Regjeringen foreslår endringer i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) og i lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v. (fondsloven) for å gjennomføre en vederlagsrett for utøvende kunstnere og tilvirkere av lydopptak (fonogramprodusenter) i samsvar med det som kreves i artikkel 8.2 i EF-direktiv om utleie- og utlånsrettigheter og visse nærstående rettigheter. Begrepet «offentlig fremføring» betyr i denne sammenheng det samme som i relasjon til åndsverkloven § 2. Det vil si at både den direkte offentlige fremføring av et lydopptak i diskoteker, restauranter o.l., samt sekundærfremføringer i kringkasting, videresending av kringkastingssending med lydopptak eller ved offentlig fremføring av lydopptak gjennom radio- eller fjernsynsapparat m.m., omfattes av bestemmelsen.

I tillegg til endringer som følge av direktivet, foreslås at det opprettholdes en avgift til Fond for utøvende kunstnere for offentlig fremføring av lydopptak som ikke er vernet i henhold til åndsverkloven og at avgiften utvides til også å omfatte bruk av ikke-vernede lydopptak i kringkasting.

Fond for utøvende kunstnere er en kulturpolitisk begrunnet fondsordning. Fondet ble etablert ved egen lov i 1956 for å gi utøvende kunstnere en viss kompensasjon for sekundærfremføringer av deres prestasjoner. Bakgrunnen var at levende fremføringer av musikk mer og mer ble erstattet av lydopptak. Fondets virksomhet reguleres i fondsloven.

Fondsordningen er kollektiv i den forstand at avgiftsmidlene ikke fordeles i forhold til den faktiske bruken av kunstnerens prestasjon. Fordelingen skjer etter søknad. Fondets midler brukes til støtte for ut­øvende kunstnere som bor og virker her i landet, og produksjon av opptak med deres prestasjoner, men etter gjeldende rett kan det også gis støtte til etterlatte etter utøvende kunstnere.

Fondet får sine inntekter hovedsakelig fra avgift for offentlig fremføring av lydopptak med utøvende kunstneres prestasjoner, f.eks. fremføring av musikk på diskotek. I tillegg kommer en mindre del av fondets inntekter fra avgiftsplikt for overføring av lydopptak til ny lydfesting.

Frem til 1989 var det også avgiftsplikt til fondet for all offentlig fremføring av lydopptak i kringkasting. I 1989 ble fondsordningen omstrukturert slik at avgiftsplikten for bruk av lydopptak i kringkasting ble erstattet med en individuell vederlagsrett for utøvere og produsenter gjennom innføring av § 45b i åndsverkloven. Organisasjonen GRAMO ble stiftet for å forhandle med brukerne, kreve inn og fordele vederlaget. Avgiftsplikten etter fondsloven ble opprettholdt for annen offentlig fremføring enn kringkasting.

I dag gjelder derfor et tosporet system: GRAMO innkrever vederlag etter åndsverkloven § 45b for bruk av lydopptak i kringkasting (ca. 43 mill. kroner i 1997) og fordeler vederlagsmidler individuelt etter faktisk bruk. Fond for utøvende kunstnere får inntekter fra avgiftspliktig virksomhet etter fondsloven (ca. 18 mill. kroner i 1997) og fordeler midlene til formål som innspillingsstøtte, stipend, videreutdanning, reise- og kursvirksomhet og konserter.

Mens fondsloven avgiftsbelegger bruk av alle lydopptak, kan GRAMO kun kreve inn vederlag for lydopptak som er vederlagspliktige etter åndsverkloven, dvs. opptak som er vernet etter reglene om vern av nærstående rettigheter i åndsverkloven og Romakonvensjonen.

Regjeringen foreslår at direktivet artikkel 8.2 gjennomføres ved at åndsverkloven § 45b om vederlag for kringkastingsbruk utvides slik at den omfatter all offentlig fremføring av vernede lydopptak. Dette vil gi individuell vederlagsrett for utøvende kunstnere og produsenter fra EØS-området og land tilsluttet Romakonvensjonen.

Etter Regjeringens oppfatning bør det av kulturpolitiske grunner i tillegg opprettholdes en avgift etter fondsloven for offentlig fremføring av ikke-vernede lydopptak. Dette vil hindre vridning i musikkrepertoaret i disfavør av norsk og europeisk musikk.

Ved innføring av individuelt vederlag for bruk av lydopptak i kringkasting i 1989 bortfalt avgiften for bruk av lydopptak som ikke er vederlagspliktige. Fordi USA ikke er tilsluttet Romakonvensjonen, betales det ikke vederlag til GRAMO for fremføring av amerikansk musikk i norske kringkastingssendinger. Dette kan ha medført at kringkastingsselskaper av økonomiske grunner velger å fremføre musikk som ikke er vernet og da heller ikke vederlagspliktig, noe som kulturpolitisk sett er en uheldig utvikling.

Regjeringen foreslår at avgiftsplikten gjeninnføres for bruk av slike lydopptak i kringkasting. Det vil da ikke lenger være noen økonomisk grunn til å velge bort norsk og europeisk musikk. Dessuten vil avgiften komme de utøvende kunstnere til gode.

Gjeninnføring av avgift for bruk av lydopptak i kringkasting vil medføre økte utgifter for kringkastingsselskapene. Nevnte kulturpolitiske hensyn, som taler for både å opprettholde avgiften for bruk av lydopptak som ikke er vederlagspliktige ved annen offentlig fremføring enn i kringkasting samt å gjeninnføre avgift for bruk av slike opptak i kringkasting, må etter departementets oppfatning tillegges avgjørende vekt.

Bruk av lydopptak til offentlig fremføring vil enten være avgifts- eller vederlagspliktig. En forutsetter at den organisasjonen som skal kreve inn og fordele vederlag og Fond for utøvende kunstnere samarbeider om innkrevingen, slik at brukerne kun skal betale til én av disse. Det vil deretter måtte skje en fordeling mellom organisasjonen og fondet. Det foreslås at nærmere regler om dette fastsettes i forskrift med hjemmel i gjeldende bestemmelser i åndsverkloven § 45b og fondsloven § 5.

I tillegg til ovenstående, foreslås at fondsloven § 4 om overføring av lydopptak til ny lydfesting oppheves, og at ervervskravet i fondsloven § 3 utgår, samt at fondsloven § 1 endres slik at etterlatte ikke lenger er støtteberettigede etter fondsloven. Dessuten foreslås visse mindre redaksjonelle endringer.

I høringutkastet foreslo departementet at åndsverkloven § 45b ble utvidet til å gjelde all offentlig fremføring av vernede lydopptak.

I tillegg til endringer som følge av direktivet, foreslo departementet at avgiften til Fond for utøvende kunstnere ble opprettholdt når det gjelder offentlig fremføring av lydopptak som ikke er vernet i henhold til åndsverkloven. Departementet foreslo også at tilsvarende avgift ble gjeninnført for bruk av ikke-vernede lydopptak i kringkasting.

Det store flertall av høringsinstansene støtter departementets forslag når det gjelder endringer i åndsverkloven § 45b som følge av utleiedirektivet artikkel 8.2.

Flere høringsinstanser uttaler seg generelt om berettigelsen av en fondsordning. Et flertall i Det sakkyndige råd for åndsverker støtter departementets syn på at fondet har en viktig kulturpolitisk funksjon og at fondet således bør opprettholdes. Fond for utøvende kunstnere peker på den kulturpolitiske og distriktspolitiske funksjon fondet har. Et mindretall i Det sakkyndige råd for åndsverker mener imidlertid at fondet ivaretar typiske kulturpolitiske formål som burde vært dekket via statsbudsjettet. Reiselivsbedriftenes Landsforening er skeptisk til at en kulturpolitisk ordning som fondet representerer, skal bestå og finansieres av private brukere.

Mange høringsinstanser kommenterer forslaget om gjeninnføring av avgift for bruk av ikke-vernede lydopptak i kringkasting. Det er delte meninger om avgiften blant høringsinstansene.

Flertallet i Det sakkyndige råd for åndsverker, Fond for utøvende kunstnere, Norsk Musikerforbund, NORWACO, FONO, IFPI, Norsk Ballettforbund, Norsk Skuespillerforbund, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Kopinor og Samarbeidsutvalget for skribentorganisasjonene støtter gjeninnføring av avgift.

Kringkastingsselskapene; NRK, TV 2, P4 samt Norsk Lokalradioforbund, Norsk Forbund for Lokal-tv, Norske film- og tv-produsenters forening, Reiselivsbedriftenes Landsforening, Norsk Teater- og Orkesterforening og mindretallet i Det sakkyndige råd for åndsverker er imot forslaget om gjeninnføring av avgift på dette området. Høringsinstansene begrunner sitt syn blant annet med at en slik avgift innebærer økte kostnader for brukerne. Det pekes videre på de konkurransemessige sidene ved forslaget; konkurranseforholdet mellom lisens- og egenfinansiert kringkasting forrykkes og utenlandsetablerte kringkastingsselskaper favoriseres.

Høringsinstansene har delte meninger om hvordan innkreving og fordeling av avgift og vederlag bør skje, herunder forholdet mellom Fond for utøvende kunstnere og GRAMO.

Flere høringsinstanser tar opp spørsmålet om hvilke konsekvenser avgiften vil ha for vederlagsnivået, samt på hvilket nivå avgiften etter fondsloven og vederlaget etter § 45b bør ligge. Også her er meningene delte. Musikerforbundet mener at summen av avgift og vederlag vil måtte bli betydelig høyere enn dagens nivå. GRAMO og IFPI mener at vederlagsnivået ikke må reduseres som følge av avgiftssystemet. Reiselivsbedriftenes Landsforening, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Norsk Teater- og Orkesterforening forutsetter på sin side at nivået på avgift og vederlag ikke må bli høyere enn i dag. NRK og P4 ønsker at departementet skal bidra til å redusere vederlagssatsene.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser vil forslaget medføre økte utgifter for kringkastingsselskapene ved at avgiften for kringkastingsbruk av lydopptak som ikke er vederlagspliktige gjeninnføres, dvs. at kringkastingsselskapene totalt sett skal betale for flere lydopptak enn de har gjort de siste år.

For Fond for utøvende kunstnere innebærer forslaget på den ene siden et betydelig inntektsbortfall ved at avgiftsplikten vil opphøre for offentlig fremføring av alle lydopptak som nå blir vederlagspliktige. På den annen side vil innføring av avgift for kringkastingsbruk av lydopptak som ikke er vederlagspliktige, medføre økte inntekter til fondet. Med utgangspunkt i dagens bruk av lydopptak i kringkasting vil antakelig fondets totale inntekter ikke bli mindre enn de er i dag.

Forslaget vil i utgangspunktet ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige, men merutgiftene for bruk av lydopptak i kringkasting kan medføre krav fra NRK om at dette skal dekkes ved lisensøkning.