12. Økonomiske og administrative konsekvenser
Under henvisning til dels at det ikke er grunnlag for å vurdere de økonomiske konsekvensene av bestemmelser som skal gjelde i en ekstrem situasjon, dels at de foreslåtte bestemmelser om ansvarsforhold i den alminnelige helse- og sosiallovgivning antas å ha marginale konsekvenser, begrenser departementet drøftingen til konsekvensene av bestemmelsene om de forberedende tiltak etter beredskapsloven og den alminnelige lovgivningen. Drøftingen omfatter konsekvensene av beredskapsloven for såvel kommunesektoren som statlige instanser på fylkesnivå og private.
Det konkluderes med at det ikke er behov for økte ressurser, og at utgiftene til forberedende beredskapstiltak skal dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Begrunnelsen for dette er dels av prinsipiell art, dels at det med bistand fra statlige myndigheter er lagt et godt grunnlag allerede i kommunesektoren for å imøtekomme kravene om planplikt, samt at kommuner og fylkeskommuner vil få ytterligere tid på seg før bestemmelsen om planplikt blir satt i verk. Det forutsettes at det i denne tiden blir gitt fortsatt bistand i form av veiledere, maler, rådgivning m.v.
Når det gjelder de administrative konsekvensene, er konklusjonen at det ikke skjer vesentlige endringer i dagens ansvars- og oppgavefordeling idet det i stor grad er tale om en videreføring av gjeldende lov- og regelverk.
Komiteen har merket seg at departementet forutsetter at gjennomføring og praktisering av loven ikke vil føre til mer behov for økte ressurser.
Komiteen vil imidlertid be departementet å følge beredskapsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner nøye, også hva angår ressursbehov for å gjennomføre beredskapsplanlegging og eventuelle øvelser.
Komiteen ser det som avgjørende viktig at nødvendig arbeid ikke stopper opp pga. ressursmangel.