7. Strafferettslig vern for aktørene i rettsvesenet
En person som øver vold eller fremsetter trusler mot en offentlig tjenestemann som deltar i en rettssak, kan straffes etter straffeloven §§ 127 eller 128 dersom handlingen er foretatt for å søke å påvirke tjenestemannen i sin tjenestehandling. Etter gjeldende rett finnes det ikke straffebud som spesielt verner aktørene i rettssaker mot frihets- og legemskrenkelser, men trusler og annen plagsom eller hensynsløs adferd vil etter omstendighetene kunne straffes etter § 227 eller § 390 a.
Alle de andre nordiske land har enten straffebud som verner aktører i rettsvesenet, eller har fremmet forslag om et slikt straffebud.
Riksadvokaten har henvendt seg til Justisdepartementet med forslag om et nytt straffebud som skal gi et sterkere vern for aktørene i straffesaker. Riksadvokaten viser til at bruk av trusler og vold mot vitner og andre aktører i straffesaker er et økende problem, og til at straffeutmålingen etter gjeldende rett er for lav. Straffenivået ved de alvorligste brudd på straffeloven § 227 om trusler ligger på 15 til 30 dagers ubetinget fengsel.
Departementet er enig med riksadvokaten. En rekke høringsinstanser er positive til at det innføres en ny straffebestemmelse som verner aktørene i rettssaker, men flere instanser har innvendinger mot den nærmere utforming av straffebudet.
De fleste høringsinstanser gir uttrykk for at de generelt sett foretrekker det lovutkastet departementet foreslo i høringsbrevet til ny § 132 a i straffeloven fremfor riksadvokatens forslag, og departementet fastholder i det vesentlige strukturen i sitt forslag.
I stedet for betegnelsen «sabotasje mot rettsvesenet», som ble brukt i høringsbrevet, foreslår departementet betegnelsen «motarbeiding av rettsvesenet».
Straffebudet bør etter departementets syn ramme trusler og vold m.v. uansett på hvilket tidspunkt de oppstår, og også i forbindelse med sivile søksmål.
Handlingen vil etter § 132 a være straffbar hvis den er utøvd fordi fornærmede eller hans nærmeste har anmeldt et straffbart forhold, har anlagt søksmål i en sivil sak, eller har avgitt forklaring for politiet eller retten, eller for å få noen til å trekke tilbake anmeldelsen, forklaringen, m.v. En handling er også straffbar om den er utøvd fordi fornærmede eller noen av hans nærmeste har arbeidet i rettsvesenet. Ingen høringsinstanser har vesentlige innvendinger til dette.
Utkastet er formulert slik at den beskytter personer som deltar i en individuell sak. Dessuten beskyttes alle som har arbeidet i politiet, påtalemyndigheten, domstolen, kriminalomsorgen, eller som har vært forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig. Også aktørenes nærmeste omfattes.
Flere høringsinstanser har merknader til utformingen av bestemmelsen når det gjelder hvilke handlinger som skal rammes. Enkelte er redd for at bestemmelsen blir gitt en for omfattende eller for snever utforming, og flere mener at utkastet til lovtekst ikke er presist nok. Departementet foreslo i høringsbrevet at alle «rettsstridige» handlinger skal omfattes hvis de øvrige vilkårene er oppfylt. Enkelte høringsinstanser var kritiske til rettsstridsreservasjonen. I § 222 om tvang brukes begrepet rettsstridig atferd. På grunn av den nære sammenhengen mellom de to bestemmelsene bør terminologien være den samme. Departementet har på bakgrunn av høringen justert forslaget, og foreslår nå at den straffbare handlingen beskrives som «vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd». Bestemmelsen er ellers forenklet, og avgjørende for straffbarheten vil være om handlingen er egnet til å påvirke en aktør i rettsvesenet til å foreta eller unnlate en handling.
Departementet foreslår at både den forsettlige og den grovt uaktsomme handling rammes av straffebudet. Enkelte høringsinstanser går inn for at bare forsett bør være skyldkrav.
Formålet med å gjøre også grov uaktsomhet til skyldkrav, er først og fremst å ramme skjult forsett, altså situasjoner hvor gjerningspersonen har utvist forsett, men hvor dette ikke kan bevises. Etter departementets syn bør medvirkning til og forsøk på overtredelse være straffbar.
Departementet foreslo i høringsbrevet at straffen skal være fengsel inntil fem år, men inntil ti år hvis handlingen er utført under særdeles skjerpende omstendigheter, eller i gjentakelsestilfeller.
Flere høringsinstanser har hatt merknader til forslaget til strafferamme. Noen mener strafferammen er for høy, og er bekymret over at forslaget vil utløse automatisk krav på ankebehandling med lagrette.
Departementet fastholder forslaget til strafferamme, og ser det som viktig at strafferammen er så høy at det blir mulighet til å bruke ekstraordinære tvangsmidler. Derimot mener departementet etter en fornyet vurdering at strafferammen på 10 år ikke bør gjelde ved grovt uaktsomme overtredelser. Lengstestraffen her bør være fengsel i 5 år.
Komiteen har merket seg at de andre nordiske land enten har straffebud som verner aktører i rettsvesenet, eller har fremmet forslag om et slikt straffebud. Dette i seg selv skulle etter komiteens mening tale for at vi gjør det samme i Norge.
Komiteen ser meget alvorlig på opplysningen fra riksadvokaten om at bruk av trusler og vold mot vitner og andre aktører i straffesaker er et økende problem. Selv om trusler og annen plagsom eller hensynsløs atferd etter omstendighetene i dag vil kunne straffes etter § 227 eller § 390 a, mener komiteen at dette på langt nær er tilstrekkelig for å kunne forebygge og bekjempe denne utviklingen. Komiteen vil spesielt peke på det altfor lave straffenivået som praktiseres i forhold til pådømmelse etter disse bestemmelsene.
Komiteen støtter departementet i at det innføres en ny straffebestemmelse som verner aktører i rettssaker. Komiteen legger vekt på at en i lovteksten markerer avstand fra bruk av trusler og represalier mot personer involvert i rettssaker. Komiteen er klar over at trusler og vold med den hensikt å påvirke saksforløpet for det meste forekommer i straffesaker, imidlertid hender det også at aktører i sivile saker utsettes for press. Derfor mener komiteen det er riktig å lage en bestemmelse som rammer trusler og vold m.v. også i forbindelse med sivile søksmål. Straffebudet må etter komiteens mening gjelde uansett på hvilket tidspunkt handlingen skjer i forbindelse med en sak.
Komiteen er enig i Justisdepartementets forslag til utforming av § 132 a og at en bruker betegnelsen «motarbeiding av rettsvesenet» i forslagets innledning.
Komiteen er meget tilfreds med at lovutkastet er formulert slik at det beskytter personer som deltar i en individuell sak, det kan være sivile vitner, medsiktede, sakkyndige eller politivitner. Komiteen har merket seg at lovutkastet beskytter de som i forbindelse med en sak har arbeidet i politiet, påtalemyndigheten, domstolen, kriminalomsorgen, og de som har vært forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig. At aktørenes nærmeste også omfattes av loven, er etter komiteens syn av stor betydning.
Komiteen er enig med departementet i at den straffbare handlingen i forslaget beskrives som «voldstrusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd». Komiteen synes også det er viktig at det avgjørende for straffbarheten er om handlingen vil kunne påvirke aktører i rettsvesenet til å foreta eller la være en handling.
Komiteen støtter departementet i at både en forsettlig og en grov uaktsom handling rammes av straffebudet. Komiteen viser til departementets begrunnelse for at også grov uaktsomhet skal være et skyldkrav.
Komiteen er også enig i at medvirkning til og forsøk på overtredelse skal være straffbart.
Komiteen går inn for en strafferamme på fengsel inntil fem år, og inntil ti år hvis handlingen er forsettlig og utført under særdeles skjerpende omstendigheter eller når det dreier seg om gjentakelse. Komiteen er enig i departementets vurdering om at maksimumsstraffen for grovt uaktsomme overtredelser bør være fengsel i fem år.