1. Innledning og bakgrunn
Finansdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i reglene om eiendomsskatt på kraftanlegg. Forslagene skal bidra til at iverksettingen av de nye mer lønnsomhetsbaserte reglene for eiendomsbeskatning av kraftanlegg skal kunne skje i overensstemmelse med finanskomiteens forutsetninger med hensyn til proveny, slik de er uttrykt i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til merknader i dette og de følgende avsnitt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til St.meld. nr. 1 (1999-2000) avsnitt 4.3.4.2 s. 146 hvor det framgår at det hadde oppstått betydelig usikkerhet knyttet til hvilke provenymålsettinger Stortinget la til grunn for de nye reglene for eiendomsskatt fra kraftanlegg, både mht. hva som var forutsatt at kommunene skulle få i samlet inntekt, og hva konsekvensene skulle være for den enkelte kommune. Flertallet viser videre til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der et flertall ba Regjeringen fremme forslag til lov- og forskriftsendringer, slik at kraftkommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten § 8 blir om lag 400 mill. kroner høyere enn anslått proveny med de nye reglene i 2000 på 600 mill. kroner i Nasjonalbudsjettet 2000, altså en samlet proveny fra eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg i 2001 på anslagsvis 1 mrd. kroner.
Etter flertallets oppfatning må det framlagte forslag kunne sies å være i tråd med flertallets intensjoner om nivå for samlede inntekter for kraftproduksjonsanlegg til tross for at samlet proveny i 2001 blir noe lavere enn 1 mrd. kroner.
Flertallet legger i sin vurdering til grunn at prisene inneværende år er relativt lave, og at samlet proveny vil øke med økende priser.
Flertallet vil imidlertid peke på at det fortsatt er grunn til å stille spørsmål ved om fordelingsvirkningene mellom kommunene er innafor akseptable rammer, og ber på denne bakgrunn departementet vurdere om det på bakgrunn av erfaringer med innføring av eiendomsskatteloven § 8 er behov for justeringer med sikte på å unngå uheldige fordelingsvirkninger mellom enkeltkommuner.
Flertallet har lagt Finansdepartementets provenyanslag slik de framkommer i proposisjonens punkt 2.6.3 til grunn for sine merknader.
Flertallet tar forbehold om eventuelle endringer i Nasjonalbudsjettet for 2001 dersom skattebortfallet for enkelte kommuner viser seg vesentlig å avvike fra det departementet har anslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre legger vekt på at de nye reglene for eiendomskatt på kraftanlegg er mest mulig robuste mot endringer i kraftprisen, og at de endringene som gjøres i hovedsak er saklig begrunnet. Det vil være uheldig dersom det utvikler seg en praksis der Stortinget endrer regelverket i takt med endringer i kraftprisen. Disse medlemmer legger vekt på at den samlede beskatningen av kraftforetak både tar hensyn til kommunenes inntekter, konkurransebetingelsene til norske kraftprodusenter og industriens behov for tilgang på stabile kraftleveranser.
Disse medlemmer viser til den konsolideringen som foregår innenfor nordisk og europeisk kraftproduksjon og er opptatt av at norske aktører sikres konkurransedyktige rammebetingelser. Det er viktig for at norske energiselskaper skal kunne utnytte sine naturlige fortrinn og de mulighetene som liberaliseringen av det europeiske energimarkedet fører med seg. Det vises i denne forbindelse til Innst. S. nr. 122 (1999-2000) der flertallet bestående av Arbeiderpartiet og Høyre uttalte:
«Regjeringen må innenfor det vedtatte kraftskatteregimet for 1996 arbeide for mer like rammevilkår for kraftprodusentene som det konkurrentene i Norden/Nord-Europa har.»
Disse medlemmer forutsetter at dette ligger til grunn for Regjeringens arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der et flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mente at en ikrafttredelse av eiendomsskattelovens § 8 først kunne finne sted når reglene var brakt i tråd med Stortingets forutsetninger ved kraftskattereformen i 1996. Flertallet viste videre til Innst. O. nr. 62 (1995-1996) der det heter:
«Flertallet viser til forslag i denne innstilling om å hensynta langsiktige kontrakter og kraft som produseres og brukes i samme foretak gjennom at hhv. faktiske priser og priser fastsatt i de såkalte 1976-kontraktene legges til grunn ved fastsettelse av normerte salgsinntekter. Flertallet viser til at dette vil medføre reduserte inntekter fra eiendomsskatten tilsvarende 165 mill. kroner. Totalvirkningen av forslag i denne innstilling vil etter dette bli økte inntekter fra eiendomsskatten med 35 mill. kroner i forhold til dagens situasjon, hensyn tatt til de siste domsavgjørelser.»
Flertallet forutsatte dermed at med de nye reglene for eiendomsskatt på kraftanlegg og en antatt kraftpris på 16,5 øre/kWh ville kommunenes inntekter bli på ca. 760 mill. kroner. Dagens lave kraftpriser har imidlertid ført til et markert lavere inntektsnivå. I Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) anslår departementet at eiendomskatten fra kraftproduksjonsanlegg med de nye reglene vil innbringe ca. 625 mill. kroner i 2001. Disse medlemmer er enig i at inntektstapet på ca. 400 mill. kroner sammenlignet med inntektene med de eksisterende reglene i 1997, vil påføre enkelte kommuner en uforholdsmessig stor belastning. Dette må imidlertid sees i sammenheng med kommunenes inntekter fra naturressursskatten. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn forslag som sikrer kommunene et inntektsnivå fra eiendomsskatten på kraftanlegg på 800 mill. kroner. Dette ligger noe over det inntektsnivået Stortinget forutsatte i Innst. O. nr. 62 (1995-1996) utfra en kraftpris på 16,5 øre/kWh.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst. O. nr. 62 (1995-1996) der medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse uttaler:
«… vil utfra behovet for oversiktlige regler og stabile takstbaserte inntekter gå inn for å opprettholde eiendomsskatten i sin nåværende form.»
Disse medlemmer vil peke på at vårt primærstandpunkt ikke fikk flertall, og at vårt subsidiære standpunkt var å gå inn for et opplegg som sikrer kommunene inntekter fra eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg i 2001 på anslagsvis 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil derfor nå akseptere forslaget fra Regjeringen.