen opptjening.

Departementet har vurdert om det bør åpnes for at mor skal kunne ta utdanning på deltid og om det skal åpnes for deltidsstudier i kombinasjon med arbeid. Dersom mor etter fødselen kombinerer arbeid og utdanning, vil det kunne foreligge et fullt omsorgsbehov.

Departementet mener at det ikke bør åpnes for at fars rett til fødselspenger skal utløses når mor er deltidsstudent. Imidlertid mener departementet at gode grunner taler for å inkludere tilfeller der mor kombinerer arbeid og utdanning, såfremt dette i sum tilsvarer heltid.

Det foreslås inntatt en ny bestemmelse i folketrygdloven § 14-9 om at far kan få rett til fødselspenger når mor etter fødselen kombinerer arbeid og utdanning, slik at det i sum gir heltid. En tilsvarende bestemmelse må tas inn når det gjelder retten til adopsjonspenger.

Fars rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor er syk

Departementet finner at det ved innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre også bør åpnes for at far kan ta ut sine rettigheter når det etter fødselen foreligger et omsorgsbehov fordi mor på grunn av fysisk eller psykisk sykdom eller innleggelse i helseinstitusjon ikke er i stand til å ta seg av barnet.

I situasjoner der mor er syk etter fødselen, vil far få fødselspenger basert på egen opptjening og stillingsdel.

Forholdet til fedrekvoten

Departementet foreslår en videreføring av gjeldende bestemmelse om komprimering av fedrekvoten, slik at far i de tilfellene mor har arbeidet mindre enn 75 pst. stilling, får mulighet til å ta ut fulle fødselspenger over en kortere periode.

Forslaget innebærer at fedrekvoten opprettholdes slik den fungerer i dag i tilfeller der mor har opptjent rett til fødselspenger, og at det er mors arbeidstid før fødselen som blir avgjørende for hva far får utbetalt.

Forholdet til engangsstønaden ved fødsel og adopsjon

Etter folketrygdloven § 14-12 blir det utbetalt en engangsstønad til kvinner som ikke har opptjent rett til fødselspenger, dvs. i tilfeller der kvinnen er hjemmearbeidende, under utdanning eller når forutgående yrkesaktivitet ikke er tilstrekkelig til å oppfylle vilkårene for løpende fødselspenger.

I forbindelse med innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre, kan det stilles spørsmål ved om familier der kvinnen er berettiget til engangsstønad skal få både «i pose og sekk». Dersom man skal unngå «dobbeltutbetaling», må man enten unnlate å utbetale engangsstønad til mor i tilfeller der far planlegger å ta ut løpende fødselspenger, eller det må gjøres et forholdsmessig fradrag i fars fødselspenger.

Barne- og familiedepartementet ser at forholdet til engangsstønaden skaper problemer.

Det kan synes urimelig at mor skal få full engangsstønad dersom far tar ut fødselspenger basert på egen opptjening. Departementet vil imidlertid ikke i denne omgang foreslå avkortingsregler for engangsstønaden.

Departementet vil inntil videre foreslå at engangsstønaden opprettholdes og utbetales uavkortet til mødre som er berettiget til den.

Departementet vil ikke åpne for at fedre med lav inntekt skal kunne velge å motta engangsstønad istedenfor løpende fødselspenger. Endringsforslaget tar sikte på at fedre som oppfyller opptjeningskravene, skal få ta ut fødselspenger dersom det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen.

Avtjening av sivil eller militær verneplikt som grunnlag for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger

Departementet vil anbefale at det åpnes for at avtjening av verneplikt skal gi opptjening til fødsels- og adopsjonspenger på linje med yrkesaktivitet. Begrunnelsen for endringsforslaget er at verneplikten er en lovpålagt samfunnsplikt og at den vernepliktige i mange tilfeller hindres i å skaffe ordinært inntektsgivende arbeid som ville ha gitt opptjeningsrett til fødselspenger.

Rehabiliterings- og attføringspenger som grunnlag for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger

Forutsatt at Stortinget vedtar forslaget i Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) om at rehabiliterings- og attføringspenger skal anses som pensjonsgivende inntekt, kan det vurderes om ytelsene skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Departementet vil på bakgrunn av en slik vurdering, som også må omfatte de økonomiske konsekvensene, eventuelt komme tilbake med et forslag.