10. Prostitusjon og hallikvirKsomhet
- 10.1 Salg av seksuelle tjenester
- 10.2 Kjøp av seksuelle tjenester
- 10.3 Legaldefinisjon av prostitusjon
- 10.4 Hallikvirksomhet
- 10.5 Formidling av prostitusjon ved offentlig kunngjøring
Den som selger egne seksuelle tjenester, kan ikke straffes. Island har kriminalisert den som driver prostitusjon som erverv, men i Sverige, Danmark og Finland er det ikke straffbart å prostituere seg.
Utvalget anser det kriminalpolitisk uaktuelt å kriminalisere prostitusjon som sådan.
Vadsø kommune og Finnmark Kristelig Folkeparti er de eneste av høringsinstansene som går inn for å kriminalisere salg av seksuelle tjenester.
Departementet er enig med utvalget i at salg av seksuelle tjenester ikke bør være straffbart.
Komiteen slutter seg til utvalgets og departementets synspunkt.
Kjøp av seksuelle tjenester er ikke straffbart i Norge i dag. I Sverige trådte et straffebud som retter seg mot kjøp av seksuelle tjenester i kraft 1. januar 1999. Danmark og Finland har et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år.
Utvalget går ikke inn for å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. Dette begrunnes bl.a. med at kriminalisering kan ha utilsiktede - og for så vidt også uønskede - sidevirkninger. Det må også antas at håndhevingsproblemene ville blitt store.
Flere instanser går inn for å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. Enkelte går inn for å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester av personer under 18 år.
Departementet er enig med utvalget i at det ikke bør foreslås et generelt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester nå. Det er etter departementets syn så usikkert hvor meget man kan oppnå ved en nykriminalisering at det er hensiktsmessig ikke å innføre et forbud nå, men departementet vil følge utviklingen i Sverige nøye i tiden som kommer.
Spørsmålet om å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år er etter departementets syn mer tvilsomt. De unge mellom 16 og 18 år har et særlig behov for vern mot seksuell utnytting. Vår tids internasjonale fokus på seksuell utnytting av barn og unge bl.a. gjennom FN’s barnekonvensjon taler for å gi denne gruppen et enda sterkere vern enn i dag. Departementet mener at de beste grunner taler for å gi unge under 18 år det vern som en kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra så unge personer, innebærer. Straffebudet er tatt inn som § 203 i departementets lovutkast, og vil også gjelde handlinger foretatt av nordmenn i utlandet.
Strafferammen foreslås satt til bøter eller fengsel inntil to år som i Danmark. I Sverige og Finland er strafferammen fengsel inntil 6 måneder.
Hvis kunden er i villfarelse om den prostituertes alder, kan han likevel straffes hvis han har vært uaktsom, jf. utkastet til § 203 annet ledd. For øvrig er skyldkravet forsett.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at departementet foreslår kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år. Flertallet er enig med departementet i at denne gruppen har krav på et særlig vern mot seksuell utnytting. Flertallet mener kriminalisering er et tydelig signal på hvordan samfunnet ser på slike handlinger. Flertallet mener at de eventuelle uønskede og utilsiktede virkningene som taler mot en kriminalisering av sex-kjøp fra personer over 18 år, ikke er av så tungtveiende karakter i forhold til unge under 18 år at en kriminalisering i disse tilfellene bør unngås.
Flertallet er enig i at det ikke bør foreslås et generelt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester nå. Flertallet viser til at Sverige kriminaliserte kjøp av seksuelle tjenester med virkning fra 1. januar 1999. Flertallet mener dette er et vanskelig spørsmål. En kriminalisering vil signalisere klart hvordan samfunnet ser på kjøp av seksuelle tjenester, og det kan være viktig. På den annen side kan kriminalisering ha utilsiktede virkninger, blant annet for de prostituerte selv. Flertallet er enig i departementets syn om nøye å følge utviklingen i Sverige, og vurdere eventuell kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester om to år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se noen rimelige argumenter til fordel for å forby frivillige handlinger mellom to voksne mennesker. Prostitusjon er imidlertid et spesielt yrke som sannsynligvis medfører risiko for negative psykiske skadevirkninger, spesielt dersom utøveren er svært ung. Disse medlemmer mener derfor at det er naturlig å sette en aldersgrense på 18 år, slik at det blir forbudt å kjøpe seksuelle tjenester av personer under myndighetsalderen.
Gjeldende straffelov inneholder ingen legaldefinisjon av ordet «prostitusjon». Utvalget forslår at uttrykket «ervervsmessig utukt» bør erstattes med begrepet «prostitusjon» og at dette uttrykket defineres i lovteksten slik: «Med prostitusjon menes i denne bestemmelse at en person har tilfeldig seksuell omgang med en annen mot vederlag».
Enkelte mener det er uheldig at definisjonen av prostitusjon snevres inn i forhold til gjeldende rett.
Departementet er enig med utvalget i at en definisjon av uttrykket prostitusjon bør tas inn i lovteksten, men slutter seg ikke til utvalgets forslag om at den seksuelle omgangen eller handlingen skal være «tilfeldig», idet det ikke er grunn til å avgrense definisjonen av prostitusjon mot disse tilfellene. Departementet vil heller ikke foreslå å begrense definisjonen til seksuell omgang. Departementets forslag til definisjon omfatter således både seksuell omgang og seksuelle handlinger.
Legaldefinisjonen plasseres i bestemmelsen om hallikvirksomhet, jf. § 202.
Komiteen støtter departementets forslag til legaldefinisjon av prostitusjon.
Straffeloven § 206 rammer den som på nærmere bestemte måter medvirker til en annens prostitusjon. Etter første ledd er det straffbart å forlede noen til å drive utukt som erverv eller til å fortsette med slikt erverv. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 5 år.
Etter annet ledd bokstav a er det straffbart å fremme eller utnytte andres ervervsmessige utukt. Bokstav b rammer den som i vinnings hensikt fremmer eller utnytter andres utuktige omgang. Etter bokstav c er det uttrykkelig straffbart å leie ut lokaler til ervervsmessig utukt. Skyldkravet er forsett eller i siste tilfelle også grov uaktsomhet. Strafferammen er også her bøter eller fengsel inntil 5 år.
Tredje ledd rammer den mann som helt eller delvis lar seg underholde av en kvinne som driver utukt som erverv. Strafferammen er fengsel inntil 2 år.
Utvalget foreslår ikke store endringer av hvilke handlingsalternativer som rammes. Gjeldende strafferammer foreslås videreført, men utvalget foreslår å oppheve regelen i nåværende annet ledd bokstav b. Det vises til at alternativet i dag har liten selvstendig betydning. Også gjeldende tredje ledd foreslås opphevet, fordi det etter utvalgets syn rekker altfor vidt.
Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger til forslagene.
Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets forslag til ny straffebestemmelse om hallikvirksomhet, jf. § 202.
Komiteen støtter departementets forslag til strafferegler mot hallikvirksomhet i § 202 første ledd. Når det gjelder § 202 annet ledd, vises det til merknadene under pkt. 10.5.
I praksis forekommer annonsering for seksuelle tjenester mer eller mindre tildekket i enkelte aviser og blader. Det kan være noe tvil om straffeloven § 206 omfatter slik formidling av prostitusjonstjenester. Straffeloven § 378 rammer den som utvetydig oppfordrer til utukt, eller som ved offentlig bekjentgjørelse søker innledet utuktig forbindelse eller medvirker til det. § 378 er så å si ikke i bruk, så bestemmelsens anvendelsesområde er ikke nærmere avklart.
Til vern om det offentlige rom ønsker utvalget å føre forbudet i § 378 videre, og foreslår en ny bestemmelse som rammer den som i offentlig bekjentgjørelse utvetydig formidler andres prostitusjon. Strafferammen foreslås satt til bøter eller fengsel inntil 6 måneder. For øvrig foreslås § 378 opphevet. Til forskjell fra dagens forbud i § 378, rammer utvalgets utkast bare formidling av andres prostitusjon.
Kvinnefronten går inn for å kriminalisere all annonsering og reklame for prostitusjon.
Departementet slutter seg til utvalgets oppfatning, jf. § 202 annet ledd. Departementet går imidlertid lenger enn utvalget og foreslår også å videreføre forbudet mot den prostituertes annonsering for egne tjenester og kundens etterspørsel etter prostituerte, begge gjennom offentlig kunngjøring.
Komiteen støtter departementets synspunkt om at straffetrusler mot prostitusjonens bakmenn, sammen med hjelpetiltak rettet mot de prostituerte, er den beste måten å bekjempe uønsket prostitusjon på.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med departementet i at verken halliker eller prostituerte skal ha mulighet til å annonsere for den prostituertes tjenester, og at heller ikke kunder skal ha mulighet til å annonsere etter slike tjenester.
Flertallet viser til at dersom bare annonser fra hallikene var straffbare, kunne annonseforbudet omgås ved at annonsene kunne gi inntrykk av å være på vegne av den prostituerte selv, eller annonsene kunne «kamufleres» på annen måte. Det mener flertallet ville vært uheldig.
Flertallet mener det er viktig å holde det offentlige rom fritt for slike annonser. Flertallet vil også understreke betydningen av å la barna vokse opp i et miljø der de ikke blir konfrontert med prostitusjon og sexhandel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har ikke registrert at annonsering av seksuelle tjenester eller annonsering der seksuelle tjenester etterspørres, har vært noe alvorlig samfunnsproblem. Det tyder på at dagens lovverk fungerer tilfredsstillende. Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til å innføre et nytt lovverk. Disse medlemmer mener tvert imot at det kan være grunnlag for å stille spørsmålstegn ved om dagens regelverk er i samsvar med de kravene om ytringsfrihet som bør stilles i et demokrati.
Disse medlemmer vil stemme imot § 202 annet ledd.