Innledning
I proposisjonen foreslås enkelte endringer i utlendingsloven. Samtidig orienteres Stortinget om endret tidspunkt for etablering av Utlendingsnemnda og om forhold som har tilknytning til Dokument nr. 8:123 (1997-1998).
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) varslet Justisdepartementet Stortinget om at Utlendingsnemnda skulle etableres 1. november 2000. Etableringen er forskjøvet til 1. januar 2001. Bakgrunnen for dette er at Regjeringen har vedtatt å overføre Justisdepartementets ansvar for utlendingsforvaltningen til Kommunal- og regionaldepartementet fra denne datoen.
I Dokument nr. 8:123 (1997-1998) ble det fremmet forslag om «at norsk statsborgerskap først innvilges utenlandske statsborgere som har fraskrevet seg sitt opprinnelige statsborgerskap». Justiskomiteen ba om departementets uttalelse til forslaget, og i uttalelsen ble det blant annet vist til at departementet vurderte en ordning der det gis et tilsagn om norsk statsborgerskap under forutsetning av at søkeren innen ett år blir løst fra sitt opprinnelige. Først etter at løsning kunne forevises, ville norsk statsborgerskap bli innvilget. I Innst. S. nr. 109 (1998-1999) rår justiskomiteen Stortinget til å avvise forslaget i Dokument nr. 8:123 (1997-1998). Flertallet viser til at den beste løsning for å få ordnet opp i problemet er den løsning departementet vurderte.
Under behandlingen av forslaget i Stortinget 13. april 1999 viste justisminister Odd Einar Dørum til at det i rundskriv var tatt inn regler i overensstemmelse med det forslaget departementet vurderte.
Det har i ettertid vist seg at de reglene som ble utarbeidet, og som hadde som formål å redusere antallet doble statsborgerskap, i praksis ikke har fungert etter intensjonene fordi en god del land ikke løser sine borgere fra statsborgerskap før de faktisk har fått norsk statsborgerskap.
Departementet arbeider videre med å finne alternative ordninger som kan medvirke til å begrense antallet doble statsborgerskap. Det synes imidlertid å ta noen tid å få til løsninger på dette området. De sakene en har avventet behandlingen av, må behandles i overensstemmelse med tidligere retningslinjer. Dette innebærer at de som får innvilget norsk statsborgerskap, ikke vil bli løst fra sitt tidligere statsborgerskap med mindre de selv ønsker det. Erfaringen viser at de færreste ønsker å løse seg fra sitt tidligere statsborgerskap.
Komiteen støtter departementets syn om at utlendingsloven og forskriftene bør være under kontinuerlig evaluering for å nå målet om at regelverket skal være så oppdatert og hensiktsmessig som mulig.
Komiteen tar til etterretning Regjeringens beslutning om å overføre ansvaret for utlendingsforvaltningen til Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen vurderer det som mest hensiktsmessig å samle utlendingssaker i ett departement. Komiteen tar til orientering at tidspunktet for etablering av utlendingsnemnda blir noe utsatt i forhold til det som var lagt til grunn tidligere.
Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 109 (1998-1999) vedrørende dobbelt statsborgerskap, der justiskomiteen ønsket å redusere antallet doble statsborgerskap.
Komiteen tar til etterretning at reglene som ble utarbeidet med sikte på å unngå doble statsborgerskap, ikke har fungert i praksis. Komiteen er tilfreds med at departementet har satt i gang arbeid for å vurdere alternative løsninger for å begrense dette. Komiteen ser det som positivt at det samarbeides med de øvrige nordiske land som har den samme problemstillingen.
Komiteen er innforstått med at de saker der en har avventet behandlingen, må behandles i overensstemmelse med tidligere retningslinjer.