Fiskeridepartementet legger i proposisjonen frem forslag om endringer i lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. (oppdrettsloven).

Hovedformålet med endringene er å etablere hjemmel til å sette i verk tiltak som vil redusere miljøbelastningen fra oppdrettsnæringen. Ved en styrking av oppdrettslovens miljøprofil vil en ved forvaltning av oppdrettsnæringen legge større vekt på næringens samfunnsansvar for å ta vare på det omkringliggende miljø.

Det foreslås at det etableres hjemmel i oppdrettsloven til å innføre godkjenningsordning for anlegg, innretninger og utstyr til bruk i oppdrettsvirksomhet, internkontroll og krav til miljøovervåking. En ny og klarere hjemmel foreslås for å kunne innføre forbud mot oppdrettsvirksomhet i bestemte områder.

Videre foreslås det endringer i lovens straffebestemmelse og innføring av en generell hjemmel til å ta gebyr for oppgaver som gjøres av offentlige myndigheter innenfor oppdrettslovens virkeområde.

Det foreslås også at det gis adgang til å utvide virkeområdet til å omfatte produksjon av varer og tjenester til oppdrettsvirksomhet. Begrunnelsen er at bærekraftig oppdrett av akvatiske organismer må sees i sammenheng med andre ledd i verdikjeden og tilstøtende virksomhet.

Forslaget om endringer i denne proposisjonen er første del av et pågående arbeid med revisjon av oppdrettsloven, hvor en blant annet følger opp forslag i St.meld. nr. 48 (1994-1995) Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring (Havbruksmeldinga) som Stortinget gav sin tilslutning til, jf. Innst. S. nr. 150 (1995-1996). Fiskeridepartementet tar sikte på å gjennomføre en helhetlig revisjon av oppdrettsloven for å utforme et tidsriktig rammeverk for næringen.

Som en følge av at oppdrettsloven ble endret i 1991 har det gjennom hele 1990-tallet skjedd en betydelig omstrukturering av havbruksnæringen. En har i dag en variert og robust næringsstruktur med alt fra store integrerte selskaper til mindre familieeide bedrifter. Laks og ørret vil fortsatt utgjøre fundamentet for norsk oppdrettsnæring. Skjell ser imidlertid ut til å være ved et kommersielt gjennombrudd, og skjellnæringen er i ferd med å etablere seg i de internasjonale markedene.

Selv om det siste tiåret har gitt store forbedringer når det gjelder helse- og miljøstatusen i havbruksnæringen, gjenstår det å løse flere utfordringer. Dette gjelder oppdrettsanleggenes miljømessige påvirkning på det omkringliggende miljø, rømming, lakselus og fiskesykdom.

Som et ledd i arbeidet med å begrense rømming er det foreslått å innføre en pliktig godkjenningsordning av flytende oppdrettsanlegg. Ordningen vil ikke omfatte krav til eksisterende anlegg. Den foreslåtte ordning er den første av sitt slag i verden. Næringen selv fremhever behovet for en slik ordning.

Ved innføring av internkontroll tar en sikte på et samordnet tilsyn mellom havbruks-, veterinær- og forurensingsmyndighetene. Forslaget innebærer at virksomhetene må etablere systematiske tiltak for å påse at kravene fra myndighetene overholdes og at virksomheten kan dokumentere at slike tiltak er etablert og følges. Et system som sikrer etterlevelse av oppdrettsloven med forskrifter, vil være i samsvar med oppdretternes egne interesser og vil inngå som en naturlig del av virksomhetens kvalitetsikringssystem.

Havbruksnæringen opererer på et miljøbevisst internasjonalt marked der forbrukeren sannsynligvis i økende grad vil etterspørre dokumentasjon av næringens miljøpåvirkning og hvor slik dokumentasjon vil ha en positiv markedsmessig virkning. Utslipp av næringssalter og organisk materiale per produsert tonn har gått ned som følge av mer miljøvennlig drift. Den store produksjonsøkningen det siste tiåret har imidlertid medført at de totale utslipp har økt. Innføringen av et miljøovervåkingsverktøy vil kunne bidra til at framtidige utslipp ikke overskrider resipientens tåleevne.

Fiskeridepartementet tar sikte på å videreføre en ordning med soner for å begrense kontaktflaten mellom oppdrettsfisk og villfiskbestander. Departementets ansvar og engasjement til vern om det omkringliggende miljø kommer bedre frem ved at hjemmelen til å sette generelle forbud mot, og restriksjoner for oppdrettsvirksomhet i bestemte områder, skilles ut i en egen bestemmelse i oppdrettsloven. Et forbud mot oppdrettsvirksomhet med hjemmel i bestemmelsen vil kunne omfatte både eksisterende og fremtidig oppdrettsvirksomhet.

Høringsinstansene er i hovedsak positive til de forslag som er fremsatt. Det er gjennomgående enighet om behovet for en sterkere miljøregulering i oppdrettsloven. Flere av høringsinstansene fremhever imidlertid betydningen av at virkningen av soner dokumenteres bedre før forbudssoner innføres.

Fiskeridepartementet foreslår at strafferammene skjerpes til et nivå tilsvarende andre sammenlignbare lover. Videre vil forslaget gi påtalemyndigheten mer effektive virkemidler for etterforsking av brudd på lovens bestemmelser.

Næringen bør selv ha hovedansvaret for og bære kostnadene knyttet til tilpasning av produksjonen til markedet. På denne bakgrunn foreslår departementet at det gis hjemmel til å fastsette gebyr for oppgaver myndighetene gjør innenfor oppdrettslovens virkeområde. Per i dag er det aktuelt å innføre gebyrer for å finansiere den foreslåtte typegodkjenningsordningen og for fôrkvotekontroll.

Næringen vil ha enkelte kostnader ved implementering av ordningene, men det forventes at lavere rømningstall, bedret miljø og enklere driftsrutiner på sikt kan medføre positive konsekvenser for hele næringen sett under ett.

Innføring av de nye ordningene vil videre kreve økt innsats, omstilling og kompetanseoppbygging i Fiskeridirektoratet, og forutsetter økte ressurser.