3. Enkelte generelle spørsmål
Det redegjøres innledningsvis for begrepene utuktig atferd, utuktig handling, utuktig omgang og samleie, som er sentrale i sedelighetskapitlet. Begrepene beskriver handlinger av ulik grovhet.
Utvalget foreslår at uttrykket utuktig atferd beskrives som «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd». Det tilsiktes ingen innholdsmessige endringer.
Begrepene «pornografi» og «prostitusjon» legaldefineres.
En rekke høringsinstanser støtter utvalgets forslag om å erstatte utuktsbegrepet med uttrykket «seksuell», men enkelte har innvendinger.
Departementet er i det store og det hele enig i utvalgets forslag til modernisering og forenkling.
Komiteen slutter seg til departementets forslag om å bytte ut begrepet «utuktig» med «seksuell», og viser til at endringen ikke innebærer innholdsmessige endringer.
Komiteen slutter seg til de øvrige endringene, og mener at endringene gjør loven lettere tilgjengelig.
Bestemmelsene i straffeloven kapittel 19 verner til dels ulike interesser. I praksis forekommer det ikke sjelden at samme handling rammes av flere av straffebudene i kapittel 19, og at disse anvendes samtidig i samme sak (i konkurrens). I dag er paragrafene i kapittel 19 dels ordnet etter vernet interesse, og i noen grad handlingenes grovhet.
Utvalget foreslår at overskriften i kapittel 19 endres fra «Forbrydelser mot sædeligheten» til «Seksuallovbrudd». I utvalgets lovutkast innledes kapittel 19 med et forbud mot seksuelt krenkende og annen uanstendig atferd. Deretter kommer forbudet mot seksuelle handlinger overfor barn og noen som ikke har samtykket. Overgrepsbestemmelsene som rammer seksuell omgang følger deretter samlet, ordnet etter overgrepets intensitet og graden av tvang og straffverdighet.
Departementet er enig med utvalget i at spørsmål om vesentlige strukturelle endringer som går ut over den innbyrdes plasseringen av bestemmelsene i kapitlene 19 og 38, bør overlates til Straffelovkommisjonen. Som Riksadvokaten mener departementet at kapittel 19 bør ha «Seksualforbrytelser» som overskrift.
Departementet har valgt en noe annen rekkefølge for bestemmelsene i kapittel 19 enn utvalget. Kapitlet innledes med voldtektsbestemmelsen. Deretter kommer bestemmelsene om misbruk av stilling og avhengighetsforhold m.v., fulgt av forbudene mot seksuell omgang med mindreårige. Så følger incestbestemmelsene og bestemmelsene om seksuell handling og seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd. Hallikbestemmelsen, forbudet mot å kjøpe seksuelle tjenester fra personer under 18 år og pornografibestemmelsen kommer til slutt.
Komiteen slutter seg til departementets forslag til oppbyggingen av straffelovens kap. 19, og mener den foreslåtte oppbyggingen både er hensiktsmessig og logisk.
Stortingets justiskomité har ved flere anledninger gitt uttrykk for at straffenivået for sedelighetsforbrytelser, bl.a. mot barn, bør skjerpes.
Utvalget går ikke inn for å utvide bruken av minstestraffer, og foreslår heller ingen økning av nivået på minstestraffene. Minstestraff forbeholdes de groveste overgrepene som voldtekt og seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Utvalget mener imidlertid at straffenivået for voldtekt og overgrep mot mindreårige er noe lavt.
Flere høringsinstanser er enig med utvalget i at gjeldende strafferammer for seksualforbrytelser er tilstrekkelige. Enkelte fremhever at straffenivået for seksuelle overgrep mot barn ligger for lavt.
Departementet deler i hovedsak utvalgets generelle syn på strafferammene og straffutmålingen.
Komiteen viser til sine tidligere merknader om nivået på straffeutmålingen, blant annet i Innst. S. nr. 168 (1997-1998). Komiteen understreker at straffeutmålingen i sedelighetssaker er for lav, og komiteen mener det fortsatt er ønskelig å skjerpe straffeutmålingen.
Komiteen forventer at domstolene følger opp komiteens merknader, og vil understreke at hensynene til ofrene og alvoret i forbrytelsen må veie tyngre enn tiltaltes krav på forutsigbarhet og likebehandling i forhold til tidligere domsavsigelser i sammenlignbare saker. Komiteen understreker at den idømte straff gir signaler om hvor alvorlig samfunnet ser på en handling, og komiteen mener det blir helt galt når en så krenkende handling som seksuelle overgrep/voldtekter straffes mildere enn for eksempel økonomiske forbrytelser. Komiteen er av den oppfatning at personlige krenkelser er vel så skadelige og straffverdige som forbrytelser med økonomisk innhold.
Komiteen er enig i at strafferammene er vide, men forutsetter at hele strafferammen blir tatt i bruk, og at domstolene ikke i for stor grad legger seg på nedre del av strafferammen når straffen utmåles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at straffereaksjonene for seksuelle overgrep både mot barn og voksne er urimelig lave, og mener at det er nødvendig med lovendringer som sikrer at domstolene idømmer straffereaksjoner som i større grad samsvarer med folks rettsoppfatning. Disse medlemmer vil derfor foreslå en del endringer i minimumsstraffer og maksimalstraffer som vil medføre strengere reaksjoner fra domstolene. Disse medlemmer forutsetter for øvrig at domstolene tar i bruk hele strafferammen, og ikke legger seg på nedre del av strafferammene når straffen utmåles, med mindre helt spesielle forhold taler for det i en enkelt sak.