6. Administrative og økonomiske konsekvenser
Utbetalingene er for 1999 budsjettert til 3 350 mill. kroner til rehabiliteringspenger, 3 420 til attføringspenger og 898 til attføringsstønader, til sammen 7 668 mill. kroner. Beregninger utført av Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser at totalvirkningen av endringsforslagene her og den innstramming i reglene for unge uføre som trådte i kraft 1. januar 1998, kan anslås å være utgiftsnøytral når reformen er gjennomført fullt ut. I proposisjonen er det gitt en oversikt over økonomiske konsekvenser for ulike grupper som omfattes av lovforslaget. Det forventes administrativ effektivisering. Den vil bli brukt til tettere oppfølging og bedre attføring.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti har funnet det nødvendig å beholde muligheten til å tjene opptil 0,5 G uten avkorting, fordi dette er et viktig incitament til å prøve ut sin arbeidsevne og få noe igjen for strevet, nettopp for personer som er inne i ordninger som er opprettet for å få folk tilbake til arbeid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om forbedrede ytelser og at disse endringene ville ført til noe høyere utbetalinger til enkelte stønadsmottakere enn det Regjeringen foreslo. Dette for å løfte de med laveste ytelser opp til et forsvarlig nivå og å styrke muligheten til et trygt barnetilsyn.
Dette medlem understreker betydningen av at frigjorte ressurser som følge av administrative forenklinger går til tettere oppfølgning og bedre attføring.