Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Hovedtrekk i dagens ordning

Ytelser til medisinsk rehabilitering er regulert i folketrygdloven kapittel 10. Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 pst. på grunn av sykdom, skade eller lyte, og at vedkommende er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen jf. § 10-8. Etter § 10-4 er det videre et vilkår at medlemmet er mellom 18 og 67 år. Stønadsperioden er som hovedregel begrenset til 52 uker. Unntaksvis kan stønad ytes i et lengre tidsrom, jf. § 10-8 siste ledd. Departementet har gitt forskrifter med nærmere vilkår for en sammenhengende stønadsperiode ut over 52 uker. Til yrkesaktive ytes rehabiliteringspenger etter utløpet av sykepengeperioden. Til personer som ikke har rett til sykepenger, ytes rehabiliteringspenger først etter at vedkommende har vært sammenhengende arbeidsufør i 52 uker.

Rehabiliteringspenger kan i spesielle tilfeller ytes ved lavere uføregrad enn 50 pst. Det gjelder i forbindelse med tilbakeføring til arbeid i sluttfasen av et rehabiliteringsopplegg. Det kan også ytes rehabiliteringspenger under arbeidstrening på egen arbeidsplass. I en begrenset periode kan det også ytes rehabiliteringspenger før et attføringstiltak settes i verk.

Ytelser til yrkesrettet attføring ytes etter folketrygdloven kapittel 11. Etter § 11-5 er det et vilkår at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre arbeid varig nedsatt, eller sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket.

Attføringspenger etter § 11-8 er en ytelse til livsopphold for personer mens de gjennomgår yrkesrettede attføringstiltak. Det må foreligge et tap i inntektsevne på minst halvparten før attføringspenger kan ytes. Det kreves ikke tidligere tilknytning til arbeidslivet. Attføringspenger ytes etter § 11-4 andre ledd til personer mellom 19 og 67 år. Attføringsstønader etter § 11-7 ytes til personer mellom 16 og 67 år under gjennomføring av yrkesrettede tiltak. Til yrkesaktive som ikke har brukt opp retten til sykepenger, kan sykepenger ytes under yrkesrettede attføringstiltak. Det kan også ytes attføringspenger i ventetid før yrkesrettede tiltak settes i verk, i ventetid under selve attføringen og i ventetid etter avsluttet attføring. I ventetiden etter avsluttet attføring er det i forskrift 20. september 1994 nr. 0898 om attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid § 1 stilt krav om at medlemmet i så fall må stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker og er pliktig til å ta tilbudt arbeid eller tiltak. Stønadene skal dekke konkrete merutgifter knyttet til attføringsopplegget. De ytes bare i forbindelse med gjennomføringen av yrkesrettede tiltak og ikke i ventetid. Satsene fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak i Stortinget. For enkelte stønader er det adgang til å kompensere ekstra store utgifter som medlemmet har for eksempel på grunn av funksjonshemming.

I tillegg til den kompensasjon stønadene gir i form av å dekke faktiske merutgifter, kan det ytes stønad til dekning av husholdsutgifter. Denne stønaden er basert på en «levekostnadsfaktor» som skal dekke medlemmets og eventuelt familiemedlemmers utgifter til daglig underhold, dog ikke boutgifter.

Mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger har krav på et halvt særfradrag i skattelikningen. Ytelsene er ikke pensjonsgivende. Det betales trygdeavgift etter lav sats av ytelsene etter samme regler som for alders- og uførepensjonister, 3 pst.

Både rehabiliterings- og attføringspenger beregnes etter samme regler som uførepensjon, jf. henholdsvis folketrygdloven §§ 10-9 og 11-9. Ytelsene består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelle forsørgingstillegg. Det ytes ikke særtillegg til rehabiliterings- eller attføringspenger.

Rehabiliterings- og attføringspenger beregnes etter samme regler. De to ytelsene har dermed samme kompensasjonsgrad i forhold til inntekt som yrkesaktiv. Fordi inntekten tilbake i tid og stipulert framtidig inntekt legges til grunn, vil stønadsnivået være avhengig av stønadsmottakers alder, av antall år i innteksgivende arbeid og antall år fram mot pensjonsalder. Personer med samme inntekt på det tidspunkt de falt ut av arbeid, vil med disse regler kunne få ulikt stønadsnivå. I praksis vil kompensasjonsgraden i forhold til tidligere inntekt utgjøre om lag 55-60 pst. før skatt for en gjennomsnittsinntekt. Det er jevn kompensasjonsgrad gjennom hele stønadsperioden. For personer som hever attføringspenger, kan det i forbindelse med gjennomføringen av tiltak ytes attføringsstønader.

Stønadsmottakere som forsørger ektefelle og/eller barn under 18 år, kan etter dagens regler ha krav på forsørgingstillegg etter bestemmelsene for alders- og uførepensjonister. Forsørgingstillegget består av et ektefelletillegg og et barnetillegg, jf. §§ 3-24 til 3-26.

Personer som ikke har opparbeidet rett til tilleggspensjon eller fyller vilkårene for garantert minste tilleggspensjon, får grunnpensjon. Grunnpensjonens størrelse avhenger av trygdetiden. Full grunnpensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid og utgjør 100 pst. av grunnbeløpet. (1 G = 45 370 kroner).

Personer som er født uføre eller som har blitt uføre i ung alder, er garantert en minste tilleggspensjon. Garantiordningene sikrer at fødte og unge uføre får pensjonsytelse utover minstepensjon. Garantiordningene gir dem på denne måten kompensasjon for at tidlig uførhet har hindret dem i å tjene opp tilleggspensjon i folketrygden. Garantert minste tilleggspensjon utbetales fra fylte 20 år. Samlet ytelse utgjør om lag 110 000 kroner pr. år. For å gi unge uføre større muligheter til å forsøke seg i arbeidslivet uten risiko for å miste retten til den garanterte tilleggspensjonen, er rettighetene i behold dersom det er klart dokumentert at de medisinske vilkårene var oppfylt før fylte 26 år og kravet settes frem før fylte 36 år.

Det skal ytes hele rehabiliteringspenger hvis medlemmet har tapt hele sin arbeidsevne. Hvis medlemmet har tapt en del av sin arbeidsevne, skal det ytes graderte rehabiliteringspenger. Ytelsens størrelse skal svare til den del av arbeidsevnen som er tapt.

Det foreslås ingen endringer i reglene for gradering av rehabiliteringspenger. De vil derfor ikke behandles i forslagsdelen i proposisjonen.

Dersom et medlem har tapt en bestemt del av sin inntektsevne, ytes graderte attføringspenger i forhold til tapt inntektsevne, jf. folketrygdloven § 11-10 andre ledd. Det er et vilkår at inntektsevnen, på grunn av sykdom, skade eller lyte, er redusert med minst halvparten, jf. folketrygdloven § 11-8 første ledd. For personer med yrkesskade ytes attføringspenger ved uføregrader ned til 30 pst., jf. folketrygdloven § 11-17.

For å vurdere hvordan graderingen skal skje, må inntektsevnen vurderes i forhold til inntektsmulighetene før og etter at sykdommen/skaden eller lytet inntraff. Forskrift 5. mai 1997 nr. 0428 om gradering av attføringspenger fastsetter dette prinsippet.

Skjer det en vesentlig endring i inntektsevnen i løpet av attføringsperioden, skal inntektsevnen fastsettes på ny. Inntekt under 1890 kroner pr. måned (den såkalte friinntekten på 0,5 G pr. år:12) anses imidlertid ikke som en endring vesentlig nok til å føre til slik ny fastsetting. Varierer inntekten, kan en i denne vurderingen se den i gjennomsnitt i løpet av en tre måneders periode.

Utgangspunktet for retten til attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 er at medlemmet gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak. Loven har ingen direkte regulering av hva som skjer i tilfeller hvor det yrkesrettede attføringstiltaket ikke lar seg gjennomføre, av akseptable eller uakseptable grunner. Retten til attføringsytelser ved midlertidige avbrudd er et stykke på vei regulert i § 11-8 andre ledd. Denne bestemmelsen regulerer imidlertid tilfellene hvor det gis rett til attføringspenger i ventetid før tiltak settes i verk, i ventetid under attføringen og i ventetid etter avsluttet attføring.

Når det skjer avbrudd mens attføringsløpet pågår, har loven ikke uttrykkelige bestemmelser om retten til ytelser. Det har utviklet seg en praksis på dette området i form av konkrete vurderinger ved arbeidskontorene om ytelsene skal stanses eller ikke. Denne praksis aksepterer visse avbrudd i attføringen uten at ytelsene stanses. Det er et grunnkrav at avbruddet ikke må forlenge den planlagte attføringsperioden.

For de som mottar attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid, gjelder andre og strengere bestemmelser. Dette er personer som har avsluttet selve attføringen, og hvor forskrift 20. september 1994 nr. 0898 om attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid setter som krav at vedkommende må være reell arbeidssøker. For å oppfylle kravene til å være reell arbeidssøker vises til de bestemmelser som gjelder dagpengemottakere i folketrygdloven kapittel 4. I disse tilfellene kan også kortvarige avbrudd føre til stans i attføringspengene på lik linje med dagpengemottakere. Det foreslås enkelte tekniske endringer på dette punktet.

Endelig finnes hjemmel for stans av attførings­ytelser i de helt spesielle tilfeller hvor vilkårene i folketrygdloven §§ 21-7 om feilaktige opplysninger og 21-8 om skjødesløshet med egen helse kan være overtrådt.

Behandlingen av søknader om yrkesrettet attføring, innvilgelse, anvisning, utbetaling og oppfølgning av den enkelte bygger i dag på en arbeidsdeling mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsdelingen ble fastsatt som følge av attføringsreformen som trådte i kraft 1. januar 1994, og bygger på forslag i Ot.prp. nr. 58 (1992-93) om lov om endringer i lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover (Yrkesrettet attføring).

Arbeidskontoret har plikt til å behandle saken dersom trygdekontoret er kommet til at vilkårene om nedsatt arbeidsevne etter folketrygdloven § 11-5 (de medisinske vilkår) er oppfylt. For å sikre medlemmet økonomisk i denne overgangen mellom etatene, ytes rehabiliteringspenger i en begrenset periode etter § 10-8 tredje ledd fram til arbeidskontoret har fattet vedtak om attføring etter kapittel 11.

Både rehabiliteringspenger og attføringspenger beregnes og utbetales av trygdeetaten. Attføringspengene anvises likevel av arbeidsmarkedsetaten som har oppfølgingsansvaret når vedkommende gjennomgår attføring og på denne måte fyller hovedvilkåret for rett til attføringspenger. Attføringsstønadene beregnes av arbeidsmarkedsetaten og anvises av denne etat for utbetaling gjennom trygdeetaten. Etatene har utfyllende rutiner som beskriver hele saksgangen og klargjør på hvert punkt hvem som har ansvaret for de ulike deler angående innhenting av informasjon, vurdering, vedtak, beregning/korrigering, anvisninger og stans av ytelsene. Disse rutinene er nedfelt i et felles samarbeidsrundskriv for etatene.

Når saken er overført fra trygdekontoret til arbeidskontoret, har arbeidsmarkedsetaten oppfølgingsansvaret for den yrkeshemmede og budsjettansvaret for attføringsytelsene etter kapittel 11. Den etat som har budsjettansvaret, er dermed også ansvarlig for å sørge for innhenting av opplysninger om og endringer i beregningsgrunnlaget for attføringspengene. Denne etaten skal også fatte vedtak om tilståelse av ytelsen og behandle klager/anker på det aktuelle vedtaket.

Ved behov for ny beregning oversendes opplysningene om de endrede forholdene til trygdekontoret. Trygdekontoret foretar den nye beregningen og sender den til arbeidskontoret. Arbeidskontoret fatter nytt vedtak med endret beløp, som anvises trygdekontoret til utbetaling.

Attføringsstønadene har en annen arbeidsdeling. Arbeidskontoret vurderer retten til slike ytelser, beregner og fatter vedtak og anviser tilståtte ytelser. Utbetalingen foretas imidlertid av trygdekontoret.

Ved endringer i grunnlaget for ytelsene, utbetaler trygdekontoret endret ytelse etter arbeidskontorets anvisning.

Komiteen tar dette til etterretning.