10. Finansiering
I drøftingen av finansiering sondres det mellom to hovedtyper utgifter i forbindelse med beredskap; utgifter til forberedende beredskap og utgifter til tiltak som utløses i en krise-, katastrofe- eller krigssituasjon.
Departementet foreslår at ansvarsprinsippet i lovforslagets § 2-1 legges til grunn når det gjelder finansieringen av forberedende beredskapstiltak, idet det forutsettes at utgiftene for kommuner og fylkeskommuner dekkes innen rammen av de rammetilskudd som årlig bevilges av Stortinget. Utgiftene til beredskapsplaner for næringsmiddelkontrollen foreslås likeledes dekket innenfor rammen av ordinært budsjett. Spørsmålet om dekning av utgiftene ved beredskapsplanlegging for private sykehus med formell tilknytning til det offentlige forutsettes regulert gjennom avtalen med det offentlige om økonomiske forhold. Når det gjelder private virksomheter uten formell tilknytning til det offentlige som blir pålagt planleggingsplikt, forutsettes spørsmålet om utgiftsdekningen regulert i forskrift. Vannverk har allerede etter dagens lovgivning plikt til beredskapsplanlegging m.v. med tanke på krig. Utvidelse av plikten til også å omfatte fredstidskriser forutsettes å skje innenfor rammen av dagens finansieringsordninger.
Når det gjelder utgifter til tiltak som utløses i en krise-, katastrofe- eller krigssituasjon, sondres det mellom tiltak etter den alminnelige helse- og sosiallovgivning og tiltak som utløses av helse- og sosialberedskapslovens fullmaktsbestemmelser.
Det foreslås at finansiering av tiltak etter den alminnelige helse- og sosiallovgivningen i utgangspunktet skal skje etter de alminnelige reglene i denne lovgivningen, idet det forutsettes at behovet for statlig bistand vurderes konkret i det enkelte tilfelle på bakgrunn av omfanget av ressursinnsats, skader og ødeleggelser. Kostnader ved påbud etter fullmaktsbestemmelsene foreslås dekket av staten. Departementet skal i disse tilfellene kunne pålegge kommuner og fylkeskommuner å yte hel eller delvis refusjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har ingen merknader til departementets forslag til finansiering av utgifter i forbindelse med beredskap, inkludert forberedende beredskap, og utgifter i en krise-, katastrofe- eller krigssituasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti finner at staten fullt ut må dekke kostnadene ved beredskapsplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer finner at staten for ofte pålegger kommunene og fylkeskommunene allmenne oppgaver på ulike sektorer uten at staten påtar seg det økonomiske ansvaret for denne type planlegging. Disse medlemmer mener at manglende helsemessige og sosiale beredskapsplaner i kommunene i det vesentlige ikke skyldes kommunenes uvilje mot å lage slike planer, men dårlig kommuneøkonomi og manglende interesse fra statlige myndigheter for å påta seg det økonomiske ansvaret for denne type statlige pålegg.