Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at spørsmålet om diskriminering av funksjonshemmede ved ansettelse skal omfattes av arbeidsmiljøloven § 55 A har vært tatt opp tidligere.

Komiteen viser til behandlingen av spørsmålet om innlemmelse av funksjonshemming i arbeidsmiljølovens § 55 A i Innst. O. nr. 27 (1997-1998). Ved denne behandlingen forutsatte alle partiene at det skulle foretas en grundig vurdering av dette spørsmålet. Komiteen konstaterer at en slik gjennomgang ikke er gjennomført, men at Manneråkerutvalget, som skal se på funksjonshemmedes rettigheter i en større sammenheng, er nedsatt. Utvalget skal avgi innstilling 1. oktober 2000.

Komiteen viser til at i Innst. S. nr. 114 (1997-1998) og Innst. O. nr. 24 (1997-1998) ba henholdsvis sosialkomiteen og kommunalkomiteens flertall (Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) om at det bør utredes nærmere om et forbud mot diskriminering skal tas inn i § 55 A i arbeidsmiljøloven, og om det var grunn til å vurdere andre tiltak for å lette funksjonshemmedes forhold på arbeidsmarkedet, bl.a. om § 13 i loven bør endres og om ordningene med økonomisk støtte til bedrifter som tilpasser arbeidsplasser til funksjonshemmede er gode nok.

I St.meld. nr. 8 (1998-1999) kapittel 6 er det utarbeidet en «handlingsplan for auka yrkesaktivitet blant funksjonshemma». Planen omhandler en rekke tiltak og forslag uten at forholdet til arbeidsmiljøloven §§ 13 og 55 A er tatt opp.

Komiteen viser til at det går for sakte når det gjelder å få en positiv utvikling i økt yrkesdeltakelse for funksjonshemmede.

Komiteen mener at oppfølgingen av Innst. O. nr. 27 (1997-1998) har tatt for lang tid, og at det nå er grunnlag for å få fortgang i arbeidet for å integrere funksjonshemming i § 55 A. Komiteen vil prinsipielt slutte seg til at en innlemming skal skje, men mener det må foretas en nærmere juridisk gjennomarbeiding av rammene for en slik innlemming, bl.a. i forhold til på hvilket grunnlag lovlig forskjellsbehandling ved ansettelse kan skje, ut fra at en funksjonshemming i enkelte tilfeller kan påvirke muligheten til å fylle en jobb. Komiteen mener det er av avgjørende betydning for å få et godt lovverk at det foreligger et lovmessig forarbeid som gir arbeidsgivere og arbeidstakere retningslinjer for praktiseringen av loven.

Komiteen går derfor prinsipielt inn for at § 55 A annet ledd utvides til også å gjelde funksjonshemmede. Komiteen vil foreslå at forslaget til endring av § 55 A annet ledd oversendes Regjeringen for juridisk og annen faglig bearbeidelse, og at Regjeringen bes fremlegge odelstingsproposisjon med forslag om innlemming av funksjonshemming i arbeidsmiljølovens § 55 A innen utgangen av år 2000.

Komiteen vil vise til at det framgår av dokumentet at arbeidsgivere må betale en egenandel på 1/2 G for tilskudd til hjelpemidler til tilrettelegging for utføring av arbeid av en funksjonshemmet. Komiteen vil presisere at i tilfeller hvor hjelpemidler eller ombygging av maskiner er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne begynne i arbeid eller et slikt behov påløper i løpet av de første seks månedene av et arbeidsforhold, dekkes utgiftene fullt ut av folketrygden.

Komiteen viser til at det er enkelte uheldige eksempler på at det tar for lang tid å få hjelpemidler på plass når den funksjonshemmede har fått arbeid. Komiteen ber derfor om at det iverksettes tiltak for bedre samhandling bl.a. mellom hjelpemiddelsentralene og arbeidsgiverne, slik at en får en raskere behandling av søknader om stønad til hjelpemidler for funksjonshemmede arbeidstakere.

Komiteen viser til at ordningen med stønad til dekning av utgifter til hjelpemidler m.v. for funksjonshemmede er lite brukt. Høringer med næringsorganisasjonene tyder også på at bedriftene har lite informasjon om hvor omfangsrik den reelle støtten er.

Komiteen ber Regjeringen styrke informasjonen til arbeidsgivere og de funksjonshemmede, slik at ordningene blir bedre kjent.

Komiteen viser til brev fra statsråd Odd Roger Enoksen datert 8. mars 2000 og brev fra statsråd Sylvia Brustad datert 28. april 2000. (Brevene er inntatt som vedlegg til innstillingen.) Her omtales både arbeidet til Manneråkutvalget og EUs forslag til en samlet pakke for gjennomføring av Amsterdamtraktatens artikkel 13, som fastsetter et generelt forbud mot diskriminering, herunder diskriminering av funksjonshemmede ved ansettelse og senere i arbeidslivet.

Komiteen viser til Innst. O. nr. 27 (1997-1998) og de ulike fraksjoners merknader når det gjelder omvendt bevisbyrde og erstatning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil ta stilling til spørsmålet om omvendt bevisbyrde og eventuell erstatning når Regjeringens utredning om dette foreligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. O. nr. 27 (1997-1998) vedrørende de foreslåtte endringer i § 55 A som regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 16 (1997-1998), jf Ot.prp. nr, 67 (1996-1997).

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sine merknader i Innst. O. nr. 27 (1997-1998) gikk bestemt imot at det skulle innføres såkalt omvendt bevisbyrde, opplysningsplikt og erstatningsplikt for arbeidsgiver i de tilfeller en arbeidssøkende mente seg diskriminert ved ansettelse på grunn av rase, hudfarge eller nasjonal og etnisk opprinnelse eller homofil legning og samlivsform.

Disse medlemmer var godt fornøyde med at dette ble avvist av et klart komitéflertall i Innst. O. nr. 27 (1997-1998).

Disse medlemmer er imidlertid av den klare mening at man ønsker å rangere hensynet til funksjonshemmede meget høyt. Funksjonshemmede skal ikke måtte oppleve den fornedrelse å bli diskriminert i arbeidslivet ut fra sin funksjonshemming. I mange tilfeller kan en funksjonshemmet person yte vel så god arbeidsinnsats som en hvilken som helst annen person. På denne bakgrunn er det naturlig at også funksjonshemmede innrømmes minst det samme vern mot diskriminering ved ansettelse som enkelte andre grupper har eller vil kunne få.

Disse medlemmer ser det er derfor som helt kurant å være med i flertallets merknader i denne sak.

Komiteens medlemmer fraHøyre vil understreke at disse medlemmer i Innst. O. nr. 27 (1997-1998) gikk imot omvendt bevisbyrde og erstatningsansvar. Disse medlemmers tilslutning til at funksjonshemming skal innlemmes i § 55 A annet ledd innebærer ikke at holdningen til omvendt bevisbyrde er endret.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig åetablere et system som setter etiske grenser og som innfører mekanismer som medfører plikt for arbeidsgiver å gi en saklig begrunnelse for tilsettingen, og med et erstatningsansvar om loven blir brutt. Dette medlem vil peke på at innføring av omvendt bevisbyrde og erstatningsansvar i § 55 A, vil ha stor betydning for at loven skal virke etter sin hensikt. Uten slike virkemiddel blir lovforslaget kun en holdningskampanje. Dette medlem vil derfor fremme forslag om omvendt bevisbyrde og innføring av adgang til erstatning når Regjeringen kommer tilbake med proposisjonen.

Dette medlem vil også peke på arbeidsgivers ekstrautgift på inntil 1/2 G, til hjelpemidler for å tilrettelegge for utgifter til hjelpemiddel til funksjonshemmede i arbeid. Dette følger av arbeidsmiljølovens § 13, og retningslinjer som følger av denne. Dette er en konkurransehindring funksjonshemmede er påført. Dette medlem vil vise til at det i årene som kommer, vil være et økende behov for arbeidskraft, og det er derfor viktig at det blir gjort noe for å få flere i arbeid. Dette medlem vil også vise til behandlingen av Utjamningsmeldinga som pågår nå, der ulike tiltak er nevnt for å få flere funksjonshemmede i arbeid, men ikke dette konkrete tiltaket. Mange av høringsinstansene har vært opptatt av å få fjernet denne egenandelen. Dette medlem vil fremme forslag om dette i forbindelse med behandlingen av Utjamningsmeldinga.